 Oskar Braaten på Kolbotn stasjon i 1933. Foto: Akershusmuseet (født i Kristiania i 1881, død i Trysil i 1939) var forfatter av romaner, noveller og skuespill.
Oskar Braaten ble født i Sandakerveien 12 på Sagene i Kristiania. Moren, Berte Marie, var alene med ham og søsteren Hanna Matilde. Faren, Hans Oskar Haakensen, emigrerte til Amerika før Oskar ble født. Oskar gikk på Sagene skole, i et område og i en tid med mange fabrikketableringer, og ble som forfatter kjent for svært realistiske skildringer av miljøet han vokste opp i.
I 1910, 29 år gammel, ga Braaten ut sin første novellesamling, Kring fabrikken. Rett etter - i 1911 - kom skuespillet Ungen. Sammen med Den store barnedåpen fra 1925 er disse Braatens to mest kjente verk.
Gjennom virkelighetsbeskrivelsene i bøkene drev han samfunnskritikk - mange av bøkene forteller svært dystre historier om fattigdom på Oslos østkant. Diktningen hans var for en del på vikadialekt, og kan betegnes som en form for «heimstaddiktning». Nesten all handlingen foregår i et lite område langs Akerselva. Les mer …
 Stifterne av Landstormen samlet rundt 1916. Foto: Bern. Ingermann/Digitalt museum ble stiftet 6. april 1916 med 14 medlemmer. Foreningen tok initiativ en rekke store løft for lokalsamfunnet da Oppegård kommune nylig var blitt utskilt fra Nesodden kommune. Blant annet sto foreningen bak opprettelsen av Oppegård sparebank. Av andre mindre saker ble det gitt 5 lampetter til Kolbotn kirke da kirken skulle bygges og innvies tidlig på 1930-tallet og de tok initiativ til start av guttemusikken.
Foreningen har egen orden, «Gjallarhorn», som tildeles fortjenstfulle medlemmer og «Landstorm-medaljen» som også kan tildeles utenforstående. Den første formannen var Harald Nyborg og den første som ble tildelt Landstorm-medaljen. Foreningen har kun mannlige medlemmer. Les mer …
 Dampbåten Fønix ved Svartskog brygge. Foto: Fridtjov Grann-Meyer (ca 1900)  Annonse for sommerens rutetider for dampskipet Bundefjorden, 1874. Anløpsstedene var Brevik, Haslum, Presteskjær, Sørbystrand og Hellvik på vestsida av fjorden og Svartskog, Rødsten og Bekkensten på østsida av fjorden i tillegg til Malmøykalven i Aker. Bryggene på Svartskog er samlenavnet på de tre hovedbryggene i Svartskog-området i Oppegård.
Bekkensten brygge tilhørte Ljansbruket og var den eldste av bryggene på Oppegård-siden. Fra gammelt av var det båtforbindelse herfra til Nesodden og det var fraktemenn som da sto for transporten. Bryggene på Svartskog og Bålerud/Rødsten er begge bygget i 1874. Tidlig på 1930-tallet ble det opprettet flere anløp ved Ingierstrand bad for sommerrutene på tidlig 1930-tallet, enkelte i bruk fram til 1970.
Fram til 1939 var det rutebåt til Oppegårds tre anløp, da var det ikke lenger grunnlag for videre trafikk siden bussen var et raskere fremkomstmiddel inn til byen. Bussen ventet på Bekkensten brygge og fraktet passasjerene videre. I dag er Bekkensten brygge helt borte, Svartskog brygge er også veldig redusert. Bare Bålerud brygge kan fortsatt brukes i dag. Les mer …
Hvitebjørn har gnr. 248 og ligger lengst nord på Svartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Gården hørte til Ljansbruket. Skrivemåter: Hwidebiørnen, Hwidebiørn 1529, Huidebiørn 1535, Huidebiørnn 1580, Hvidebjørn 1602, Hvidebiørn 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til Hovedøya kloster. Samme år makeskiftet til herr Henrik Krummedike. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I skattematrikkelen 1647-1648 er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange. [1] Senere overtok Hannibal Sehested, riksråd og stattholder i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 Peder Pederssøn Müller og videre til sønnen Anthoni Müller. 1749 justisråd Paul Lachmann Vogt. 1765 Peder Holter. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major Lars Ingier.
1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til Oppegård kommune. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.
Navnet kommer antagelig av et sjømerke nede ved Bunnefjorden som kalles Bjørnehodet, det var en lys sten som så ut slik, men ble sprengt i stykker på 1930-tallet.
Den opprinnelige delen av våningshuset er fra 1700-tallet. En akershusisk stue i laftet tømmer. Påbygd rundt 1950 og panelt. ”Finstuen” er godt bevart i sin opprinnelige form, med originale vegger, gulv og tak. Den eldste innebygde del av låven i tømmer antas også å være fra 100-tallet.
Les mer …
| 
