Peder Lobben

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Peder Lobben fyller 80 år, 10. mai 1938. To år tidligere, i 1936, ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin virksomhet.
Foto: ukjent (Ski bibliotek)

Peder Lobben (født 10. mai 1858 i Modum, død 19. oktober 1954) var en anerkjent ingeniør og lærebokforfatter. I flere perioder bodde han i USA, men i 1914 flyttet han tilbake til Norge, der han kjøpte eiendommen Vestheim i daværende Kråkstad kommune. Mest kjent er han nok for brevskolen som han startet i 1916, Peder Lobbens Tekniske Korrespondance-Skole.

Mekanikeren

Clara og Esther Lobben utenfor landhandelen i Skotbu, 1925. Etter at den første kona døde i 1902, flyttet Lobben tilbake til Amerika. Der giftet han seg med Clara. De fikk to døtre. Esther var den yngste av disse.
Foto: ukjent. Kilde: Ski bibliotek

I unge år jobbet han ved Kongsberg Våpenfabrikk (i fire år) og seinere ved L. Engebretsens maskinverksted i Christiania (i to år).

I 1879 dro han til Amerika og fikk jobb som mekaniker ved Johnson, Bye & Co våpenfabrikk i Worcester, Massachusetts. Fabrikken hadde startet opp noen år tidligere og ble drevet av to emigrerte nordmenn, Iver Johnson og Martin Bye. Lobben ble i Worcester et par år.

I desember 1881 kom han tilbake til Norge. Like over nyttår i 1882 begynte han på utdanning ved Horten tekniske skole. Han ble ikke så lenge i Horten for allerede høsten 1882 avbrøt han studiene og dro tilbake til Amerika. Der fortsatte Lobben i sin gamle jobb i Worcester.

Selv om han var i full jobb, hadde han ikke lagt studiene på hylla. I fritiden studerte han via brevkurs, noe som var en ganske ny utdanningsmetode den gangen. Etter hvert ble han uteksaminert som ingeniør fra The International Correspondance School. Hos Johnson, Bye & Co steg han i gradene og ble forfremmet til tegner, konstruktør og til fabrikkens verksmester og tekniske leder.

Lærebokforfatteren

I tillegg til arbeidet på våpenfabrikken holdt Lobben også på å skrive en lærebok. Under et kort opphold i Norge i 1893 ga han ut boken Lommebog for Mekanikere. Den var på 280 sider og kom i første omgang i et opplag på 1000 eksemplarer. Seinere kom den i flere opplag og etter hvert ble sidetallet kraftig utvidet. Den ble også gitt ut på engelsk og svensk. Utgaven fra 1900 er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets sider. I 1901 ga han ut boken Elektricitet og Magnetisme. Seinere kom det flere bøker. Lobben var også en flittig bidragsyter til flere tekniske fagtidsskrifter både i Norge og i USA.

Ekteskap, fødsler og død

I 1892 giftet Peder Lobben seg med norskfødte Anna Mathea Paulsen (født 15/6 1865). I 1900 returnerte han til Norge og fortsatte å arbeide med lærebøker. I folketellingen for 1900 finner vi ekteparet bosatt i Kristiania sammen med barna Theodore Fred og Agnes.

Året etter flyttet han med familien til Skotselv i Øvre Eiker. Her bygde han opp Skotselvens manometerfabrik. I februar 1902 ble datteren Anna født, men dette ble ikke en udelt lykkelig begivenhet, for like etter fødselen døde kona.

Etter konas død besluttet Lobben å reise tilbake til Amerika igjen. Torsdag 9.oktober 1902 steg Lobben sammen med de tre barna ombord på Skandinavien-Amerikalinjens helt nye dampskip Oscar II med kurs for New York. I Amerika ble Lobben snart kjent med svenskfødte Clara Elisabeth Hansen. De to giftet seg våren 1903. Samme høst ble datteren Edith født. Seinere, i 1908, fikk de også datteren Esther.

