Asper-diplomet. Foto: Riksarkivet Asper-diplomet er ei vanleg nemning på det eldste dokumentet i Riksarkivet som er skrive på norsk (gamalnorsk), og også det eldste norske kongebrevet som er bevart i original. Brevet er udatert, men er utferda av kong Fillippus Simonsson, som regjerte på Austlandet i tidsrommet 1207–1217. Adressatane er innbyggjarane i Mossedal ( Hobøl). Asper er ein gard i Kråkstad, nabobygda til Hobøl. Det er ein tvist om rettar til denne garden som har utløyst kongebrevet. Enda så kort og knapt som det er, gjev Asper-diplomet opplysande glimt inn i heilt sentrale tema i norsk mellomalderhistorie. Les mer …
Maren Andersdatter. Bilde levert av Ivar Holmen. Maren Andersdatter forteller om sitt liv i Follo i Akershus i årene mellom 1827 og 1913.
Ca. 1915, to år etter at Maren Andersdatters død skrev barnebarnet Eugen Holmen ned det han husket av Marens fortellinger om livet sitt.
Maren levde under store deler av 1800-tallet, og opplevde en voldsom utvikling av samfunnet rundt seg. Dette gjaldt ikke minst den teknologiske utviklingen, hun opplevde blant utviklingen av jernbanen. Maren ble født 1827 på Kråkstad prestegård og døde så sent som i 1913.
Notatene gjengis slik Eugen skrev selv, men det er satt inn wiki-avsnitt for å bedre lesbarheten. Les mer …
Peder Lobben (født 10. mai 1858 i Modum, død 19. oktober 1954) var en anerkjent ingeniør og lærebokforfatter. I flere perioder bodde han i USA, men i 1914 flyttet han tilbake til Norge, der han kjøpte eiendommen Vestheim i daværende Kråkstad kommune. Vel hjemme igjen satte han i gang arbeidet med å etablere en brevskole etter forbilde av The International Correspondance School der han selv hadde tatt sin tekniske utdannelse. Peder Lobbens Tekniske Korrespondance-Skole ble startet i Kristiania i 1916. Skolen kunne tilby kurs i matematikk, fysikk, kjemi og elektronikk. Mange, både i Norge og i andre land, benyttet seg av denne brevskolen. I 1938 hadde skolen hatt rundt 16.000 elever. Les mer …
Vestre Greverud (før 1. januar 2020 gnr. 43, bnr. 1 i Oppegård) er en av de 17 gårdene som står i Oppegårds kommunevåpen.
Sammen med Østre Greverud stammer gården fra utskillelsen fra Sætre. For den felles historien, se Østre Greverud. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen da. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på 1500-tallet, kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter Svartedauen. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid hadde eier- og ansvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over Gjersjøen, fra Flåtestad til Kurud. Flåtestad ivaretok dette ansvaret på vegne av modergården fram til 1909, da Flåtestad med skogsområdene nordenfor, og plassen Holen, ble skilt ut som egen eiendom. Les mer …
Gjersjøen sett fra Hjulet ved Gamle Mossevei. Foto: Siri Johannessen (2008) Gjersjøen ( Gjerdissjor, Gerdassior, Gjer Søen, Gerdasør) er en innsjø i Nordre Follo kommune og stikker inn i Ås kommune lengst sør. Gjersjøen er på ca. 2,7 km² vannflate, og har ca. 72 km2 nedslagsfelt. Navnet kan ha sitt utspring i elvenavnet «gerd» ( middelalderen), som i tilfelle henspiller på skille mellom bygdelag, eller kanskje «gher» som betyr framspringende klippe i vannet, jf Gjerdingsnebba, som senere er blitt til Kjerringnebba. Les mer …
|