Nesodden kirke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Nesodden kirke
Nesodden kirke front.JPG
Kirka fra vest.
Foto: Siri Iversen (2012).
Byggeår: 1100-tallet
Endringer: Restaurert 1870-åra og 1956–1960.
Kirkegård: Nesodden kirkegård
Kirkesamfunn: Til 1537: Den katolske kirke
Fra 1537: Den norske kirke
Bispedømme: Oslo
Prosti: Søndre Follo
Prestegjeld: Nesodden
Fellesråd: Nesodden
Sokn: Nesodden
Teknikk: Mur
Materiale: Stein
Døpefont: Fra middelalderen
Altertavle: 1715
Sitteplasser: 130

Nesodden kirke er soknekirke for Nesodden sokn i Søndre Follo prosti. Den var tidligere hovedkirke for Nesodden prestegjeld, som tidligere også omfatta dagens Oppegård kommune og deler av Frogn kommune.

Den er en langkirke i stein, som ble reist på 1100-tallet. Det nøyaktige årstallet er ikke kjent, men i 1975 valgte man å feire kirkas 800-årsjubileum. Det ble under restaurering i 1960 funnet 73 mynter under korgulvet, og de eldste av disse er fra begynnelsen av 1200-tallet.

Bygningen

Skipet er rektangulært. Koret er noe lavere og smalere, og har rett avslutning. Det sitter en takrytter midt på skipstaket.

Koret har portal mot skipet og en mot sør, samt et vindu mot sør. De opprinnelige tersklene er bevart. Portalen ble gjenmurt en gang etter 1683, da det ble laget nye dører til den. Den ble gjenåpna i 1956 og fikk da ny dør.

I skipet har vestportalen blitt endra i forbindelse med at det i 1870-åra ble satt inn tre store vinduer i sørveggen. Deler av endringa kan ha skjedd allerede før dette. De opprinnelige sidene innvendig er bevart opp til omkring 3,5 meters høyde. Bua er bevart i nedre del av nordsida, mens resten er fra 1870-åra. Det ble da også bygd sakristi mot østmuren og et våpenhus foran vestportalen. Disse ble endra i 1956, da arkitekt Ragnar Nilsen gjennomførte en restaurering. Vinduene ble da også endra noe, og gavler og takrytter ble kledd med tjærebredd tre.

Murene ser ut til å stå direkte på fjell. De har tykkelse på 110 til 120 centimeter, og er oppført av bruddstein av granitt og gneis. I hjørnene er det dels hogd stein og dels bruddstein med naturlig vinkel. Murene er pussa og kalka utvendig og innvendig. I 1956 ble de malt med mineralitmaling.

Gavlene har trolig vært murt helt til mønet, noe man vet med sikkerhet er tilfelle i korets østgavl. Skiptes østgavl er brutt ned til omkring en halvmeter over langmurkronene, og både der og å vestgavlen er det nå trekledd bindingsverk. De skal ha blitt tjærebredd i 1664, så allerede da må de ha vært trekledt. I 1956 var det hvitmalt staffpanel der, og det ble bytta ut med tjærebredd tømmermannskledning.

Korbua var opprinnelig smalere enn den er i dag. Den ble utvida til korets bredd i 1714. Fundamentene er delvis bevart, men det er uklart hvor bred korbua opprinnelig var. Selve rundbua er murt av små, rødgule tegl, mens sidene er av hogd granitt som trolig er gjenbrukt fra den opprinnelige korbua. Denne endringa, som var en del av en større reparasjon, ble bekosta av rådmann Peder Pedersøn Müller og sønnen Ole Müller. En stein med innskrift til minne om dette, «Gud til Ære og wore salige Forældre P. P. M. (Peder Pedersøn Müller) K. O. D. G. (Karen Olsdatter Gjerdrum) til Efterminde Af os samptlige Arfwinger. Anno 1714. O. Müller» (Ole Müller), er innfelt over korbua.

Vinduene har blitt endra flere ganger. Øst for sørvinduet i koret er det spor etter et eldre vindu, som kan være det opprinnelige. Trolig var det opprinnelig to vinduer mot sør i skipet, som ser ut til å ha blitt utvida i 1610. I 1870-åra kom det som nevnt tre vinduer i sørveggen. Disse ble noe endra i 1956.

En alternisje i skiptes østmur, nord for korbua, ble gjenmurt i 1714 i forbindelse med at korbua ble gjort bredere. Den ble gjenåpna og rekonstruert i 1960.

Sakristiet ble som nevnt bygd i 1870-åra, nærmere bestemt 1871. Det er bygd i tre på grunnmur av granitt opp mot østmuren, med dør inn til koret og mot nord, og vindu mot sør. Det hadde hvitmalt staffpanel og tegldekka sadeltak. I 1956 ble det erstatta at et noe større sakristi på samme sted, kledd med tjærebredd tømmermannspanel.

Gravkapell

Døra til gravkapellet for familien til Ljansbrukets grunnlegger Peder Pedersøn Müller (ca 1630-1714) står vanligvis på Folkemuseet, men har vært utlånt til museet i Langbygningen i Gjersjøelva, Oppegård kommune en periode i 2016. Døra er klinket samme av sagblader fra oppgangssagene Müller drev.
Foto: Siri Iversen
Inntil nordmuren sto et gravkapell oppført for rådmann og Ljansbrukets grunnlegger Peder Pedersøn Müller i 1692. Det var i 1821 planer om å innrede det som sakristi, men ettersom det kun hadde adgang utenfra måtte man ha brutt gjennom kirkeveggen for at det skulle kunne brukes. Det ble revet i 1862 og døra inngår i Folkemuseets gravminnesamling.

Interiør

Disk, kalk og oblateske fra kirka. Fra boka Nesodden herred, utgitt 1924
.

Altertavla er skåret i 1715, antagelig av Johan Jørgen Schram. Den ble restuarert i 1920. Hovedmotivet er «Jesus i Getsemane». Tavla ble gitt av Ole Müller.

Døpefonten fra 1100-tallet, i gråflammet kleberstein. Den har vært malt i grønt, hvitt og brunt, men malinga ble fjerna i 1920.

Prekestolen er bygd i furu i fire fag, med dør i flukt med det ene faget. Den sto tidligere på nordsida. Den er utført i renessansestil på 1600-tallet. Ole Müller bekosta staffering i 1715, som trolig ble erstatta av nåværende staffering senere på 1700-tallet. Den ble så overmalt på 1800-tallet, og deretter avdekka igjen av Domenico Erdmann i 1920. Han gjennomførte en omfattende komplettering. Dekoren omfatter bilder av evangelistene og av Jesus som verdens frelser («Salvator Mundi»).

Eiere

Ved kirkesalget i 1720-åra ble Nesodden kirke i 1723 kjøpt av sokneprest Christian Ruge. Han solgte den i 1740 til stadskaptein i Christiania Anthoni Müller. Blant senere eiere kan nevnes Christian Carlsen fra Drøbak, sokneprest Henrik Ring, Paul Røer, Peder Anker og Halvor Blindern. Christian Pedersen Granerud eide kirka fra 1796 til 1834, og i 1860 var Maren Hallanger kirkeeier. Hun solgte den det året til kommunen.

Galleri

Gravlunden

Litteratur