Den første strømmetjenesten

Telharmonium
Foto: Ukjent, 1897

Etter ankomsten til USA høsten 1902 fikk Peder Lobben stilling som leder av dr. Thaddeus Cahills elektriske laboratorium i Holyoke, Massachusetts. Cahill forsøkte å utvikle et system for direkteoverføring av musikk fra et spesialutviklet instrument kalt telharmonium til abonnenter ulike steder i USA. Dette var før radioen hadde kommet på markedet og Cahill ønskte å bruke telefonnettet til overføringen. Selve telharmoniumet var et gigantisk instrument. Det ble til sammen bare produsert tre slike instrumenter. Den første utgaven var forholdsvis liten, men veide likevel 7 tonn. De to største var på hele 200 tonn og tok enormt med plass. Telharmoniumet var egentlig et elektronisk orgel og det Cahill i realiteten kunne tilby sine kunder var altså en svært tidlig form for strømmetjeneste.

Slik beskrev Lobben instrumentet i et intervju med Aftenposten i 1918: "En eneste førsteklasses musikant spiller paa et tangentbord i en centralstation og kan da producere samme virkning som et helt orkester af musikanter. [...] Tonerne kan gjengive alle mulige kjendte instrumenter lige fra violin til orgel, og alt dette opnaaes ved hjælp at at slaa ud eller ind forskjellige strømbrydere og derved sætte flere eller færre elektriske vibrationer i virksomhed." (Aftenposten 9. mai 1918).

Tjenesten hadde en viss suksess i starten, men det digre instrumentet krevde store mengder strøm til driften og dessuten var ikke telefonnettet utviklet for slike tjenester. Musikken kunne derfor komme på avveie og blande seg inn i folks private telefonsamtaler. Hele foretaket ble avviklet i 1914 og instrumentene solgt.

Skotbu, 1914. Hit flyttet Peder Lobben og familien våren 1914. Lobbens eiendom, Vestheim, ligger til høyre på bildet.
Foto: Karl Edvin Bauthler. Kilde: Ski bibliotek

Brevskolestyreren

Lobben jobbet for Cahill fram til 1911. Da overtok han en stilling som verksmester for firmaet Albert & J.M. Anderson mfg. Co i Boston. Her jobbet han fram til han dro tilbake til Norge sammen med familien i 1914.

Våren 1914 kjøpte Lobben eiendommen Vestheim i Skotbu og bosatte seg der. Vel hjemme igjen satte han i gang arbeidet med å etablere en brevskole etter forbilde av The International Correspondance School der han selv hadde tatt sin tekniske utdannelse. Peder Lobbens Tekniske Korrespondance-Skole ble startet i Kristiania i 1916. Skolen kunne tilby kurs i matematikk, fysikk, kjemi og elektronikk. Mange, både i Norge og i andre land, benyttet seg av denne brevskolen. I 1938 hadde skolen hatt rundt 16.000 elever.

Lobben flyttet etter hvert fra Skotbu. De siste årene tilbrakte han hos dattera Edith på Nordstrandshøgda. Hun hadde hjulpet han mye, både med driften av skolen og i arbeidet med lærebøkene.

Peder Lobben ble en riktig gammel mann. Han døde 19.oktober 1954, 96 år gammel.

Kilder

Trykte kilder

  • Aftenposten 5.mai 1912 og 9.mai 1918:
  • Johnsen, Nils: Eker, træk av en storbygds saga, Kristiania 1914.
  • Juul Møller, Tryggve: Studentene fra 1937, Oslo 1962.
  • Norsk biografisk leksikon, bind VIII, Aschehoug, Oslo 1938
  • Statskonsults rapport 16: Tilskott til fjernundervisning, 1997.
  • Westerlund, Anna Elisabeth: Hybel uten nøkkel, Aschehoug, Oslo 1977.
  • Øieren 15.mai 1914.
  • Østlandet Blad 20.oktober 1954.

Nettkilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Peder_Lobben&oldid=2503787»