Forside:Skedsmo

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås
TIDLIGERE KOMMUNE: Fet • Skedsmo • Sørum
ANDRE FORSIDER: Kjellerhistorien

Om Skedsmo
0231 Skedsmo komm.png
Skedsmo kommune ved nordenden av Øyeren på Nedre Romerike i Akershus fylke ble oppretta i 1838. Kommunen grenset til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder. Kommunen ble den 1. januar 2020 del av nye Lillestrøm kommune.

De eldste arkeologiske funnene som er gjort, er steinøkser og flintdolker, og de går tilbake til yngre steinalder. Den eldste bosetningen er ikke nøyaktig datert, men at det bodde mennesker her i bronsealderen, viser funn av gravhauger og redskaper fra denne perioden.

Fra 1837 til 1908 var Lørenskog en del av Skedsmo kommune. Også Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Skedsmo rådhus lå imidlertid på Strømmen fram til 1990. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: Først Strømmen, senere Lillestrøm, Kjeller, Skjetten, Leirsund og Skedsmokorset. Omkring 1850 var det mer enn 400 beboere i Sagdalen i Strømmen, mens stedet som fra 1862 ble hetende Lillestrøm, hadde 50 innbyggere.

Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen, på Holt-Vestvollen og på Brånås. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er Breidablikk som ble påbegynt i 1950.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
«Paa Snertingdal prestegaard 1918». Kapellan Bjerkeseth på motorsykkelen han brukte i Snertingdalen. I sidevogna sitter familiemedlemmer. Bak er kona med barna Erik og Marie.
Foto: Privat.
Peder Bjerkeseth (født 14. mars 1880 i Øre herredNordmøre, død 1969) var prest. Han virka på Karlsøy i Troms og flere steder på Østlandet, blant annet i Snertingdalen, Modum og Skedsmo. Bjerkeseth var også en ivrig fotograf. Bjerkeseth var født i Øre, i nåværende Gjemnes kommune, som sønn av gardbruker Erik Bjerkeseth og Kari f. Istad. Han studerte først ved lærerskolen i Levanger; i folketellinga for 1900 er han titulert som «Seminarist». Seinere gikk han middelskolen og gymnaset på Hauges Minde i Kristiania, før begynte han å lese teologi ved universitetet. Våren 1909 tok han embetseksamen med karakteren «Kan vel faa laud».   Les mer …

Halvor Haavelmo
Foto: Norske skulefolk (1934)
Halvor Haavelmo (født 25. november 1886 på Gol, død 16. august 1967 i Skedsmo) var lærer, lokalpolitiker og lokalhistoriker i Skedsmo på Romerike. Han er særlig kjent for bygdebøkene om Skedsmo, og som lærer brant han spesielt for skolehagene. Haavelmo var opprinnelig Venstre-mann, men ble av okkupasjonsstyret utpekt til Skedsmo-ordfører under andre verdenskrig, etter å ha sittet nærmere 30 år i herredsstyret. Økonomen Trygve Haavelmo (1911-99) var sønnen hans.   Les mer …

Alf Ihlen fotografert før 1952
Foto: Ukjent, fra Fastning 1952: 50 år Strømmen stål, 1902-1952.
Alf Ihlen (født 30. juni 1900 i Skedsmo, død 6. april 2006 i Oslo) var ingeniør og industrileder. Han og broren Joakim leda familiebedriften Strømmens Værksted i nærmere 50 år. Alf Ihlen (egentlig Alfred Nilssøn Ihlen) hadde ei rekke styreverv, blant annet som mangeårig styreformann i DnC, og han var med på å organisere atomforskningen i Norge. Han tok initiativet til uranmilen på Kjeller. Ihlen var kommandør av St. Olavs Orden.   Les mer …

Bråte sett mot nordvest.

Bråte er matrikkelgård nr. 78 i Skedsmo. Gården ligger nordvest for Strømmen stasjon.

Navnet kommer av norrønt broti som betyr et jordstykke som er ryddet ved bråtebrenning og etterpå tilsådd.[1] Gården er nevnt i Biskop Eysteins jordebok fra ca. 1400 som Brotha, i lensregnskapene fra 1557 som Brotte, i manntallet fra 1666 som Braatte og i et matrikkelforarbeid i 1723 som Braate. Formen Broti har også vært i bruk. Gammel uttale er /brå:tå/.   Les mer …

Vestby Skifabrikk 1905.

