Samuel Halvorsen Fane

Samuel Halvorsen Fane (født 1624-1627, trolig på Skjeggerud, død 1675 på Vaterland i Kristiania) regnes som den mest betydningsfulle treskjærer og miniatyrplastiker i Fanefamilien. Samuel laget drikkebeger til den danske kongen på bestilling og har sammen med sin far Halvor Tordsen Fane og nevø Halvor Andersen Fane laget betydelige arbeider for ettertiden. Det er godt mulig også andre slektninger har bidratt med treskjæring av ypperste klasse, men like navn har bidratt til å gjøre søk etter opphavet på en rekke drikkekanner vanskelig. Samuel bodde på Glopperud, en gård som i dag er forsvunnet, men er den samme som nåværende Halstad i Ski. Det antas at mange av hans arbeider er laget mens han bodde på Halstad.

Familie og bosteder

Samuel ble trolig født på Skjeggerud en gang mellom eldste broren Anders (f. 1624) og de yngre brødrene Ole (f. 1627) og Guthorm (f. 1629) på Nedre Egge i Lier. Flere kilder oppgir at han ble født i 1629, trolig fordi Trygve Vik forvekslet ham med broren Guthorm og oppga dette året, men det er senere korrigert av Alf Christophersen. Foreldrene var Halvor Tordsen Fane og Jøran Halvorsdatter. Familien flyttet til Ramstad i Ski.

Eldste bror Anders slo seg ned på Holstad, mens Samuel etablerte seg på Glopperud i Ski. I den gamle tømmerhytta på gården satt Samuel og skar noen av sine fineste kanner og pokaler. De fleste arbeidene ble utført av valbjørk.

Samuel giftet seg med Ellen Jørgensdatter (begravet 13. januar 1707). Paret fikk minst åtte barn. Omkring 1667 eller 1668 flyttet familien til Vaterland i Kristiania.

Samuels arbeider

En av hans mesterverker fra denne tiden er pokalen som ble skåret til ære for Fredrik den 3. og hans dronning Amalie. På lokket skar han inn så mye av sitt navn som det var plass til, nemlig Samuel Halvor i tillegg til årstallet 1664. Det hele ble plassert inne i et ankermerke, det samme som Samuel hadde som bumerke i Glopperud. Pokalen kan betraktes i Nationalmuseet i København.

Utskjæringene som ble brukt på for eksempel drikkebegre, var direkte kopier av Jacob Cats tegninger utgitt i en bok. Cats var en nederlandsk kunstner. Hvordan Samuel fikk tak i denne boka er ikke kjent.

Et av drikkebegrene er avbildet på nettstedet til Emblem Project Utrecht.

Bilder av arbeidene kan også betraktes i Follominne Årbok 2002.

• 

  Drikkekanne laget av Fanefamilien på 1600-tallet. Foto: Ronny Hansen, 2007.

• 

  Drikkekanne laget av Fanefamilien på 1600-tallet. Foto: Ronny Hansen, 2007.

• 

  Pokal laget av Fanefamilien på 1600-tallet. Foto: Ronny Hansen, 2007.

• 

  Pokal laget av Fanefamilien på 1600-tallet. Foto: Ronny Hansen, 2007.

Samuel i Ski

Skalmeie.

Samuel var kjøkemester i Ski. Han var meget musikalsk, og dette kan være grunnen til at han arbeidet som kjøkemester. Han behersket et blåseinstrument kalt skalmeie, som er en fellesbetegnelse for forskjellige primitive blåseinstrumenter. Disse var forløperne for obo, fagott og klarinett. Vi ser for oss at Samuel lagde disse instrumenter selv.

Samuel hadde et voldsomt temperament. Hans onkel Åsmund Dal var også kjøkemester, og under bryllup i Ski kirke var det to brudepar som skulle vies. De to kjøkemestere og slektninger må ha blitt sterkt uenig om noe, for Samuel puffet Åsmund overende i raseri midt på kirkegulvet.

En annen gang ble Samuel rasende på en husmannskone i Ski. Kanskje i en naboplass. Da Samuel fikk se husmannskona brøt han av en staur og dengte løs på husmannskona. Hun løp da hjem og gjemte seg i slagbenken sin med teppet over hodet, men Samuel fortsatte og peiset løs på husmannskona, som ikke visste annen råd enn å gjøre som seterjentene gjorde da de skulle skremme vekk bjørnen. Hun reiste seg og slapp skjørtet ned. Da skammet Samuel seg, sluttet å slå og gikk skamfull ut av huset.

Samuel i Kristiania

På slutten av 1660-årene flyttet Samuel og hans kone Ellen til Christiania, nærmere bestemt Vaterland. Ekteparet hadde i alle fall åtte barn, fire sønner og fire døtre. En av døtrene hadde det flotte navnet Emerence, og flere av barna giftet seg inn i kondisjonerte familier som Calmeyer, Møndorph og Tullin. Samuel døde i 1675.

Han må ha gjort inntrykk som musiker, for hans enke Ellen ble resten av århundret kalt «Ellen salig Samuel Skalmeierblåsers enke» i byregnskapene for Kristiania. Tre av de fire sønnene vokste opp, og alle tre ble skalmeieblåsere som sin far. Eldste sønn Jørgens Samuelsen Fane er i kilder knyttet til opphavet av Fanitullen.

Kilder og litteratur

• Follominne. 2002. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Vik, Trygve. Ås bygdebok. Gårdshistorie. Utg. Ås Kommune. B2. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Vik, Trygve. Bakenfor gamle dager. Utg. (Erik Johansen, 1430 Ås). 1974. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Hosar, Kåre: «Samuel Halvorsen Fanden» i Norsk biografisk leksikon
• Østro, Terje. Olav Sataslåtten 1891-1971. Utg. T. Østro. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Muntlig kilde: Alf Christophersen.