Hellerasten (boligstrøk i Nordre Follo)
Hellerasten er i dag navnet på et tettbygd område ved Sofiemyr i tidligere Oppegård kommune, nå Nordre Follo kommune. Det ligger nord- nordøst for Sofiemyr senter, nord for Ødegården og sør-sørvest for Tårnåsen. I hovedsak brukes navnet om området øst for en akse bestående av Frøyas vei, Brages vei og Valhallaveien regnet fra sørøst til nordvest. Både Tors vei, Huldrefaret og Hellerasten skole ligger imidlertid vest for denne aksen. Avgrensningen i sør er noe uklar, men det er vanlig å regne veiene med navneopphav fra norrøn mytologi til Hellerasten eller Tårnåsen. Fram til 1947 lå Hellerasten i tidligere Aker herred.
Historiens Hellerasten og Kongebordet
Tidligere ble navnet brukt om et større område, som omfattet vestskråningen av Grønliåsen og deler av Fløysbonn. Jens Nilssøn fulgte oldtidsveien over Grønliåsen i 1597, og omtalte det da som «Hillerasten».
Det er ett sted utenfor det tettbygde området som fortsatt omtales som Hellerasten, nemlig lysningen i skogen der man finner kulturminnet Kongebordet. Dette er en steinhelle som ligger som et naturlig rastested før en gir seg i kast med stigningen opp mot Grønliåsen. Av denne grunn er det nok mange som tolker stedsnavnet som en referanse til denne hella, men sannsynligvis er opphavet et annet. Det handler trolig enten om en referanse til en «hel rast», et vanlig avstandsmål i eldre tider, eller til at veien over en rast går på bergheller. Grunnfjellet ligger nemlig åpent i dagen langs store deler av denne strekningen.
Førkristen kultdyrking var et viktig gjennomgangstema da de forskjellige veiene på Hellerasten og Tårnåsen fikk navn. Dette har sin naturlige forklaring: det eldste veifaret gjennom trakten er oldtidsveien over Grønliåsen. Langs den finnes flere gravrøyser fra perioden mellom 500 f.Kr. og 1 000 e.Kr., og noe av denne kulturarven lever videre ved at veiene har fått navn etter skikkelser m.m. fra norrøn mytologi.
Dagens Hellerasten
Den store utbyggingen av området kom i gang på slutten av 1940-tallet, da Oppegård kommune la ut en rekke boligtomter i Valhallaveien sør for Brages vei samt i de tilstøtende veiene. i 1958–59 oppførte så Oppegård Boligbyggelag eneboliger i Valhallaveien, Tors vei og Huldrefaret for befal i Forsvaret, samt rekkehus i det som på det tidspunktet var den nordligste delen av Valhallaveien. I samme tidsrom oppførte også Oppegård Samvirkelag sitt bygg på hjørnet av Valhallaveien og Brages vei.
Fram til 2. halvdel av 1960–årene var det mellom Hellerasten og Kolbotn sentrum et myrlendt skogsområde uten noe særlig bebyggelse. Det ble imidlertid etterhvert frigitt til boligbygging, og i 1967 oppførte Selvaagbygg i samarbeid med Oppegård Boligbyggelag sju boligblokker i det som i dag er Hareveien og Røyskattveien. I Hareveien og Rådyrveien ble det også lagt ut tomter til private utbyggere, og i tillegg sto Hellerasten skole ferdig i Hareveien 42 i 1967. Det nye strøket ble etterhvert kalt Øståsen, men i dag har alle adressene i Hareveien, Røyskattveien og Rådyrveien postadresse Tårnåsen.
Galleri
Rekkehus i Valhallaveien oppført i 1958–59 av Oppegård Boligbyggelag.Foto: Leif-Harald Ruud
Samvirkelaget i Valhallaveien 31 har vært et kjent og kjært innslag i nærmiljøet siden 1950-tallet.Foto: Leif-Harald Ruud
I Huldrefaret og Tors vei ligger flere eneboliger oppført i 1958–59 av Oppegård Boligbyggelag i samarbeid med Forsvaret.Foto: Leif-Harald Ruud
Villabebyggelse i Frøyas vei sørvest på Hellerasten.Foto: Leif-Harald Ruud
Litteratur og kilder
- Faktaark fra Kartverket.
- Grønliåsen - Oldtidsveien og Den Fredrikshaldske Kongevei, ut.no.
- Henriksen, Lise: «Oldtidsveien over Grønliåsen» i Follominne 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Wenger, Egil og Sigurd Birkeland (red.): Hellerastens historie. Utg. Oppegård historielag. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Akers herred i 1920: Kart over Aker
