Oldtidsveien over Grønliåsen
Oldtidsveien over Grønliåsen er en av de eldste dokumenterte landbaserte ferdselsårene til Oslo sørfra. Den traséen som i dag er merket av Byantikvaren i Oslo, utgjør en 5–6 kilometer lang strekning fra Fløysbonn til Hauketo. Den er lagt høyest mulig i terrenget, og passerer følgelig Grønliåsens høyeste punkt på 228 m.o.h. Plasseringen i landskapet henger sammen med at det er svært skrint jordsmonn på toppen av åsen: store deler av traséen går på bart fjell. Dette gjorde det antakelig også lettere for veifarende å oppdage trusler, eksempelvis røverbander, på forhånd.
Traséen
Like øst for drabantbybebyggelsen på Ødegården passerer Oldtidsveien Kongebordet. Dette ble først dokumentert av biskop Jens Nilssøn i 1594, men den dag i dag verserer fortsatt forskjellige teorier om hva den lange, massive steinhellen kan ha vært. Uansett er Kongebordet et populært å raste når man går tur i omgivelsene.
Ca. halvannen kilometer lenger nord, umiddelbart før kommunegrensen mellom Nordre Follo og Oslo, passerer Oldtidsveien et 17 meter høyt utsiktstårn som ble oppført på dugnad i 2019. Det står litt sør for et tidligere tårn som ble brent ned under kontrollerte forhold av brannvesenet tidlig i 1960-årene. Flere detaljer finnes i artikkelen Branntårnet på Grønliåsen.
Herfra følger Oldtidsveien Grønliåsens rygg videre nordover og krysser etter hvert lysløypa som forbinder Prinsdal med Bjørndal. Den merkede delen av traséen ender like øst for Burud gård i Prinsdal. Flere steder langs Oldtidsveien er det flott utsikt over Bunnefjorden og landskapet bakenfor.
Fortidsminner
Langs Oldtidsveien ligger det en rekke gravrøyser. Byantikvaren i Oslo har merket og fredet åtte stykker, men man kan ikke utelukke at det kan finnes flere. Denne type graver ble brukt helt fra Bronsealderen til Vikingtiden, altså i tidsrommet fra omkring 1 500 f.Kr. til 1 000 e.Kr. Fagfolkene synes imidlertid å ha blitt enige om at røysene sannsynligvis stammer fra perioden fra år 0 til omkring 1 000 e.Kr. Under Folkevandringstiden, som startet for alvor etter Romerrikets fall i 400-årene e.Kr., ble store folkemengder drevet på flukt i forskjellige retninger fra det sentrale Europa. Det styrker teorien om at vi - riktignok med stor grad av forsiktighet - kan tidfeste gravene ytterligere, selv om Byantikvaren på sine informasjonsskilt har valgt tidsrommet fra 500 f.Kr. til 1 000 e.Kr.
Kilder
- Grønliåsen - Oldtidsveien og Den Fredrikshaldske Kongevei, ut.no.
- Henriksen, Lise: «Oldtidsveien over Grønliåsen» i Follominne 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nasjonalbiblioteket: Follominne 1975