Pappabåtene

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Etter avgangen kl 16:30, som røyla hele Pipervika med sotrøyken fra alle skorsteinene.
Foto: Oslo byarkiv (1950-årene?).
Pipervika og havnen, med de såkalte «pappabuene» nederst til venstre.
Foto: Mittet Foto/Oslo Museum (ca. 1930).

Pappabåtene er en betegnelse fra hovedsakelig mellomkrigstiden, men også etter andre verdenskrig, og som betegner spesielle avganger på lokalrutebåtene (fjordbåtene) som tok arbeidende fedre fra byen til landet og resten av familien etter endt arbeidstid eller ved arbeidsukens slutt. Pappabåter er kjent som begrep både ved Kristiansund og rundt Oslofjorden.

Utdypende artikkel: Fjordbåttrafikken i Oslofjorden

Det var en større, felles båtavgang kl 16:30, hvor båtene kappkjørte ut fra havnen, før de spredde seg i østlig, sørlig og vestlig retning. Kappseilingen ble som regel vunnet av fjordtrafikkens raskeste damper, D/S «Sport» fra 1898. I Pipervika, ved Rådhusbrygge 3 og Nordre Akershuskai ligger tre små tidligere ekspedisjonsbygninger fra 1911, opprinnelig oppført som ekspedisjonslokale, «Dampskibsexpedisjonen», for Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap. Disse ble supplert med to pavjonger i 1925 som ekspedisjonslokale for Framnesfergene, kalt «pappabuer» for reisende med pappabåtene.

Særlig områder som Bygdøy, Fornebulandet, Snarøya, Askerlandet og Hurum, samt også østsiden av langs Bunnefjorden ble først bebygget. Sjursøya, Ormøya og Malmøya gikk over fra å være fiskerområder til ferieområder. Denne utbyggingen beveget seg videre, til begge sider av Bunefjorden og langs vestsiden av Nesodden og helt sør til Drøbak og enda lenger.

På det meste var det rundt 50 forskjellige damskipsselskaper som hadde ruter på fjorden, og 18 av dem gikk lenger sør enn til Drøbak.

Kilder

  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010, ISBN 978-82-573-1760-7.