Inntunet på Huseby. Foto: Svein Stidahl (2010)
Huseby (Skedsmo gamle prestegård) (gårdsnummer 37) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Gårdens historie har fire epoker – oldtidsgård, prestegård, fattiggård og bygdetun. I 1937 ble drengestua omgjort til museum under navnet Skedsmo Bygdemuseum, og etter krigen ble hovedbygningen restaurert som prestebolig fra 1800-tallet. Det er den frivillige organisasjonen Huseby gårds venner som de siste årene har vært pådriver for bevaring, utvikling og bruk av museet.At området rundt Huseby er blant de eldste bosatte stedene i bygda, er naturlig. Her er det god og lettdreven jord for primitive redskaper og vid utsikt hvor fiender lett kunne oppdages. Her var det høvelig jord for gravplasser og fin beliggenhet for offer-og tingsted. På gårdens grunn er det gjort en rekke funn fra steinalder frem til vikingtid. Det var her på den åpne slette og mo at de hedenske hestekappløpene, skeidene, ble holdt, og som gav navnet til kommunen Skeidismo. Les mer …
Shellstasjonen på Skedsmokorset. Foto: Gunnar Haakensen (ca 1960)
Den gamle Shellstasjonen på Skedsmokorset ble satt opp i 1937. Allerede i 1928 satte smeden Hans Haakensen opp bensinpumper her. Det var Norsk Engelsk Mineralolie Aktieselskap, som senere endret navn til Norske Shell, som bygde stasjonen og forsynte den med bensin- og oljeprodukter. Bensinstasjonen lå inntil den gamle Haakensen-smia på Skedsmokorset som var et velkjent samlingspunkt i bygda. Her hadde Haakensen-familien siden slutten av 1800-tallet drevet en tradisjonell bygdesmie i første etasje, mens det i andre etasje var snekkerverksted og hjulmakerverksted. Her ble det laget vogner, kjerrer, sleder og hjul samt utført nødvendige reparasjoner for veifarende i hestetransportens tidsalder. Det falt seg derfor naturlig å omstille seg og satse på bensinstasjondrift da bilene tok til å dominere veitrafikken. Les mer …
Einar Sem-Jacobsen i flygerantrekk i 1912
Einar Sem-Jacobsen (født 3. august 1878 i Kristiania, død i Paris 15. oktober 1936) var militæroffiser, flyger, flykonstruktør og bilsakkyndig. Sem-Jacobsen tok examen artium i 1896, Krigsskolen i 1899 og Den militære høyskole i 1901. I 1910–11 gjennomførte han aeronautiske diplomingeniørstudier ved École Superieure d’ Aéronautique i Paris, og i 1912 utdannet han seg til flyger samme sted. Han var den første nordmann med internasjonalt flysertifikat. I 1910 tok han internasjonalt ballongførersertifikat og norsk militært flysertifikat i 1913.
I 1899 ble Sem-Jacobsen premierløytnant i Ingeniørvåpenet, og tjenestegjorde i ulike tekniske stillinger der fram til 1910. 18. august 1913 ble han ansatt som sjef for teknisk avdeling ved det nyoppretta Hærens flyvevesen, og 18. august 1916 ble han konstituert som direktør for Hærens Flyvemaskinfabrik som han var med og grunnla på Kjeller i 1914.
Sem-Jacobsen ble en banebryter innen flyteknikken i Norge. Han var med og stiftet Norsk Luftseiladsforening i 1909, ble i 1910 den første innehaveren av norsk friballongførerpatent, og førte i 1912 det første flyet i Hæren. I 1911 ble han kaptein og i 1930 major. Les mer …
Ambs landhandel disponerte første etasje i den store bygningen. I huset til høyre var det bakeri. Foto: Akershusmuseet.
Ambs landhandel var av de større handelsbedriftene i Strømmen. Johan Amb (1859-1945) fra Ringsaker kjøpte i 1891 eiendommen Nordre Berg med nåværende adresse Sagdalsveien 7. Her satte han opp forretningsgård og flere store leiegårder - Ambgårdene - og i 1892 startet han sin landhandel. Virksomheten gikk godt, kundekretsen besto av både naboer og bønder. Sagdalsveien var den gang en gjennomfartsvei, for det skulle ta nesten 20 år før Strømsveien gjennom Strømmen ble bygd.
Johan Amb overdro i 1932 forretningen til sønnen Albert J. Amb (født 1898), som drev den til rundt 1960. Deretter var det en del år møbelforretning i lokalene, senere ble gården ominnredet til boliger i alle tre etasjer. Les mer …
Olaf Høgden var varaordfører i Lillestrøm kommune 1914-1918, ordfører 1935-1937 og fra mai til august i 1945. Han representerte Arbeiderpartiet. Høgden var fyrbøter ved Lillestrøm cellulosefabrikk og kinobestyrer i Lillestrøm kommunale kino. Foto: Akershusbasen.
Olaf Høgden (født i Øystre Slidre 18. august 1885, død 21. januar 1964) var fyrbøter ved Lillestrøm Cellulosefabrikk AS, kinobestyrer ved Lillestrøm kommunale kino, varaordfører i Lillestrøm kommune 1916-1918, ordfører 1935-1937 og fra mai til august i 1945. Han representerte Arbeiderpartiet.
