Harald Asmyhr (født i Lardal 1864, død i Lillestrøm 6. mai 1924) var Lillestrøms første politimann. Han tok eksamen ved underoffiserskolen i 1888, og ble ansatt som politibetjent i Kristiania i 1890. I 1893 ble han ansatt i tidligere Skedsmo kommune med tjenestested Lillestrøm, og tjenestegjorde her fram til 1923. Han var alene som politibetjent til 1921. Ved siden av å være politibetjent var han gymnastikkinstruktør ved Lillestrøm middelskole i 30 år. Les mer …
 Trevarelokalet Strømmen 1933  Trevarelokalet ferdig restaurert 2016. Foto Steinar Bunæs Trevar’ns Venner er en venneforening for Trevarelokalet, etablert i mai 2009. Hovedoppgaven er å restaurere og drifte det bevaringsverdige huset i Sagdalsveien 24 på Strømmen. Arbeidet utføres i nær kontakt med Skedsmo kommune, som har vært husets eier siden 1983. Før dette var Strømmen og Skjetten Sanitetsforening eiere i femti år, etter at de i 1933 kjøpte det av trevarefabrikkens konkursbo.
Trevarelokalet ble oppført som velferdslokale for Strømmen Trævarefabrik i 1895, samtidig som det tjente som demonstrasjonshus for mulige huskjøpere. Helt til det i 2005 måtte stenges på grunn av råteskader har det vært en sentral møteplass for mange generasjoner av strømlinger. Huset er også en verneverdig representant for den særpregete dragestilen som gikk igjen i mange av fabrikkens leveranser. Les mer …
 Dette er det eldste kjente bilde av Strømmen stasjon fra 1853, tatt fra Bråtesiden rundt 1860. Kun ett spor forbi stasjonen. på Hovedbanen er en jernbanestasjon i Lillestrøm kommune. Den var landets første endestasjon utenfor hovedstaden. Det er ikke allment kjent at Strømmen var en stor og betydelig stasjon allerede før Hovedbanen åpnet fram til Eidsvoll. Innvielsen med passasjerer skjedde 4. juli 1853, og deretter var Strømmen endestasjon inntil prøvekjøringen helt fram til Eidsvoll kom i gang. For godstrafikk ble det gitt tillatelse til prøvedrift allerede 5. november 1852. Også industrisporet som grenet av fra Strømmen stasjon, kom tidlig på plass, det fulgte Sagelva helt ned til dagens rundkjøring i Sagdalen. Les mer …
 Skedsmo kirke i 2008. Foto: Stig Ervland Skedsmo kirke i nåværende Lillestrøm kommune ble bygget omkring 1200, og viet til Olav den hellige. Den ble ombygget i årene fra 1858 til 1864. Endringene ble såpass omfattende at den gikk over fra å være langkirke til å bli korskirke. Den gamle kirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok og i Diplomatarium Norvegicum 15. oktober 1325.
Den eldste delen av kirken er utvilsomt det eldste nåværende byggverk i tidligere Skedsmo kommune. Kirken ligger vakkert til med fritt utsyn til alle himmelretninger, og kan sees fra store deler av kommunen. Beliggenheten er nok ikke tilfeldig. Det er funnet spor som kan tyde på at det før steinkirken ble bygget, har stått en trekirke på samme sted. Under restaureringen av Skedsmo kirke i årene rundt 1860 ble det nemlig funnet rester av en gammel trekirke. Denne trekirken var antagelig bygget av kong Olav etter slaget ved Nitja i 1022. Ved innføringen av kristendommen i Norge var det vanlig at de hedenske offerstedene ble revet, og kirker ble bygget på samme sted. Alle oldtidsfunn i området tyder på at det i hedensk tid var et offersted der kirken ligger. Les mer …
Vestby er en gård i Lillestrøm kommune på Romerike. Før kommunesammenslåinga 1. januar 2020 tilhørte gården Skedsmo kommune.
I Skedsmos historie er Vestby, Ryen, Stalsberg og Bråte omtalt slik: ”…. gårder som fra tidlig tid og inntil midten av det 19. århundre hadde en hel del vannsage.” (Skedsmo I, s 136). Gårdsnavnet Vestby er omtalt fra ca 1400. Først som halv gård, og senere i bygningsmanntallet fra 1594 som full gård. I kvegtellingslistene 1657 har gården 4 hester, 11 storfe, 6 gjeter, 9 sauer og 3 svin. Skrivemåtene var flere, også Wessbye og Westby. Les mer …
Sagmester var betegnelsen på den ansvarshavende på de mange oppgangssagene langs Sagelva i Skedsmo. Sagperioden startet i 1520 og opphørte med få unntak rundt 1860. Betegnelsen er også brukt andre steder i landet, og stillingen kan da ha hatt et annet innhold i den som her er angitt. Aktiviteten ved Sagelva foregikk som flomsaging, dvs at det var stor virksomhet under snøsmeltingen og etter regnperioder utover sommeren. Vintersaging ble normalt ikke gjennomført. Les mer …
Denne historien om en dag ved Lillestrøm Skydsstasjon i 1907 er fortalt av Einar Meyer (1899-1988).
