 «Paa Snertingdal prestegaard 1918». Kapellan Bjerkeseth på motorsykkelen han brukte i Snertingdalen. I sidevogna sitter familiemedlemmer. Bak er kona med barna Erik og Marie. Foto: Privat. (født 14. mars 1880 i Øre herred på Nordmøre, død 1969) var prest. Han virka på Karlsøy i Troms og flere steder på Østlandet, blant annet i Snertingdalen, Modum og Skedsmo. Bjerkeseth var også en ivrig fotograf. Bjerkeseth var født i Øre, i nåværende Gjemnes kommune, som sønn av gardbruker Erik Bjerkeseth og Kari f. Istad. Han studerte først ved lærerskolen i Levanger; i folketellinga for 1900 er han titulert som «Seminarist». Seinere gikk han middelskolen og gymnaset på Hauges Minde i Kristiania, før begynte han å lese teologi ved universitetet. Våren 1909 tok han embetseksamen med karakteren «Kan vel faa laud». Les mer …
Halvor Haavelmo (født 25. november 1886 på Gol, død 16. august 1967 i Skedsmo) var lærer, lokalpolitiker og lokalhistoriker i Skedsmo på Romerike. Han er særlig kjent for bygdebøkene om Skedsmo, og som lærer brant han spesielt for skolehagene. Haavelmo var opprinnelig Venstre-mann, men ble av okkupasjonsstyret utpekt til Skedsmo-ordfører under andre verdenskrig, etter å ha sittet nærmere 30 år i herredsstyret. Økonomen Trygve Haavelmo (1911-99) var sønnen hans. Les mer …
 Alf Ihlen fotografert før 1952 Foto: Ukjent, fra Fastning 1952: 50 år Strømmen stål, 1902-1952. (født 30. juni 1900 i Skedsmo, død 6. april 2006 i Oslo) var ingeniør og industrileder. Han og broren Joakim leda familiebedriften Strømmens Værksted i nærmere 50 år. Alf Ihlen (egentlig Alfred Nilssøn Ihlen) hadde ei rekke styreverv, blant annet som mangeårig styreformann i DnC, og han var med på å organisere atomforskningen i Norge. Han tok initiativet til uranmilen på Kjeller. Ihlen var kommandør av St. Olavs Orden. Les mer …
Bråte er matrikkelgård nr. 78 i Skedsmo. Gården ligger nordvest for Strømmen stasjon.
Navnet kommer av norrønt broti som betyr et jordstykke som er ryddet ved bråtebrenning og etterpå tilsådd. [1] Gården er nevnt i Biskop Eysteins jordebok fra ca. 1400 som Brotha, i lensregnskapene fra 1557 som Brotte, i manntallet fra 1666 som Braatte og i et matrikkelforarbeid i 1723 som Braate. Formen Broti har også vært i bruk. Gammel uttale er /brå:tå/. Les mer …
Jørgen Johnsen Westbye (1854-1936) drev jordveien på Vestby Nedre, og i tillegg startet han Vestby skifabrikk. Til å begynne med produserte han ski i eget verksted på sagmesterplassen Taarnet. Det ble først høvlet ski for hånd – tunge og solide bruksski i hardved som ask og hickory var ettertraktet. Senere flyttet han fabrikken til Vestby Nedre og anskaffet maskiner samtidig som han fikk fast driftsopplegg med motor fra naboen på Vestby Øvre, Hans Torgersen Vestby. Hans arbeidet på Strømmens Værksted, men var også smed og vognmann og dessuten konstruktør av Norges første bil.
Med stasjonærmotor økte produksjon, og etter hvert ble det laget hoppski og lettere ski for turbruk. Far og sønn startet også med tresking av korn, og utvidet skifabrikken med rundstokkproduksjon og en rekke andre treprodukter. Oslo-grossistene Kolbjørn Knutsen og S. L. Monsen var avtaker av store partier av teltstokker og teltplugger til pyramidetelt. Fabrikken ble stadig utvidet og var til slutt nesten 50 meter lang. Les mer …
 Trevarelokalet Strømmen 1933  Trevarelokalet ferdig restaurert 2016. Foto Steinar Bunæs Trevar’ns Venner er en venneforening for Trevarelokalet, etablert i mai 2009. Hovedoppgaven er å restaurere og drifte det bevaringsverdige huset i Sagdalsveien 24 på Strømmen. Arbeidet utføres i nær kontakt med Skedsmo kommune, som har vært husets eier siden 1983. Før dette var Strømmen og Skjetten Sanitetsforening eiere i femti år, etter at de i 1933 kjøpte det av trevarefabrikkens konkursbo.
