Skalmeie

Renessanseskalmeier (sopranino og sopran - rekonstruksjoner).

Skalmeie er et treblåseinstrument med dobbelt rørblad og konisk rør. På det meste har den syv hull på oversiden og det kan også være et hull for venstre tommelfinger. Klangen er svært høy, skarp og - spesielt for de lave tonene - nasal. Toneomfanget er 1½-2 oktaver. Ved hjelp av gaffelgrep kan man spille kromatisk med unntak av halvtonen over den dypeste tonen.

Skalmeien stammer fra den orientalske zurna, og dukket opp i Europa i middelalderen. I renessansen ble den bygget i c/f-stemming med omfangene piccolo, sopranino, sopran, alt, tenor og bass. Bass-skalmeien er lite håndterlig og krever svært mye luft. Skalmeien er igjen blitt bygget og spilt fra midten av 1900-tallet. Den brukes under framføring av middelalder- og renessansemusikk, og av folkemusikere og i moderne musikk.

Den franske musikeren Martin Hotteterre (d.1712) konstruerte oboen med utgangspunkt i skalmeien.

Eksterne lenker

• Svært likt skalmeien
• Obo en videreutvikling

Kilder

• Siden er basert på elementer fra Norsk wikipedia
• Skalmeie Norsk wikipedia