Forside:Eidsvoll kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås

Om Eidsvoll kommune
0237 Eidsvoll komm.png
Eidsvoll er en kommune på Øvre Romerike i Viken fylke, før 1. januar 2020 i Akershus. Administrasjonssenteret er Eidsvoll, som også kalles Sundet. Det største tettstedet i Eidsvoll er Råholt.

Kommunen grenser til Østre Toten og Stange i nord, Nord-Odal i øst, Nes i sørøst, Ullensaker i sør og Nannestad og Hurdal i vest. Eidsvoll fikk sine nåværende grenser i 1964, da Feiring ble innlemma i kommunen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Skibladner på Mjøsa.
Foto: Mahlum
(2006)
«Skibladner» er verdens eldste hjuldamper i bruk, bygget 1854–1856 ved Motala verft i Sverige. Den går på Norges største innsjø, Mjøsa. Båten ligger på Gjøvik, men har i tillegg stoppesteder på Lillehammer, Moelv, Kapp, Nes på Hedmarken, Hamar og Minnesund.   Les mer …

Johan Fredrik Voss
Johan Fredrik Voss (fødd i Haus ved Bergen 29. juli 1883, død i 1966) var skulemann og nynorskforkjempar. Han var ein sentral person for målrørsla i akademiske krinsar, mellom anna som leiar i Studentmållaget og hovudmann bak Pønskarlaget ved Universitetet i Kristiania. Yrkesgjerninga og samfunnsinnsatsen hans kom særskilt landsgymnasa til gode. Landsgymnas var ei viktig fanesak for målfolket. Voss starta på privat basis det fyrste av desse i Volda. Han var sidan lektor ved Voss offentlege landsgymnas og rektor ved Eidsvoll offentlege landsgymnas. Som rektor på Eidsvoll 1922-1945 var han ein dugande skuleleiar, men også omstridd. Det siste hang både saman med hans kompromisslause standpunkt i målsaka og med hans politiske haldningar. Under krigen gjekk han inn i NS og hadde fleire viktige verv særleg lokalt, men også i fylket og til dels i kulturpolitikken på nasjonal basis. Han vart avsett som rektor i 1945 og dømt for landssvik.   Les mer …

Jon Sørensen og familien.
Foto: 1910-åra (Akershusmuseet/Digitalt Museum)
Jon Sørensen (fødd i Sandnes 23. august 1868, død i Ullensaker 1936) var lærar, fylkesskule- og folkehøgskulemann. Han var det ein kan kalle ein skuleentreprenør, ein av dei nokså mange i samtida som grunnla og leia privatskular på idealistisk grunnlag. Mange av dei gjorde seg også sterkt gjeldande innan det offentlege skulesystemet, og det gjeld i høg grad Jon Sørensen. Det meste av yrkeskarrieren sin hadde han på Romerike, og mest kjend er han som eigar og styrar av Eidsvoll folkehøgskole 1908-1918. Dette vart i samtid og ettertid vurdert som eit særs vellykka tiltak. Men eit samanfall av familiekrise og dyrtid under fyrste verdskrigen, gjorde at Sørensen gav opp prosjektet og la ned skulen. Han gjekk deretter igjen over i det offentlege skuleverket.   Les mer …

Steinar Imsen (født 3. april 1944Eidsvoll), dr. philos., professor i historie ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Imsen er en av redaktørene og hovedbidragsyterne til Norsk historisk leksikon. Etter examen artium i 1963 tok Imsen høyere klaverpedagogisk eksamen ved Oslo Musikkonservatorium i 1967. Han avla embetseksamen med historie hovedfag ved Universitetet i Oslo i 1970. I perioden 1970-1974 var han vitenskapelig assistent og vitenskapelig konsulent ved Norsk lokalhistorisk institutt, og arbeidet med Norsk historisk leksikon ble da en av hovedoppgavene hans der. Fra 1974 har Imsen vært knyttet til Norges lærerhøgskole/UNiT/NTNU i Trondheim, som universitetslektor, førsteamanuensis og fra 1992 som professor.   Les mer …

Eidsvollsbygningen.
Foto: Kjetil Bjørnsrud (2005)

Eidsvollsbygningen er bygningen Riksforsamlingen var samlet i under arbeidet med Grunnloven i 1814. Den står på Eidsvoll Verk, og ble reist omkring 1770. Den opprinnelige bygningen var det som i dag er den østre halvdelen. Rundt 1800 fikk den sitt nåværende utseende da Carsten Anker bygget den ut og tok den i bruk som verkseierbolig på Eidsvoll Jernverk. Samlet gulvareal er på mer enn 2000 kvadratmeter.

Det opprinnelige inventaret ble solgt da Anker gikk konkurs i 1823. Noe av det har siden kommet tilbake gjennom kjøp og gaver, men det meste av det som står i bygningen i dag er periodemøbler som er kjøpt fra andre steder.   Les mer …

Fulgarssbu fra Nesgarn på Frilset. Ble trolig brukt som kornmagasin.

Eidsvoll bygdetun ligger på Hammerstad i Eidsvoll. Bygdetunet viser et bygdesamfunn fra 1700- og 1800-tallet. Eidsvoll bygdetun ble etablert av Eidsvoll museumslag i 1950 og overdratt til Eidsvoll kommune i 1970. Eidsvoll bygdetun er er en del av Eidsvoll museum som også omfatter Feiring jernverk og okkupasjonsmuseet.

  Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Eidsvoll kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Eidsvoll kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Vorma
ingen underkategorier
 
Andre artikler