Kongebordet
Kongebordet eller Kongsbordet er et kulturminne langs et gammelt veifar i tidligere Oppegård kommune. Det ligger i et område som fra gammelt av har blitt kalt Hellerasten. Første gang det er omtalt som kongebordet er i Jens Nilssøns skildring av hans visitasreise gjennom området i 1597; han skrev at det «kaldis Kongs borditt» og lå ved «Hillerasten». Selve kulturminnet består av to heller som er lagt i en lysning langs veien. Oldtidsveien er merka som turvei.
Det er flere versjoner av historia bak bordet. Et sagn forteller at kong Sverre Sigurdsson tok en rast der, og at betegnelsen kan gå så langt tilbake som til hans tid. I den andre enden av skalaen har lokalkjente, som tidligere leder i Oppegård historielag Erik Ballangrud forklart at det handler om en stein som ble flytta dit omkring 1947 av noen ungdommer. Det «lokalhistoriske orakelet» Eivind Barca fortalte at han så den første gang i 1951. Nå er det allerede nevnt at Jens Nilssøn nevnte det som Kongsbordet i 1597, så om noen la det dit i nyere tid må vel det opprinnelige ha blitt fjerna, eller det opprinnelige må ha vært ei mindre helle som ligger der. Det virker noe urimelig at noen ungdommer skal ha klart å slepe denne store steinblokka til stedet; vel kan man kjede seg, men dette må ha krevd mange arbeidstimer om det skulle gjøres med håndkraft i ulendt terreng. Det er med andre ord gode grunner til å tro at Jens Nilssøn refererte til den samme steinen som man ser i dag. At lokalkjente mente at de ikke hadde sett den tidligere, kan henge sammen med rydding av området i forbindelse med skogsdrift eller annet, slik at den kom fram fra både glemselen og krattskog.
Biskopens beretning gjør det også umulig at det er Karl XIIs rast på stedet det vises til; dersom han faktisk stoppa der var det enten en tilfeldighet, eller noen forklarte at dette var Kongebordet og dermed et passende sted å stoppe for krigerkongen.
Når det gjelder navnet Hellerasten er det trolig ikke en referansen til at det ligger ei helle der. Mer trolig er det at det viser til at veien gikk på bergheller - det er åpent grunnfjell store deler av veien i dette området - eller det viser til en «hel rast», et vanlig avstandsmål i eldre tid.
En vanlig teori omkring Kongebordet er at det handler om en bauta som har velta. Det var vanlig å sette opp bautaer langs hovedveiene, og når en så flat bauta som denne velter danner den et hendig bord for veifarende. Riksantikvaren har registrert det som en steinlegning fra førreformatorisk tid, og sier at gravminne var den opprinnelige funksjonen. På Kulturminnesøk nevnes det også at det kan ha vært en bauta opprinnelig.
Kongebordet er et av motivene som ble brukt i Oppegård kommunes ordførerkjede.
Litteratur og kilder
- Grønliåsen - Oldtidsveien og Den Fredrikshaldske Kongevei, ut.no.
- Om Kongebordet langs pilgrimsruta Borgleden
- Henriksen, Lise: «Oldtidsveien over Grønliåsen» i Follominne 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kongebordet på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Kongebordet på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no.