Samuel Halvorsen Fane (født 1624-1627, trolig på Skjeggerud, død 1675 på Vaterland i Kristiania) regnes som den mest betydningsfulle treskjærer og miniatyrplastiker i Fanefamilien. Samuel laget drikkebeger til den danske kongen på bestilling og har sammen med sin far Halvor Tordsen Fane og nevø Halvor Andersen Fane laget betydelige arbeider for ettertiden. Det er godt mulig også andre slektninger har bidratt med treskjæring av ypperste klasse, men like navn har bidratt til å gjøre søk etter opphavet på en rekke drikkekanner vanskelig. Samuel bodde på Glopperud, en gård som i dag er forsvunnet, men er den samme som nåværende Halstad i Ski. Det antas at mange av hans arbeider er laget mens han bodde på Halstad. Les mer …
Berit Nøkleby skrev også lokalhistorie og bidro med to kapitler i boka Oppegård blir til som utkom i 2014 i anledning kommunens 100 års-jubileum. Her signerer forfatterne bøker på lanseringsdagen i Oppegård bibliotek i november 2014. Fra venstre forfatterne Finn Erhard Johannessen, Berit Nøkleby, skjult bak henne er Willy Østberg. I midten er Ola Alsvik og den blå armen tilhører siste av de seks forfatterne, Ole K. Endresen. Til høyre står Birger Løvland som venter på et signert eksemplar. Foto: Siri Iversen, 2014 Berit Nøkleby (født 25. september 1939 i Drammen, død 26. juli 2018) var historiker. Hun er særlig kjent for sitt arbeid med andre verdenskrig, men har også skrevet en del lokalhistorisk litteratur.
Nøkleby tok hovedfag i historie med en avhandling om den tyske sendemannen Curt Bräuers politikk i Norge i april 1940, og har senere gitt ut en rekke bøker med tema fra krigen. 1967–1970 var hun forskningsstipendiat ved Norges hjemmefrontmuseum, og fra 1970 til 1974 var hun ved Norges almenvitenskaplige forskningsråd. Les mer …
Halvor Tordsen Fane f.ca. 1599 på Skjeggerud i Lier, d. 1657 på Ramstad i Ski, regnes som stamfaren til kunstnerslekten Fane, selv om det ikke er bevist han brukte navnet. Han ble kalt Halvor Fanden, og han var først og fremst kjent for treskjæring, men han skal også ha drevet med andre kunstformer. Halvor var utdannet til svarver eller dreier. Det innebar at han laget for eksempel krus boller fat eller kanner i tre.Halvor overtok 15 lp i Nedre Egge i Lier sammen med sin kone Jørand omkring 1622. Halvors kone Jørand hadde sin slekt fra Lier, og faren hadde eierparter i mange gårder, her og andre steder. Les mer …
Kråkstad stasjon med kornmagasinet fra 1918 i bakgrunnen. Foto: Leif-Harald Ruud (2015)
Kråkstad stasjon, 1922. (1922)
Kråkstad stasjon i Nordre Follo kommune er en stasjon på Østfoldbanens østre linje, drøyt 30 km fra Oslo S. Stasjonen, som ble åpnet i 1882, betjenes av Vys lokaltog mellom Mysen og Skøyen. I dag framstår stasjonsmiljøet som et av de mest intakte i Follo. Stasjonsbygningen i Kråkstad er tegnet av Balthazar Conrad Lange (1854-1937). Lange var utdannet i Tyskland og jobbet som sjefsarkitekt for jernbaneanleggene i perioden 1878-83. Han tegnet flere stasjoner på Østre linje, Vestfoldbanen og Vossebanen, samt bystasjonen i Trondheim. Stasjonen i Kråkstad er en speilvendt oppføring av tegningene til stasjonstypen som ble kalt «Mellemstationer, 3die Klasse».
Stasjonen er oppført i såkalt sveitserstil. Denne stilarten var den dominerende retningen innen norsk trearkitektur i andre halvdel av 1800-tallet. Godshuset er bygd som en forlengelse av selve stasjonsbygningen. Les mer …
Kråkstad samfunnshus, 1956. Kinoen hadde framvisninger i festsalen på dette bygget.
Kråkstad kommunale kino i Follo starta opp driften høsten 1956. Tida etter krigen var en periode da nye kinoer dukka opp mange steder rundt om i landet. Midt på 50-tallet var det over 600 kinoer i drift. Oppstarten av kino i Kråkstad samfunnshus var slik sett en del av en landsomfattende trend. I starten hadde kinoen forestillinger søndager (kl. 17, 19 og 21) og onsdager (kl. 19 og 21). Det viste seg snart at forestillingene på onsdager kl. 21 hadde lavest besøkstall og disse ble fjernet fra programmet allerede etter en knapp måneds drift. Søndagsforestillingene kl. 21 gikk også dårlig. Et tydelig eksempel på dette ser vi søndag 3. mars 1957. Filmen En verdensomseiling under havet gikk både kl. 19 og 21.15. Ved den første forestillingen var det 52 barn og 121 voksne i salen. Seinere på kvelden var det bare sju voksne som løste billett! Selv om søndagsforestillingene kl. 21 gikk med underskudd, ble de beholdt ut 1957. Fra januar 1958 hadde Kråkstad kommunale kino dermed tre ukentlige forestillinger. Les mer …
|