Trevarelokalet ble oppført som velferdslokale for Strømmen Trævarefabrik i 1895, samtidig som det tjente som demonstrasjonshus for mulige huskjøpere. Helt til det i 2005 måtte stenges på grunn av råteskader har det vært en sentral møteplass for mange generasjoner av strømlinger. Huset er også en verneverdig representant for den særpregete dragestilen som gikk igjen i mange av fabrikkens leveranser. Les mer …
 Metodistkirken i Lillestrøm. Foto: Borgen 1999. er en frikirke, og den ble offisielt stiftet 3. september 1899. Før den tid var metodistene i Lillestrøm med i den flerkirkelige foreningen Den Frie Broderkredsens Forening. Gruppa av metodister vokste, den gikk ut av Broderkredsen og var fra 1895 en menighet under 1. Metodistmenighet i Oslo. I 1899 fikk den sin egen kirke, og siden den tid har menigheten drevet en mangesidig virksomhet her. De siste åra har medlemstallet gått ned som følge av naturlig avgang og ved at nye ikke melder seg inn. Det samme har skjedd nasjonalt.Folketellingen fra 1900 viser at det bodde 28 metodister i Lillestrøm. Av disse var det 17 voksne og 11 barn. Tellingen forteller også at de første metodistene i Lillestrøm var innflyttere som i andre byer og tettbygde strøk. 13 kom fra sagbruksmiljøer i Vestfold, fem fra Eidsvoll, seks fra Elverum, to fra Drammen og to fra Bærum. Les mer …
 Dette bildet av første bru for Hovedbanen over Sagelva er også det første av sagmesterboligen Taarnet. Foto: 1860 (fra Jernbanemuseet)
Sagmesterboligen Taarnet har gjennom århundrer hatt en sentral plass i Gisledal i Skedsmo, både på grunn av sin dominerende plassering og virksomheten der. I dag er det ikke lett å forestille seg hvordan sagmester Wilhelm Taarnet (1806-1874) med kone og 13 barn kunne greie seg med kjøkken og et lite kammers, mens det på stua lå 60 kjørekarer som også hadde tilgang på kjøkkenet. Dette gjaldt primært i kjøresesongen, men den kunne strekke seg over mye av vinteren når det var sledeføre til Christiania. Les mer …
 Lillestrøm meieri holdt til i bygning nr. to fra høyre. Foto: Akershusbasen. ble opprettet i 1891 av gårdbrukere i Skedsmo og Fet. Lillestrøm Spareforenings gård i Storgata 1 ble kjøpt og innredet til meieridrift. Åpningsdagen var 1. juni dette året, og driften varte til 1. september 1995. I 1991 skiftet meieriet navn til Romerike meieri, og var det siste meieriet på Romerike. Meieriet hadde flere tilholdssteder i Lillestrøm, og den siste meieribygningen lå i Solheimsgata 3 som ble revet i 2008. Tidligere stortingsmann og gårdbruker på Jølsen i Fet, Anders Jørgensen Veum, tok initiativet til å opprette meieriet. 13. mars 1891 var bønder fra Fet og Skedsmo samlet på Jølsen for å danne ”et samlag for tilgodegjørelse af melk ved salg eller meieridrift i Lillestrøm.” Meieriets styre besto av Anders Jørgensen Veum, Peder Winsnæs, H. Sørum, H. Laache, M. Smedsberg og Hans Borgen. Styret la fram utkast til lover, og ”samlaget stiftedes under navn af Lillestrøm Meieri.” Meieriets eiere var 23 aksjonærer som til sammen eide 64 aksjer til kr 100 pr. aksje. Les mer … | 
