 Siggeruds gate på Gjøvik. Anton Evensen Siggerud (født 1845 i Eidsvoll, død 30. oktober 1899 på Gjøvik) var stasjonsmester på jernbanens brygge på Gjøvik. I bydelen Bakken i Gjøvik ligger Siggeruds gate, en villagate som strekker seg over to kvartaler, sørover fra Hunnsvegen til Bassengvegen. Noen har kanskje spurt seg: «Hvem var denne Siggerud?»
Sommeren 2000 kom det inn til Opplandsarkivets avdeling i Gjøvik ei kasse med arkivsaker, usedvanlig skitten og støvete var den. Under restaureringsarbeider var den funnet på loftet i Haugomgården, Hunnsvegen 3. Da det meste av støvet var fjernet, viste det seg at kassa antagelig hadde stått på loftet i omtrent hundre år. Da vi på arkivet leste noen av papirene, viste det seg etterhvert at innholdet kunne fortelle noe om hvem Siggerud på gateskiltet var. Les mer …
Agnes Lie (født 11. september 1852 i Ullensaker, død 12. desember 1915 på Eidsvoll) ble valgt inn som første kvinne i kommunestyret i Eidsvoll kommune for Venstre. Hun ble valgt inn i 1901, det første året kvinner hadde stemmerett ved kommunevalg. Agnes Lie ble født i Ullensaker som datter av lensmann, gårdbruker og selveier Poul Lie og kona Fredrikke C. M. M. Lie.
Hele sitt voksne liv drev Agnes Lie gården Vegamot på Eidsvoll. I folketellingen for 1900 er hun oppført som gårdbruker, som «lever delvis av formuen». Hun er husmor på Vegamot, ugift. Sammen med Agnes på Vegamot bodde, i tillegg til kokke, stuepike, budeie og gårdsgutt, postmester Ellen Schiøtz, ifølge folketellingene for 1900 og 1910. Ellen Schiøtz stilte for øvrig som kandidat på den konservative valglisten i 1901, og ble innvalgt som suppleant (vara) til herredsstyret. Les mer …
Venjerbakken er en gard i Eidsvoll kommune, ca. 1 km øst for Eidsvoll verk, like nord for Bøn. En egen artikkel om navnegarden Venjer gjør rede for betydningen og de varierende skrivemåtene av forleddet «Venjer» i stedsnavnet. Dagens eiere skriver Vengerbakken.
I Johan A. Vengers tid som bruker 1873-1917 ble garden drevet opp til å bli en av de største og beste gardene i bygda. Stortingsmann og statsråd Anders Venger var eier og bruker 1917-1935. Barnebarnet Amund Venger (1943-2013), statssekretær og generalsekretær i Norges Bondelag, var bruker fram til 1990. Venjerbakken er i dag en korngard på ca. 490 dekar åkerjord pluss en del mark og ca. 600 dekar skog. Les mer …
 Eidsvollsbygningen. Foto: Kjetil Bjørnsrud (2005) Eidsvollsbygningen er bygningen Riksforsamlingen var samlet i under arbeidet med Grunnloven i 1814. Den står på Eidsvoll Verk, og ble reist omkring 1770. Den opprinnelige bygningen var det som i dag er den østre halvdelen. Rundt 1800 fikk den sitt nåværende utseende da Carsten Anker bygget den ut og tok den i bruk som verkseierbolig på Eidsvoll Jernverk. Samlet gulvareal er på mer enn 2000 kvadratmeter.
Det opprinnelige inventaret ble solgt da Anker gikk konkurs i 1823. Noe av det har siden kommet tilbake gjennom kjøp og gaver, men det meste av det som står i bygningen i dag er periodemøbler som er kjøpt fra andre steder. Les mer …
 Feiring kirke, innvia i 1875. Kirka er den tredje på denne tomta. er ei bygd og et kirkesogn i Eidsvoll kommune på Romerike, lengst nordøst i Viken fylke. Bygda med ca. 900 innbyggere (2012) utgjør den sørlige delen av Mjøsas vestside og ligger mellom Hurdal i vest, Minnesund i sør og Østre Toten i nord. Mesteparten av bosetningen ligger i den bratte lia langs fylkesveg 33 ( Feiringvegen). En stor del av mjøsskråningen er oppdyrka, og i 2010-åra brukes arealene mest til grasproduksjon. Omtrent midt i Feiring, i Kirkebygda, ligger et lite sentrum med forretninger, skole, kirke og videregående skole. Feiringåsen, som går opp til 700 moh., består av skog og beiteområder. Feiring kommune var fra 1870 til 1964 egen kommune, men har sia tilhørt Eidsvoll. Kommunen hadde et flatemål på 102,45 km². Les mer …
Riksforsamlingen, også kalt Eidsvollsforsamlingen etter møtestedet, besto av 112 representanter som mellom 10. april og 19. mai 1814 utarbeidet Grunnloven.
Forsamlingen hadde sine møter i Eidsvollsbygningen. Grunnloven ble vedtatt 16. mai. Dagen etter, den 17. mai 1814, ble loven underskrevet og datert, og forsamlingen valgte konge. 17. mai ble derfor seinere valgt til Norges nasjonaldag.
Debattene under riksforsamlingen skulle komme til å bli toneangivende for frontene i norsk politikk. Mange av de som der var samlet, var «vanlige» folk, og det var få erfarne politikere i tidens eller dagens forstand. Ordskiftene kunne derfor bli enda mer uforsonlige enn det vi er vant til fra dagens Storting. Gjennomsnittsalderen var også lav. De fleste representantene var under 45 år. Les mer …
| 
.jpg)