Jørgen Johnsen Westbye (1854-1936) drev jordveien på Vestby Nedre, og i tillegg startet han Vestby skifabrikk. Til å begynne med produserte han ski i eget verksted på sagmesterplassen Taarnet. Det ble først høvlet ski for hånd – tunge og solide bruksski i hardved som ask og hickory var ettertraktet. Senere flyttet han fabrikken til Vestby Nedre og anskaffet maskiner samtidig som han fikk fast driftsopplegg med motor fra naboen på Vestby Øvre, Hans Torgersen Vestby. Hans arbeidet på Strømmens Værksted, men var også smed og vognmann og dessuten konstruktør av Norges første bil.

Med stasjonærmotor økte produksjon, og etter hvert ble det laget hoppski og lettere ski for turbruk. Far og sønn startet også med tresking av korn, og utvidet skifabrikken med rundstokkproduksjon og en rekke andre treprodukter. Oslo-grossistene Kolbjørn Knutsen og S. L. Monsen var avtaker av store partier av teltstokker og teltplugger til pyramidetelt. Fabrikken ble stadig utvidet og var til slutt nesten 50 meter lang.   Les mer …

Trevarelokalet Strømmen 1933
Trevarelokalet ferdig restaurert 2016. Foto Steinar Bunæs

Trevar’ns Venner er en venneforening for Trevarelokalet, etablert i mai 2009. Hovedoppgaven er å restaurere og drifte det bevaringsverdige huset i Sagdalsveien 24 på Strømmen. Arbeidet utføres i nær kontakt med Skedsmo kommune, som har vært husets eier siden 1983. Før dette var Strømmen og Skjetten Sanitetsforening eiere i femti år, etter at de i 1933 kjøpte det av trevarefabrikkens konkursbo.

Trevarelokalet ble oppført som velferdslokale for Strømmen Trævarefabrik i 1895, samtidig som det tjente som demonstrasjonshus for mulige huskjøpere. Helt til det i 2005 måtte stenges på grunn av råteskader har det vært en sentral møteplass for mange generasjoner av strømlinger. Huset er også en verneverdig representant for den særpregete dragestilen som gikk igjen i mange av fabrikkens leveranser.   Les mer …

Beliggenheten til de fire veiene som beskrives i artikkelen

Den eldste delen av veisystemet i Strømmen består av fire veier. Gamle Strømsvei var en viktig ferdselsåre inn mot Lørenskog og hovedstaden, slik den hadde ligget der helt siden 1200-tallet. Dette er den eldste veien gjennom Strømmen. Skjettenveien eller Skjettenbakken hører også til de eldste traseer. Dette var veien fra Gisledal – dagens Sagdalen – forbi Skjetten gård og videre forbi Stav. På vestsiden av Sagelva var det Sagdalsveien som etter hvert ble hovedåren. Strømsveien ble anlagt i 1910 -11 på jomfruelig grunn på Sagelvas østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående Gamle Strømsvei.

Omkjøringsveien fra Strømmen kirke via Strømmen stasjon til Lørdagsrud i Lørenskog ble anlagt i 2003 med tunnel under Blåkollen. Etter en navnekonkurranse arrangert av Strømmen Vel, ble veien fra Sagdalen skole til Strømmen stasjon døpt Sagbruksveien.   Les mer …

Midtskog og Ellingsrud trevare, hvit bygning til høyre. Tærud skole i bakgrunnen.
Foto: Akershusbasen
Midtskog i Skedsmo er registrert som husmannsplass i manntallet fra 1701, i folketellingen 1801 og folketellingen 1865. Plassen lå under Skedsmos gamle prestegård Huseby, og en av pliktene til husmannen på «Meskau» var å hugge 10 favner ved årlig til presten. I 1886 ble det utstedt skjøte på Midtskog, og gårdsbruket har en interessant historie som hvilested, birøkt, landhandeleri, skomakerverksted og trevarefabrikk.   Les mer …

