Fornebu (Bærum)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Fornebulandet)
Hopp til: navigasjon, søk
Ekspedisjonsbygget ved gamle Oslo lufthavn Fornebu er bevart, og benyttes som næringspark innen informasjonsteknologi.
Foto: Stig Rune Pedersen (2009).
Sett fra Bygdøy over Lysakerfjorden.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Flyplassen ved åpningen 1. juni 1939.

Fornebu er et industri- og boligstrøk i østre Bærum, utover den halvøya som også kalles Fornebuhalvøya eller Fornebulandet, avgrenset av Holtekilen i vest, og Lysakerfjorden i øst, og området mellom Lysaker i nord og Snarøya i sør.

Strøket og området har navn etter gården Fornebo, og omfatter også Oksenøya og Storøya i sørvest samt Rolfstangen mot Snarøya i sørøst og, i alle fall opprinnelig, mesteparten av Lagåsen i nord.

Utparsellering først på Lagåsen mot Lysaker i nord fra 1873 etter at jernbanen kom, men mest fra begynnelsen av 1900-tallet. Her ligger en rekke store villaer, mest kjent: Birkeli, Hareløkken, Munkebakken og Polhøgda som ble bygd i 1900 og som fra 1958 huser forskningsinstituttet Fridtjof Nansens Institutt med vekt på forskning omkring internasjonal miljø-, ressurs- og klimapolitikk. Blokk- og rekkehusbebyggelse på Rolfstangen fra 1947, rekkehus mot Holtekilen på omtrent samme tid.

Oslo lufthavn ble etablert på Fornebu Nord 1939, samt sjøflyhavna Oslo sjøflyplass, Fornebu i Lysakerfjorden samme år. Rullebanen ble utvidet sørover mot Koksa og Hundsund i 1953 og en øst-vestgående rullebane, som ble hovedrullebanen, utover Storøya 1962. Nytt ekspedisjonsbygg 1963, forsvaret overtok fra nå av det gamle bygget på Fornebu Nord. Det var en del industri på Fornebu Nord i forbindelse med flyplassdriften, inklusive hovedkontorene til flyselskapene SAS og Braathens SAFE, også et hotell i Fornebuparken ved hovedgården (Radisson, «SAS-hotellet»). Siden 2006 har Umoe Gruppen hatt sitt hovedkontor på Fornebu hovedgård.

Oxenøen bruk ble utskilt fra Fornebu gård 1914 og omgjort til Skandinavias største gartneri, her var fangeleir under den annen verdenskrig. Gartneridriften opphørte 1998 da Norske Skog overtok bruket og etablerte sitt hovedkontor på Oksenøya. Norsk Polarinstitutt var lokalisert i Rolfsbukta 1971–93, kartselskapet Fjellanger-Widerøe er der fortsatt. Lagertankene for flybensin ble revet omkring 2000 for å bygge leiligheter i Rolfsbukta.

Da flyplassen ble nedlagt 1998, ble ekspedisjonsbygget vedtatt vernet, en hangar omgjort til innendørs golfsenter og restaurant Odonata etablert i flytårnet. Flyplassområdet er fra 2002 blitt erstattet av næringsbygg, bl.a. Telenor, Simulasenteret, IT-Fornebu og Akers Hus 2008. Omlag 6000 boliger og 15 000 arbeidsplasser er planlagt i forbindelse med utbygging av Fornebulandet med fire såkalte grendesentere (Fornebu Nord, Oksenøya, Storøya og Hundsund fra 2009), tre barneskoler (Storøya, Oksenøya, Fornebutårnet), to ungdomsskoler (Hundsund og Holtekilen) og en videregående skole der flyplassens terminalbygg stod. Leiligheter i Rolfsbukta 2008.

Telenor Arena (opprinnelig Fornebu Arena) er en flerbruksarena som ble åpnet i 2009, med adresse Widerøeveien 1. Områdene sørvest på Fornebulandet forblir naturområder med bl.a. våtmarkene i Storøykilen og Koksa, begge fredet som naturreservater 1992, Lilløyplassen Naturhus på Oksenøya etablert 2002, fugletårn oppsatt på Storøya 2003. Nye naturreservater opprettet på Lilløya, Torvøya, Bjerkholmen og Kjeøya i 2008.

Bussforbindelse til Oslo ved Snarøybussen fra 1921 og til Rykkinn i Bærum fra omkring 1980. Området har siden 1857 vært innenfor fjordbåttrafikken i Oslofjorden da det ble åpnet dampskipsforbindelse fra bl.a. Storøen gård til Kristiania, nedlagt i 1890. Båtforbindelse som stoppested på Lysaker–Nesoddenfergen fra 1980-årene. Kilenstua kolonial, marinaer i Holtekilen, Sjøflyhavna Kro fra 1939. Tidligere postkontor i ekspedisjonsbygningen på Fornebu lufthavn. Kilen Sjøflyklubb 1934. Fornebo vel 1902, Holtekilen vel omkring Holtekilen i vest.


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Fornebu (Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.