Venjerbakken (Eidsvoll)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Venjerbakken
Venjerbakken.jpg
Venjerbakken i 1920-åra
Alt. navn: Vengerbakken, Vinjarbakken,Venjarbakken,
Først nevnt: Opprettet av flere tidligere bruk ca 1845
Sted: Eidsvoll hovedsokn, grenda Venjer-Bøn
Kommune: Eidsvoll
Fylke: Viken
Gnr.: 142
Bnr: 1 og 5


Venjerbakken er en gard i Eidsvoll kommune, ca. 1 km øst for Eidsvoll verk, like nord for Bøn. En egen artikkel om navnegarden Venjer gjør rede for betydningen og de varierende skrivemåtene av forleddet «Venjer» i stedsnavnet. Dagens eiere skriver Vengerbakken.

I Johan A. Vengers tid som bruker 1873-1917 ble garden drevet opp til å bli en av de største og beste gardene i bygda. Stortingsmann og statsråd Anders Venger var eier og bruker 1917-1935. Barnebarnet Amund Venger (1943-2013), statssekretær og generalsekretær i Norges Bondelag, var bruker fram til 1990. Venjerbakken er i dag en korngard på ca. 490 dekar åkerjord pluss en del mark og ca. 600 dekar skog.

Historie

Venjerbakken ble opprinnelig dannet i 1845, ved at Gudmund Olsen på Sørbakken av Venjer vestre fikk kjøpt 2/3 av Nordbakken og slo sammen de to bruka til ett større. Garden ble seinere også utvida med andre eiendommer som ble lagt til. Mens Venger vestre i matrikkelen 1838 bestod av to bruk (løpenummer 368 og 369), var garden i matrikkelen 1886 betegnet som «Venjer vestre og østre med Dalen østre og Ludvigsplass». Den nye samlede bruksenheten fikk gardsnummer 142 bruksnummer 1. Men garden var da sammensatt av et konglomerat av tidligere separate enheter, hele sju tidligere løpenummer i matrikkelen (368a, 369a, 363, 331d, 331e, 332a og 348).

I den neste trykte utgaven av matrikkelen fra 1903 er det offisielle navnet blitt Venjerbakken, et navn som da sikkert lenge hadde vært brukt i dagligtalen, kanskje like siden Sørbakken og Nordbakken var blitt slått i hop.

På det tidspunktet Gudmund på Sørbakken kjøpte Nordbakken i 1845, var hans eget bruk Sørbakken fremdeles bygselsgods (benefisert gods). Men to år seinere kjøpte Gudmund garden av Opplysningsvesenets fond, og hele garden var da sjøleie. Brukeren på Nordbakken, Ola Kristensen, hadde gjort tilsvarende for Nordbakken før han solgte videre til Gudmund. På samme tid (1846 eller 1847) bygde Gudmund et nytt, stort våningshus, som fremdeles er i bruk.

Brukere

  • 1845-1873: Gudmund Olsen (født 1811) og enka Berthe Marie Olsdt. (født 1820).
  • 1873-1917: Johan Amundsen Venger fra Østgarden Venjer (1846-1921). Han hadde tidligere drevet halve Øgarn Tønsåk (Tønsager). Venjerbakken ble i Johan Amundsens brukertid betydelig utvidet og forbedret, blant annet gjennom kjøp av en skogteig på ca. 400 mål i Feiring. Han fornyet også bygningsmassen på gården. Johan A. Venger var aktiv i kommunalt styre og stell.
  • 1917-1935: Anders Venger (1872-1935), sønn av foregående bruker. Han var stortingsmann og statsråd. Han hadde tidligere vært forvalter for Eidsvoll verks svære gardsbruk, og fremdeles i 10 år etter at han ble gardbruker på Venjerbakken, var han forvalter av en annen av kammerherre Haaken L. Mathiesens virksomheter, Berger bruk.
  • 1935-1973: Hans Venger, sønn av foregående bruker
  • 1973-1990: Amund Venger, sønn av foregående bruker. Amund Venger har bl.a. vært politiker (Senterpartiet), statssekretær og generalsekretær i Norges Bondelag. I hans tid ble det slutt på husdyrholdet (1984), og driften ble basert på kornproduksjon alene.
  • 1990-: Anders Venger, sønn av foregående bruker.

Husholdsstørrelse, drift og bygninger

Folketellingen 1865 viser et hushold på i alt 10 personer. Det var brukerparet med tre voksne, hjemmeværende barn, ei føderådskone (den tidligere gardkona, Gudmunds mor eller stemor), en losjerende (?) dyrlege, to tjenestejenter og en dreng. Besetningen i stall og fjøs bestod av 4 hester, 16 kyr, 14 sauer og 3 griser. Den dominerende avlingstypene var havre og poteter.

Folketellingen 1875. På dette tidspunktet bestod husholdet av sju personer: gardbrukerparet med sin tre år gamle sønn Anders, to tjenestejenter og to tjenestegutter.

Folketellingen 1900. Nå var familien blitt større, med tre voksne barn som hjalp til på garden og i huset, og to mindreårige. Det var da bruk for bare to leide tjenestefolk, dvs. ei budeie og en dreng. Det bodde også en «telefonistinde» på garden. Telefonsentralen var muligens plassert på garden. Iallfall var det to losjerende telefondamer der også ved neste folketelling i 1910.

Folketellingen 1910. På dette tidspunktet var Johan Amundsen blitt enkemann. Han hadde da sin eldste datter som husbestyrerinne, og tre andre voksne døtre som hjelpte til i huset. Det var to mannlige gardsarbeidere og ei budeie på garden.

1941: I Norske gardsbruk (1941) oppgis det et husdyrhold på 9 hester, 75 storfe, 40 griser og 100 fjørfe. Innmarka var på 400 dekar og det var 600 dekar skog. Bebyggelsen bestod av våningshuset frå 1846, en flere ganger påbygd låve opprinnelig frå 1880, og det var stabbur, vognskur og drengestue.

1961. I bygdeboka som kom ut dette året er følgende data oppgitt: 3 hester, 40 kyr og 20 ungdyr, 8-10 grisepurker og 100 høner. Dyrka innmark var 500 dekar, av dette 150 dekar kulturbeite. Det ble dyrka havre og bygg, mest av det siste, samt poteter. Det var en havnehage på 40 dekar og tilkjøpt skog på 400 dekar i Feiring. Om lag 15 personer som hadde tilhold på garden alt i alt.

Husmannsplasser

På 1800-tallet var det en husmannsplass som ble kalt Nesfossen under Venjerbakken. Da bygdeboka kom ut i 1961, stod ennå husa der, og «ble brukt til gardsfolk» (arbeidsfolk på garden?).[1] Ellers har det i følge samme bygdeboka ikke vært mer enn en plass under noen av Venjer-gardene etter 1900, med unntak av Brenna under Søgarden. Ingen av plassene som er omtalt under Vestre Venjer kan knyttes særskilt til Venjerbakken.

Kilder og litteratur

Referanser

  1. Kirkeby, B. 1961 side 58.