Forside:Ski (tidligere kommune)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
TIDLIGERE KOMMUNE: Ski • Oppegård

Om Ski (tidligere kommune)
0213 Ski komm.png
Ski kommune lå i Follo i Akershus. Kommunen grenset i nord til Oslo, i øst til Enebakk, i sør til Hobøl og i vest til Ås og Oppegård. Tettstedet Ski var kommunens administrasjonssenter. I 2004 fikk Ski bystatus etter vedtak i kommunestyret. Andre tettsteder i kommunen er Langhus, Siggerud, Kråkstad og Skotbu. Hovednæringen i Ski kommune er handels- og industrinæring. Ski er et viktig knutepunkt for jernbanen gjennom Follo. Kommunen ble utskilt fra Kråkstad kommune i 1930. I 1964 ble så Kråkstad innlemma i Ski. Den 1. januar 2020 ble Ski del av nye Nordre Follo kommune.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Maren Andersdatter. Bilde levert av Ivar Holmen.
Maren Andersdatter forteller om sitt liv i Follo i Akershus i årene mellom 1827 og 1913.

Ca. 1915, to år etter at Maren Andersdatters død skrev barnebarnet Eugen Holmen ned det han husket av Marens fortellinger om livet sitt. Maren levde under store deler av 1800-tallet, og opplevde en voldsom utvikling av samfunnet rundt seg. Dette gjaldt ikke minst den teknologiske utviklingen, hun opplevde blant utviklingen av jernbanen. Maren ble født 1827Kråkstad prestegård og døde så sent som i 1913.

Notatene gjengis slik Eugen skrev selv, men det er satt inn wiki-avsnitt for å bedre lesbarheten.   Les mer …

Drømtorp Bruk lå ved Kjeppestadveien like øst for Ski sentrum. Her ble det drevet sagbruk, høvleri og teglverk i flere tiår midt på 1900-tallet.
Kinoreklame vist på Kråkstad kommunale kino, ca. 1960
Foto: ukjent. Kilde: Ski bibliotek
De første som etablerte en industri i dette området var Kristiania Renholdsverk.
Her ser vi ledelse og arbeidere foran den første fabrikkbygningen ved teglverket en gang på slutten av 1930-tallet. Fra venstre står: Leif Hagen, Harald Hoff, ukjent, Johan Jarhusen, Arne Bøhler, Asbjørn Juelsen, Kristoffer Juelsen, ukjent, Harald Hoffslien, ukjent, Knut Syversen, Leif Jørgensen, Leif Johnsen, ukjent, Einar Hagen, Niels Juelsen og en ukjent. De lave langhusene til høyre er tørkehytter. Der ble produktene tørket før brenning.
Foto: Ukjent. Kilde: Ski bibliotek

I 1897 kjøpte de 187,1 mål av gården Drømtorp og startet en såkalt pudrett her. Dette var en fabrikk der innholdet fra de mange doene i Kristiania ble omgjort til gjødsel ved at de tilsatte torvstrø eller kalk. Bøndene kunne så komme hit og kjøpe gjødsel. Etter hvert som mer moderne fasiliteter ble vanlig i hovedstaden, forsvant behovet for pudretten i Ski og virksomheten ble nedlagt.

I 1929 kjøpte Kristoffer Juelsen (1877-1946) og Johan Berg, under firmanavnet Berg & Juelsen A/S, tomta fra Oslo Renholdsverk. I første omgang anla de sagbruk og høvleri på eiendommen.

Firmanavnet eksisterte bare en kort tid. Våren 1932 døde Johan Berg etter kort tids sykeleie, bare 40 år gammel. Firmaet skiftet da navn til Drømtorp Bruk A/S.   Les mer …