Ragna Hegge var lærer ved Kjeller småskole 1923–1930.
Foto: Haavelmo bind 1, 1929.
Ragna Helene Hegge f. Aalerud (født 21. november 1894 i Ås, død 24. juni 1979Eidsvoll) var lærer. Hun begynte på Holmestrand lærerskole i 1914. Etter en tid som lærer i Sandeherred var hun ansatt ved Kjeller småskole 1923–1930. Etter dette arbeida hun ikke som lærer, men var husmor og fra 1945 småbrukerkone på Eidsvoll. Da Martha Østensvig i 1948 skrev bok om slekta fra Ålerud, leverte Ragna Hegge en selvbiografi. Her kunne hun fortelle at hun allerede som småjente ville bli lærer, og at hun lærte sine yngre søsken å lese. Etter å ha tatt lærereksamen i Holmestrand fikk hun sin første jobb på Brækkum skole i Ringebu. Det var der hun traff sin tilkommende, Martinus Hansen Hegge, som da var førsteekspeditør på Tromsa landhandleri.   Les mer …

Metodistkirken i Lillestrøm.
Foto: Borgen 1999.
Lillestrøm Metodistmenighet er en frikirke, og den ble offisielt stiftet 3. september 1899. Før den tid var metodistene i Lillestrøm med i den flerkirkelige foreningen Den Frie Broderkredsens Forening. Gruppa av metodister vokste, den gikk ut av Broderkredsen og var fra 1895 en menighet under 1. Metodistmenighet i Oslo. I 1899 fikk den sin egen kirke, og siden den tid har menigheten drevet en mangesidig virksomhet her. De siste åra har medlemstallet gått ned som følge av naturlig avgang og ved at nye ikke melder seg inn. Det samme har skjedd nasjonalt.Folketellingen fra 1900 viser at det bodde 28 metodister i Lillestrøm. Av disse var det 17 voksne og 11 barn. Tellingen forteller også at de første metodistene i Lillestrøm var innflyttere som i andre byer og tettbygde strøk. 13 kom fra sagbruksmiljøer i Vestfold, fem fra Eidsvoll, seks fra Elverum, to fra Drammen og to fra Bærum.   Les mer …

Dette bildet av første bru for Hovedbanen over Sagelva er også det første av sagmesterboligen Taarnet.
Foto: 1860 (fra Jernbanemuseet)
Sagmesterboligen Taarnet har gjennom århundrer hatt en sentral plass i Gisledal i Skedsmo, både på grunn av sin dominerende plassering og virksomheten der. I dag er det ikke lett å forestille seg hvordan sagmester Wilhelm Taarnet (1806-1874) med kone og 13 barn kunne greie seg med kjøkken og et lite kammers, mens det på stua lå 60 kjørekarer som også hadde tilgang på kjøkkenet. Dette gjaldt primært i kjøresesongen, men den kunne strekke seg over mye av vinteren når det var sledeføre til Christiania.   Les mer …

Lillestrøm meieri holdt til i bygning nr. to fra høyre.
Foto: Akershusbasen.
Lillestrøm Meieri ble opprettet i 1891 av gårdbrukere i Skedsmo og Fet. Lillestrøm Spareforenings gård i Storgata 1 ble kjøpt og innredet til meieridrift. Åpningsdagen var 1. juni dette året, og driften varte til 1. september 1995. I 1991 skiftet meieriet navn til Romerike meieri, og var det siste meieriet på Romerike. Meieriet hadde flere tilholdssteder i Lillestrøm, og den siste meieribygningen lå i Solheimsgata 3 som ble revet i 2008. Tidligere stortingsmann og gårdbruker på Jølsen i Fet, Anders Jørgensen Veum, tok initiativet til å opprette meieriet. 13. mars 1891 var bønder fra Fet og Skedsmo samlet på Jølsen for å danne ”et samlag for tilgodegjørelse af melk ved salg eller meieridrift i Lillestrøm.” Meieriets styre besto av Anders Jørgensen Veum, Peder Winsnæs, H. Sørum, H. Laache, M. Smedsberg og Hans Borgen. Styret la fram utkast til lover, og ”samlaget stiftedes under navn af Lillestrøm Meieri.” Meieriets eiere var 23 aksjonærer som til sammen eide 64 aksjer til kr 100 pr. aksje.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Skedsmo
 
Andre artikler