Høgden bidro til at det oppsto kinostreik ved Lillestrøm kommunale kino under krigen. Det vakte misnøye blant kinopublikumet at tyske soldater gikk for halv pris, og at de aldri brydde seg om å stå i kø til tross for irettesettelser fra kinosjef Høgden. Da tyske soldater i november 1941 gikk forbi køen, ble de irettesatt av kinosjefen. Tyskerne tilkalte politiet, Høgden fikk avskjed fra stillingen og ble fengslet. Denne hendelsen fikk den illegale Romerikes frie avis til å oppfordre til kinostreik, og den ble fulgt. Heretter var det nesten bare tyskere og nazister på kinoen. Når lillestrømlingene ville på kino, dro de til Strømmen der kinoen var privat, og den unngikk nazistenes og tyskernes oppførsel. Les mer …
Propanbrann fra begge tankvognene 5. april 2000. Foto: Nedre Romerike brann- og redningsvesen/Skedsmo kommune. Propanbrannen på Lillestrøm stasjon 5.- 9. april 2000 oppstod ved at et godstog med blant annet to tankvogner som inneholdt 46 tonn kondensert propan, kjørte inn i et godstog som sto i ro på stasjonen. Vognene sporet av, propangass begynte å lekke ut og etter noen minutter var gassen antent. Sekunder etter sammenstøtet mottok alarmsentralene meldinger om brannen fra togledersentralen og fra privatpersoner som hadde vært vitne til episoden. Situasjonen var svært spent like fra det ble konstatert gasslekkasje natt til 5. april til politimesteren sendte ut en pressemelding om at sperringene kunne oppheves kl. 15.00 lørdag 9. april. Les mer …
Hovedbygningen på Lillestrøm stasjon. (1900)
Lillestrøm stasjon under flommen 1910. NHJ-vogner på Hovedbanen fotografert fra Kongsvingerbanen. Foto: Peder Westbye.
Lillestrøm stasjon ble anlagt på Hovedbanen i 1854. Den ble bygd nedenfor tunet på Lille Strøm gård i Rælingen, og fikk navnet Lille Strøm Station. Det var arkitektene Heinrich Ernst Schirmer (1814-1887) og Wilhelm von Hanno (1826-1882) som tegnet stasjonsbygningen. Fra stasjonen ble det lagt et industrispor til tømmeropplagene på østsida av Nitelva, og sporet ble senere forlenget til Dampskipskanalen der det var opplagsplass for fløtetømmer og en trebrygge for dampbåten DS «Strømmen» som fraktet passasjerer og varer fra bygdene ved Øyeren. I 1862 ble stasjonen flyttet til østsida av Nitelva.
Jernbane til hovedstaden, Opplandene, Trondheim, Kongsvinger og Sverige, dampbåtrute til bygdene ved Øyeren fra 1865, rutebilsentral fra 1924, drosjebilstasjon fra 1925, nye veier og gater fram til stasjonen og stadig flere lastebiler som fraktet varer innen kommunen og til nabobygdene la grunnlag for et transportnettverk med utgangspunkt i stasjonen. Lillestrøm utviklet seg dermed til en stasjonsby og et trafikknutepunkt på Romerike.
1. oktober 1903 ble det lagt dobbeltspor mellom Lillestrøm og Kristiania, og i 1927 ble denne delen av banen elektrifisert. Kongsvingerbanen ble elektrisk i 1951 og strekningen Lillestrøm-Hamar i 1953. I 1934 sto ny stasjonsbygning ferdig, og denne ble benyttet til en større ombygging av stasjonsanlegget sto ferdig og ble tatt i bruk 5. november 1997. Les mer …
Leirsund stasjon 1863-1870, stasjonsbygningen til høyre, Sundstua midt i bildet. Foto: Skedsmo historielags samling. Leirsund sundsted har eksistert så lenge det har vært ferdsel på oldtidsveien fra Viken og nordover til Opplandene. Fra Skedsmo kirke gikk denne veien langs Farseggen og ned til Leirsund. Her måtte de vegfarende settes over Leira av en fergemann som benyttet flåte. Den som eide sundet, hadde store rettigheter og bra innkomst. Rettigheten lå til Leirsund gård. Sundmannen, som rent fysisk satte de reisende over elva, bodde i en stue nede ved sundet. Selv sundstedet var ca. 30 – 40 meter ovenfor dagens gangbro. Les mer …
Lurkahuset er trolig det eldste huset som er bevart i Lillestrøm. Det ble bygd på slutten av 1700-tallet, og var våningshuset på Lurketangen som var en av husmannsplassene på Måsan. Plassen ble ryddet i første halvdel av 1700-tallet og tilhørte Vestre Sørum gård. Den lå omtrent der brua går over Nitelva fra Lillestrøm Syd.
I 1850 flyttet Hans Jensen og kona Anne med åtte sønner inn på Lurketangen, og i 1851 tok familien etternavnet Lurka. Den siste eieren i denne familien var sønnesønnen Hågen Jensen Lurka som var sagarbeider og høvelmester. Folketellingen fra 1900 forteller at i huset bodde nå familien Lurka på fem sammen en annen sagarbeiderfamilie på fire. Huset ble solgt omkring 1906. Bortsett fra en snekker bodde det sagbruksarbeidere med sine familier der til 1992.
I 1860 var det storflom i området. Lurkahuset ble løftet av pilarene det stod på, og fløt noen hundre meter innover på Nesa. Familien flyttet inn i huset der det strandet, og Hans Jensen Lurka fikk tildelt et nytt jordstykke av bonden på Sørum. Les mer …
|