Kart fra 1923 som viser Losbylinja gjennom Østmarka til Lørenskog.
Østmarka brukes som betegnelse på skogsområdene øst for Oslo. Østmarka inkluderer områder i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Ski og avgrenses av riksvei 120 og riksvei 155 og ellers av bebyggelse og landbruksområder. Totalt dekker Østmarka ca. 256 km2, og av dette ligger omkring 20 % i Lørenskog. Det meste av den delen av Østmarka som ligger i Lørenskog, eies av Losby Bruk. Naturreservatene Ramstadslottet og Østmarka berører Lørenskog i beskjeden grad. Østmarka er en del av det sørøstnorske grunnfjellsområdet og har i hovedsak nord–sørgående daler med delvis skrinn jordbunn. Den høyeste toppen er Barlindåsen i Rælingen (398 moh.), mens Svartåsen (361 moh.), Tronfjellet og Skarpedunderen (begge 359 moh.) rager høyest i Lørenskog. Det var lærer Johs. Skau ved Vaalerengens skole i Christiania som visstnok var førstemann, i 1914, til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av Nordmarka. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til Aker (nå Oslo). Utover 1900-tallet tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål.   Les mer …

Berit Nøkleby skrev også lokalhistorie og bidro med to kapitler i boka Oppegård blir til som utkom i 2014 i anledning kommunens 100 års-jubileum. Her signerer forfatterne bøker på lanseringsdagen i Oppegård bibliotek i november 2014. Fra venstre forfatterne Finn Erhard Johannessen, Berit Nøkleby, skjult bak henne er Willy Østberg. I midten er Ola Alsvik og den blå armen tilhører siste av de seks forfatterne, Ole K. Endresen. Til høyre står Birger Løvland som venter på et signert eksemplar.
Foto: Siri Iversen, 2014
Berit Nøkleby (født 25. september 1939 i Drammen, død 26. juli 2018) var historiker. Hun er særlig kjent for sitt arbeid med andre verdenskrig, men har også skrevet en del lokalhistorisk litteratur. Nøkleby tok hovedfag i historie med en avhandling om den tyske sendemannen Curt Bräuers politikk i Norge i april 1940, og har senere gitt ut en rekke bøker med tema fra krigen. 1967–1970 var hun forskningsstipendiat ved Norges hjemmefrontmuseum, og fra 1970 til 1974 var hun ved Norges almenvitenskaplige forskningsråd.   Les mer …

Abelonegården på Vaterland, hvor Abelone Kristensen drev hotell/bordell sammen med mannen Lauritz Kristensen.
Foto: Johannes Holmsen (omkr. 1915)
Abelone Constance Kristensen (født Eriksen 4. februar 1858Christiania tukthus, død 16. juni 1920 i Ski) er kjent for ettertida som «Vaterlands dronning». Hun drev lenge et hotell, egentlig et bordell, i Abelonegården på hjørnet av Karl XIIs gate og SukkerhusgatenVaterland i Oslo. Hun ble kjent for allmennheten gjennom Abelonesaken, drapet på hennes mann Lauritz Kristensen i 1893. Saken førte til en opprydning i prostitusjonsmiljøet på Vaterland. Senere ble hun nærmest en mytisk skikkelse, som har opptrådt i flere romaner. Bernt Roughtvedt ga i 2014 ut Saken mot Abelone, som var den første mer omfattende, forskningsbaserte framstillinga av Abelone.   Les mer …

Kråkstad samfunnshus, 1956. Kinoen hadde framvisninger i festsalen på dette bygget.
Kråkstad kommunale kino starta opp driften høsten 1956. Tida etter krigen var en periode da nye kinoer dukka opp mange steder rundt om i landet. Midt på 50-tallet var det over 600 kinoer i drift. Oppstarten av kino i Kråkstad samfunnshus var slik sett en del av en landsomfattende trend. I starten hadde kinoen forestillinger søndager (kl. 17, 19 og 21) og onsdager (kl. 19 og 21). Det viste seg snart at forestillingene på onsdager kl. 21 hadde lavest besøkstall og disse ble fjernet fra programmet allerede etter en knapp måneds drift. Søndagsforestillingene kl. 21 gikk også dårlig. Et tydelig eksempel på dette ser vi søndag 3. mars 1957. Filmen En verdensomseiling under havet gikk både kl. 19 og 21.15. Ved den første forestillingen var det 52 barn og 121 voksne i salen. Seinere på kvelden var det bare sju voksne som løste billett! Selv om søndagsforestillingene kl. 21 gikk med underskudd, ble de beholdt ut 1957. Fra januar 1958 hadde Kråkstad kommunale kino dermed tre ukentlige forestillinger.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
Forside:Ski (tidligere kommune)/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Ski (tidligere kommune)
 
Andre artikler