Agnes Lie (født 11. september 1852 i Ullensaker, død 12. desember 1915 på Eidsvoll) ble valgt inn som første kvinne i kommunestyret i Eidsvoll kommune for Venstre. Hun ble valgt inn i 1901, det første året kvinner hadde stemmerett ved kommunevalg. Agnes Lie ble født i Ullensaker som datter av lensmann, gårdbruker og selveier Poul Lie og kona Fredrikke C. M. M. Lie.
Hele sitt voksne liv drev Agnes Lie gården Vegamot på Eidsvoll. I folketellingen for 1900 er hun oppført som gårdbruker, som «lever delvis av formuen». Hun er husmor på Vegamot, ugift. Sammen med Agnes på Vegamot bodde, i tillegg til kokke, stuepike, budeie og gårdsgutt, postmester Ellen Schiøtz, ifølge folketellingene for 1900 og 1910. Ellen Schiøtz stilte for øvrig som kandidat på den konservative valglisten i 1901, og ble innvalgt som suppleant (vara) til herredsstyret. Les mer …
 Asgaut Steinnes, foto fra ca. 1935. Foto: Ukjent/Digitalt Museum/Oslo Museum (født 11. oktober 1892 på Klepp i Rogaland, død 7. juli 1973) var arkivmann og historiker. Han var riksarkivar mellom 1933 og 1960. Asgaut Steinnes var sønn av bonde, lærer og kirkesanger Eirik Asgautsson Steinnes (1863–1910) og Sofie Marie Seland (1865–1939), og ble gift i 1917 i Asker med Gudrun Mauland (1894–1977). Han var far til blant andre motstandskvinna Sigrid Steinnes Løkse (1918–2008) og statsviteren Eirik Steinnes (1921-2000).Som Steinnes' hovedverk som historiker regnes Gamal skatteskipnad i Noreg i to bind (1930–33). Et annet sentralt arbeid er Mål, vekt og verderekning i Noreg i millomalderen og ei tid etter, fra 1936. Hans siste utgivelse var Styrings- og rettsskipnad i Sørvest-Noreg i mellomalderen (utgitt i 1974, etter hans død). Les mer …
 Eidsvoll folkehøgskole var Arnstein Arnebergs første sjølstendige byggeoppgave. Foto: 1908-18 (Akershusbasen) var i virksomhet fra 1908 til 1918. Den ble etablert på Vilberg i Eidsvoll kommune, vel halvannen kilometer fra Eidsvoll stasjon. Skolen ble i samtid og ettertid, og i de forskjelligste miljøer, vurdert som et meget vellykket tiltak. Det ble både et lokalt sosialt samlingspunkt og et kultursentrum for store deler av det sentrale Østlandet. Lærerstaben telte en rekke (seinere) landskjente personer. Skolebygningen, som var nybygd for formålet, var tegnet av Arnstein Arneberg. Bygningen huset fra 1922 Eidsvoll landsgymnas.Skolen kom i gang som følge av at Stortinget i 1907 bevilget støttebidrag til en ønsket «Østlandets videregående folkehøgskole», og mange kommuner viste sterk interesse for å bli vertskommune for denne nydannelsen. Den fremste pådriver for å få skolen etablert på Eidsvoll, var Jon Sørensen, som var bestyrer for Akershus amtsskole. Den ambulerende amtsskolen hadde hatt tilhold i Eidsvoll i de nest foregående to åra (1906-1908). Det lyktes å få myndighetene til å støtte Sørensens planer på Eidsvoll. Han ble da eier av og bestyrer for den nye folkehøgskolen. Hans kone, danskfødte Agnes Winding Sørensen, var husmor for internatet og underviste i husstell og annet. Les mer …
Johan Fredrik Voss (fødd i Haus ved Bergen 29. juli 1883, død 18. august 1966) var skulemann og nynorskforkjempar. Han var ein sentral person for målrørsla i akademiske krinsar, mellom anna som leiar i Studentmållaget og hovudmann bak Pønskarlaget ved Universitetet i Kristiania. Yrkesgjerninga og samfunnsinnsatsen hans kom særskilt landsgymnasa til gode. Landsgymnas var ei viktig fanesak for målfolket. Voss starta på privat basis det fyrste av desse i Volda. Han var sidan lektor ved Voss offentlege landsgymnas og rektor ved Eidsvoll offentlege landsgymnas. Som rektor på Eidsvoll 1922-1945 var han ein dugande skuleleiar, men også omstridd. Det siste hang både saman med hans kompromisslause standpunkt i målsaka og med hans politiske haldningar. Under krigen gjekk han inn i NS og hadde fleire viktige verv særleg lokalt, men også i fylket og til dels i kulturpolitikken på nasjonal basis. Han vart avsett som rektor i 1945 og dømt for landssvik. Les mer …
Venjerbakken er en gard i Eidsvoll kommune, ca. 1 km øst for Eidsvoll verk, like nord for Bøn. En egen artikkel om navnegarden Venjer gjør rede for betydningen og de varierende skrivemåtene av forleddet «Venjer» i stedsnavnet. Dagens eiere skriver Vengerbakken.
I Johan A. Vengers tid som bruker 1873-1917 ble garden drevet opp til å bli en av de største og beste gardene i bygda. Stortingsmann og statsråd Anders Venger var eier og bruker 1917-1935. Barnebarnet Amund Venger (1943-2013), statssekretær og generalsekretær i Norges Bondelag, var bruker fram til 1990. Venjerbakken er i dag en korngard på ca. 490 dekar åkerjord pluss en del mark og ca. 600 dekar skog. Les mer …
 Eidsvollsbygningen før restaureringen som fant sted fram mot grunnlovsjubileet i 2014. Foto: Kjetil Bjørnsrud (2005) Eidsvollsbygningen er bygningen Riksforsamlingen var samlet i under arbeidet med Grunnloven i 1814. Den står på Eidsvoll Verk, og ble reist omkring 1770. Den opprinnelige bygningen var det som i dag er den østre halvdelen. Rundt 1800 fikk den sitt nåværende utseende da Carsten Anker bygget den ut og tok den i bruk som verkseierbolig på Eidsvoll Jernverk. Samlet gulvareal er på mer enn 2000 kvadratmeter.
Det opprinnelige inventaret ble solgt da Anker gikk konkurs i 1823. Noe av det har siden kommet tilbake gjennom kjøp og gaver, men det meste av det som står i bygningen i dag er periodemøbler som er kjøpt fra andre steder. Les mer … | 
