 Inntunet på Huseby. Foto: Svein Stidahl (2010) Huseby (Skedsmo gamle prestegård) (gårdsnummer 37) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Gårdens historie har fire epoker – oldtidsgård, prestegård, fattiggård og bygdetun. I 1937 ble drengestua omgjort til museum under navnet Skedsmo Bygdemuseum, og etter krigen ble hovedbygningen restaurert som prestebolig fra 1800-tallet. Det er den frivillige organisasjonen Huseby gårds venner som de siste årene har vært pådriver for bevaring, utvikling og bruk av museet.At området rundt Huseby er blant de eldste bosatte stedene i bygda, er naturlig. Her er det god og lettdreven jord for primitive redskaper og vid utsikt hvor fiender lett kunne oppdages. Her var det høvelig jord for gravplasser og fin beliggenhet for offer-og tingsted. På gårdens grunn er det gjort en rekke funn fra steinalder frem til vikingtid. Det var her på den åpne slette og mo at de hedenske hestekappløpene, skeidene, ble holdt, og som gav navnet til kommunen Skeidismo. Les mer …
 Hilde Gunn Slottemo Foto: Bjørn Erik Haug Skedsmos nye historieverk ble presentert 11. oktober 2012. Boka er skrevet av Hilde Gunn Slottemo som er professor i samfunnsfag ved Nord universitets avdeling på Levanger. Historien strekker seg fra 1850-åra og fram til i dag, og har tittelen Skedsmo. En historie om samhold og splittelse, og er gitt ut på Spartacus forlag AS.
Boka har 600 tospalta sider, like mange bilder og 60 sider med noter, litteratur- og kildeoversikt, billedhenvisninger og et vidtspennende person- og sakregisterregister.
Skedsmo-boka er preget av nytenkning, nybrottsarbeid, nye grep i bygdebokskriving og en annen fortellermåte enn den som vanligvis preger bygdebokskriving. Les mer …
 Shellstasjonen på Skedsmokorset. Foto: Gunnar Haakensen (ca 1960) på Skedsmokorset ble satt opp i 1937. Allerede i 1928 satte smeden Hans Haakensen opp bensinpumper her. Det var Norsk Engelsk Mineralolie Aktieselskap, som senere endret navn til Norske Shell, som bygde stasjonen og forsynte den med bensin- og oljeprodukter. Bensinstasjonen lå inntil den gamle Haakensen-smia på Skedsmokorset som var et velkjent samlingspunkt i bygda. Her hadde Haakensen-familien siden slutten av 1800-tallet drevet en tradisjonell bygdesmie i første etasje, mens det i andre etasje var snekkerverksted og hjulmakerverksted. Her ble det laget vogner, kjerrer, sleder og hjul samt utført nødvendige reparasjoner for veifarende i hestetransportens tidsalder. Det falt seg derfor naturlig å omstille seg og satse på bensinstasjondrift da bilene tok til å dominere veitrafikken. Les mer …
 Dette kartet over Sagdalen fra 1804 inneholder navnene på en rekke av de kjente sagmesterboligene i Strømmen. i Skedsmo var betegnelsen på huset som sageieren hadde stilt til disposisjon for sagmesteren med familie. Noen av boligene hadde et stort loft hvor mannskapene kunne huses. Andre steder kunne det være ordnet slik at ble hengt ned køyer fra innskrudde kroker i taket. Dermed kunne det anordnes en ekstra ”etasje” i halv høyde, slik at andre kunne ligge på halmmadrasser direkte på gulvet. Det ble ofte svært trangt, for langs veggene sto matkistene som mannskapet måtte ha med for hele arbeidsuken. Les mer …
 Siste tilvekst til flylinja er en EC 120. Det er innkjøpt fra Baltimore i USA der det har vært benyttet som politihelikopter. Flyfaglinja ved Skedsmo videregående skole i Lillestrøm ble etablert i 1989, og ble fra 2000 en av avdelingene ved skolen. Fram til 1995 foregikk undervisningen i lokaler ved Kjeller flyplass. Linja er en av fire landslinjer i flytekniske fag, og har i 2015 seks klasser med til sammen 72 elever på Vg2 og Vg3. Inntakskriteriet er bestått Vg1 elektro/Teknologi og industrifag. Utdanningen er toårig og omfatter flymekaniske fag og avionikk. Elevene har praktisk arbeid på fly og helikopter en dag i uka.
