Kystkultur

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
«Mina Testmann» av Christiansund, 1815.

Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten.

Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.

Lille Julaften 1969 fant oljeselskapet Phillips olje i en brønn på det feltet som senere fikk navnet Ekofisk. Ekofisk viste seg å være et av verdens største oljefelt til havs. Senere har funnene kommet som perler på en snor. Mange arbeidsplasser ble skapt i kjølvannet av disse funnene og skapes fortsatt selv om det antas at vi har passert "peak oil". De fleste store oljeselskapene som opererer på norsk sokkel har kontor/fasiliteter i Stavanger, men mye av industrien i hele landet spisser produktene sine mot oljemarkedet.

Vekselbruk har alltid vært nødvendig eller ønskelig langs norskekysten. Fiskerbonden er et kjent begrep. Oftest var kvinnfolka hjemme og passa unger og husdyr mens far og de eldste sønnene fór til sjøs. Gårdsdrift før industrialiseringa var tungt, men fisket er sesongarbeid. Far var nok med i pløying og onn.