Bryggene på Svartskog

Dampbåten Fønix ved Svartskog brygge.

Foto: Fridtjov Grann-Meyer (ca 1900).

Annonse for sommerens rutetider for dampskipet Bundefjorden, 1874. Anløpsstedene var Brevik, Haslum, Presteskjær, Sørbystrand og Hellvik på vestsida av fjorden og Svartskog, Rødsten og Bekkensten på østsida av fjorden i tillegg til Malmøykalven i Aker.

Bryggene på Svartskog er samlenavnet på de tre hovedbryggene i Svartskog-området i Oppegård.

Bekkensten brygge tilhørte Ljansbruket og var den eldste av bryggene på Oppegård-siden. Fra gammelt av var det båtforbindelse herfra til Nesodden og det var fraktemenn som da sto for transporten. Bryggene på Svartskog og Bålerud/Rødsten er begge bygget i 1874. Tidlig på 1930-tallet ble det opprettet flere anløp ved Ingierstrand bad for sommerrutene på tidlig 1930-tallet, enkelte i bruk fram til 1970.

Fram til 1939 var det rutebåt til Oppegårds tre anløp, da var det ikke lenger grunnlag for videre trafikk siden bussen var et raskere fremkomstmiddel inn til byen. Bussen ventet på Bekkensten brygge og fraktet passasjerene videre. I dag er Bekkensten brygge helt borte, Svartskog brygge er også veldig redusert. Bare Bålerud brygge kan fortsatt brukes i dag.

I motsetning til veiutbygging, som tidlig var et offentlig anliggende, var bygging av brygger og kaier opp til grunneierne, og dampskipsselskapene hadde stor innflytelse på bryggeutbyggingen. Først mot slutten av første verdenskrig begynte kommunene å engasjere seg mer direkte i utviklingen. I 1857 kom hjulbåten Dragen, det var den første båten som kom i trafikk på Bunnefjorden. Passasjerene bordet båten ute på fjorden siden de eksisterende pælebryggene var altfor spinkle og lave. Utover 1870-tallet kom dampbåter med skrudrift (propeller) for fullt, og bryggene ble bygget større og i stein. Det tok mange år før det ble vinterruter på Bunnefjorden. D/S Bundefjord, også kalt Dokka, hadde rute på Bunnefjorden i 78 år da den ble tatt ut av drift i 1953 og sendt til opphugging i Arendal.

I tillegg til at Bunnefjord-båtene fungerte som postrute til Nesodden og Kristiania, var mange sommerhusbeboere på begge sider av fjorden faste brukere av de såkalte pappabåtene. Mange av dem var svært betydningsfulle personer som hadde innflytelse nok til å dirigere rutetidene slik det passet best for deres kontortid. De fastboende skulle som regel mye tidligere på arbeid og måtte dra med en grytidlig båt.

Litteratur

• Bjerklund, Karl J.: Båttrafikken Nesodden-Oslo. I. Årsskrift 1988. Utg. Nesodden historielag. S. 28-36, 1988.
• Holm, Christian Hintze: Nesoddens historie. B.2. Fra 1800 til 1930, 1995.
• Lorentzen, Harald: Nesoddens historie. B.3. 1930-1980, 2005.
• Oppegård historielag: Oppegård historielags kalender 1995 : Oppegård – også en kystkommune, 1994.
• Oppegård kommune: Plan for forvaltning og vern av kulturminner og kulturmiljøer i Oppegård. Del 2. Bakgrunnsdokument, 1998.