«Du får ta en firehjuling Håkon,» sier Toresen. «Ta en med kalesje. Det kan fort bli regn i dag. Kanskje det er best du bruker Tapper, for du må bort på stasjonen og hente tre kofferter. Etterpå kommer du tilbake og henter passasjeren». Han gikk inn på hotellet for å spise litt. Han skulle utover til Fetsund. Martin nikket og Toresen forsvant.
Håkon leiet Tapper ut av stallen. Det var litt av et syn når begge de sorte russiske hestene, Tapper og Bravo, ble brukt i et tospann, men i dag skulle Tapper ut alene. Håkon spente for inne under skjultaket. I den gamle delen av vognskjulet, under kuskens rom, var det nylig panelt og innredet til kino. Håkon kjørte over gården og mot stasjonen. Fetsund 9 km, sto det på skiltet som hang over gjerdet. Stuepiken som drev og vasket vinduer, smilte og vinket til han da han passerte.
Hotelleier Lauritz Oftedahl sto på verandaen utenfor hovedinngangen og så på Håkon der han kom tilbake fra Fetsund. «Gudskjelov!» Skysstasjonen gikk fortsatt bra. Men disse automobilene ville vel snart bety problemer for den også, og han som hadde bekymringer nok fra før. Etter at den kommunale folkeavstemningen i 1905 hadde «tørrlagt» Lillestrøm, hadde han blitt fratatt skjenkebevilgningen. Det var kvinnene som hadde stemt nei, det visste han. Han kunne forstå dem også. Hver lørdag hadde det vært lang kø borte på Samlaget i Torvet 5. En ølflaske kostet rundt 27-28 øre, og da gikk lønningene fort unna. Nei, Oftedahl kunne godt forstå at kvinnene i Lillestrøm ønsket seg en edru mann med uåpnet lønningspose hjem på lørdag. Les mer …
 Lillestrøm Dampsag & Høvleri ble kalt både Hønensaga, Lillestrømbruket og Dampsaga Foto: MiA (Museene i Akershus) ble bygd i 1869 med midler fra et aksjeselskap på åtte personer. I begynnelsen ble sagbruket kalt Hønensaga etter en av aksjeeierne og initiativtakerne, overbanemester og ingeniør Johan Chr. Hønen, men bruket ble vanligvis kalt Dampsaga eller Lillestrømbruket. Hønen sørget for at bruket ble anlagt på den statseide tomta like ved Lillestrøm stasjon. Tomta var ideell for sagbruksvirksomhet, for der lå det allerede et sidespor til jernbanen, og det flate terrenget passet ypperlig til fabrikklokaler og lagerplass for trelast. Dessuten lå sagtomta ved elvebredden, og det kunne bygges kjerrat ned til tømmeret som enten ble fløtt på Nitelva eller slept hit med dampslepebåt fra Fetsund lenser. Sagbruket holdt det gående til 1965, da det ble ødelagt i en brann. Les mer …
 Lillestrøm meieri holdt til i bygning nr. to fra høyre. Foto: Akershusbasen. ble opprettet i 1891 av gårdbrukere i Skedsmo og Fet. Lillestrøm Spareforenings gård i Storgata 1 ble kjøpt og innredet til meieridrift. Åpningsdagen var 1. juni dette året, og driften varte til 1. september 1995. I 1991 skiftet meieriet navn til Romerike meieri, og var det siste meieriet på Romerike. Meieriet hadde flere tilholdssteder i Lillestrøm, og den siste meieribygningen lå i Solheimsgata 3 som ble revet i 2008. Tidligere stortingsmann og gårdbruker på Jølsen i Fet, Anders Jørgensen Veum, tok initiativet til å opprette meieriet. 13. mars 1891 var bønder fra Fet og Skedsmo samlet på Jølsen for å danne ”et samlag for tilgodegjørelse af melk ved salg eller meieridrift i Lillestrøm.” Meieriets styre besto av Anders Jørgensen Veum, Peder Winsnæs, H. Sørum, H. Laache, M. Smedsberg og Hans Borgen. Styret la fram utkast til lover, og ”samlaget stiftedes under navn af Lillestrøm Meieri.” Meieriets eiere var 23 aksjonærer som til sammen eide 64 aksjer til kr 100 pr. aksje. Les mer … | 
