Frithjof Ingier (1849–1906)
Frithjof Ingier (født 13. juli 1849, død 6. mai 1906 i Ouchy i Sveits) var godseier og lokalpolitiker (H) i Aker.
Familie
Frithjof Ingier var sønn av Helle Ingier (1810-1884) og Mathea Rosenberg (1822-1897). Han var først gift med Johanne Ingier (1851-1937), ekteskapet oppløst i 1900, deretter i 1905 med Kristine von der Lippe (1868-1934)
Liv og virke
Ingier var fra farens død eier av Stubljan i Aker. Dette var hovedsetet i Ljangodset som omfattet en rekke gårds- og skogseiendommer i Aker, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås og Kråkstad, kjøpt av bestefaren Lars Ingier (1760–1828) i 1799. Blant disse var Hvitebjørn i Oppegård, som sammen med Stubljan dannet den opprinnelige kjernen i Ljansgodset. Sag- og skogbruksfirmaet M. & H. Ingier (etablert av Helle Ingier og hans bror Marius i 1850) hørte også til, herunder det store sagbruket Ljansbruket.
Ingier drev familieiendommene og bedriftene fram til år 1900, da han skilte seg og dro til utlandet. Han giftet seg på nytt i 1905 med Kristine von der Lippe (1868-1934). Den første kona, Johanne Ingier (1851-1937), kjøpte ut sin mann og drev virksomheten videre. I 1933 ble M. & H. Ingier omgjort til aksjeselskap.
Fritjof Ingier var, før han forlot landet, et aktivt medlem av herredstyret i Aker, som medlem av Aker formannskap 1891-97 og ordfører 1891-95. Han var også formann i Akers sparebanks direksjon 1890-1900 og overformynder 1885-91. Faren, Helle Ingier, var forøvrig viseordfører i Aker 1855-57.
Ingier var bosatt i Paris med sin nye kone da han døde i Ouchy i Sveits på en reise tilbake etter et opphold i Italia.
Ettermæle
Frithjof Ingiers bortgang ble viet bred omtale i Akers-Posten 12. mai 1906, hvor han blant annet ble beskrevet slik (utdrag):
Afdøde var tidligere Eier av Liansgodset, væsentlig bestaaende af de to store Gaarde Hvitebjørn og Stunljan, som i 1799 blev tilskjødet Oberstløitnant von Ingier og siden har været i Ingierslekten. ... Han var Ordfører i Aker i Aarene 1891-95; hans Funktionstid faldt i en rolig Tid, i hvilken der ikke forlangtes noget sterkt Initiativ, og da der heller ikke var sterke Brudninger i Kommunen. Dette stemte vel ogsaa bedst med hans Naturel. Men hans Ledelse af Kommunen var grei og uden Vrøvl. Herredsstyrets Forhandlinger gik præcist med ham som Ordfører, og han forstod at faa sagt, hvad han vilde, i faa Ord. ... De første Klokakanlæg, som overhovedet Akers Kommune har havt, blev lagt under Ingiers Styre. | ||
Frithjof Ingier er gravlagt ved Ingier-familiens felles gravsted på Oppegård kirkegård (Stubljan ligger i det tidligere Østre Aker, men helt på grensen til Oppegård).
Ingiers vei på Ljan i Oslo ble navngitt etter Frithjof Ingier i 1917.
Kilder og referanser
- Nordstrands Blad 2014.12.08 (artikkel om Frithjof Ingier). Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hefte, Veiene på Nordstrand og Ljan, Nordstrand Vel og Selskabet til Ljans Vel, 1998.
- Aker 1837-1937. Utg. [s.n.]. 1940. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oslo byleksikon 1938 og 2000.
- Aftenposten 2. januar 1899.
- Akers-Posten 1906.05.12. Digital versjon på Nettbiblioteket.