I 2003 fikk skolen som den første i landet internasjonal godkjenning av grunnutdanningen i flymekanikk og avionikk etter standarden JAR 147 (Joint Aviation Requirements). Det er et krav som den europeiske luftfartsorganisasjonen JAA (Joint Aviation Authorities) stiller til aktører i europeisk luftfart. Luftfartstilsynet er den norske godkjenningsinstansen. Elevene som uteksamineres fra Skedsmo og de andre flyfaglinjene i landet, får en internasjonalt godkjent grunnutdanning. Godkjenningen stiller strenge krav til dokumentasjon. Les mer …
 Første utgave av Akershus Social-Demokrat 26. juni 1913. Foto: Fra Røed 1963 Akershus Social-Demokrat kom med sitt første nummer 26. juni 1913. Undertittelen var Organ for Arbeiderpartiet på Romerike. De lokale arbeiderpartiene og flere fagforeninger på Nedre og Mellom Romerike gikk sammen om å gi ut en egen avis for arbeiderbevegelsen i distriktet. Etter press fra Lillestrøm Arbeiderparti ble det bestemt at avisa skulle ha Lillestrøm som utgiversted.
For å skaffe midler til å drive avisa dannet fagforeningene og partiene et aksjeselskap, og med grunnlag i en aksjekapital på kr 4000 begynte den å komme ut tre ganger i uka. Dette var den første partiavisa for Arbeiderpartiet på Romerike, og den hadde et opplag på 5000 eksemplarer. Asbjørn Dørumsgard ble avisas første redaktør. I 1917 overtok Akershus Arbeiderparti eierskapet, og i 1922 skiftet den navn til Akershus Arbeiderblad, som en følge av et vedtak i Komintern om at "kommunistiske partier ikke kunne ha organ som minnet om deres sosialdemokratiske fortid". Les mer …
 Leirsund mølle og sag. Foto: Hans Martin Faller (ca. 1970) i Skedsmo ble bygget i 1918 av trelasthandler Johan Jahren. Bøndene på Leirsund hadde stort behov for en moderne mølle for å få malt korner sitt. Mel ble brukt både til menneske- og dyrefor på gårdene, og det var langt til Gisledal mølle i Sagdalen. Tidligere var det mølle ved Branderud, drevet med vannkraft fra Stampetjernet, og her malte bønder både fra gårdene Asak og Sørum sitt korn. Denne mølla ble senere nedlagt, og har ikke vært i bruk på 1900–tallet.
Trelasthandler Jahren kombinerte møllebruket med sag slik at motorkraften kunne utnyttes best mulig. Derfor var mølle og sag bygget i en sammenhengende bygning. Mølla var i tre etasjer. Kornsekkene ble heist opp i 3. etasje. Der ble kornet tømt i kverna og kom igjen i 1. etasje som fint mel. Mølla hadde tre sammalingskverner, sikte, spiss- og skallemaskin og tørke. Som nevnt ble alt drevet med en motor og kraften ble ført frem til kverner, heis, tørke og sag ved hjelp av et sinnrikt system av reimer fra den ene etasje til den andre. Det ble årlig malt om lag 1,5 mill. kg korn. Les mer …
Sandbanen fra Berger til Leirsund var en smalsporet jernbane som var i drift fra 1905 til 1949. Banen ble bygd av Johan Kjus Enger for å frakte sand til husbygging i Kristiania.
 Hest trekker tom sandvogn på smalsporede jernbane. Før 1920. Foto: Skedsmo hstorielags samlinger
Etter at jernbanen mellom Christiania og Eidsvold ble bygget i 1854, var det noen driftige menn som så mulighetene jernbanen ga. En av disse var Johan Kjus Enger. Han var eier av Søndre Enger tidlig på 1900-tallet og eide skogen opp mot Bergergårdene i Skedsmo. I dette området var det store forekomster av sand. På denne tiden var det stort behov for sand til husbygging i hovedstaden, men å få fraktet sanden til byen var vanskelig fordi lastebiler og veier foreløpig ikke var egnet for slik transport. Les mer …
 Trevarelokalet Strømmen 1933 Trevar’n ble oppført i 1895 som et velferdsbygg for arbeiderne ved den da 11 år gamle Strømmen Trævarefabrik, kalt Arbeiderlokalet. Allerede fra starten ble det brukt som spiselokale innenfor arbeidstiden og fest- og forsamlingslokale utenom arbeidstiden. Samtidig ble det benyttet som demonstrasjonshus for fabrikkens kunder. Fra 1921 til 1931 hadde Strømmen Sparebank sitt første ekspedisjonslokale her. Les mer …
 Martinius Foseid (1852-1922) var en av de største landhandlerne i Lillestrøm. Han satt i kommunestyret i flere perioder der han representerte Venstre. Foto: Akershusbasen. (1852-1922) var fra Brandval i Solør. Han kom til Lillestrøm i 1883, og etablerte samme år en landhandel som etter kort tid ble en av stedets største forretninger. Vareutvalget ble etter hvert utvidet, og landhandelen fikk navnet Martinius Foseid. Kolonial, manufaktur, kraftfor og gjødning. Handelshuset ble kalt Foseidgården, og bygningens hjørne mellom Storgata og Voldgata ble kalt Foseidhjørnet.
I 1890 giftet han seg med Karen Marie Olsdatter Sørum (f. 1868). Hennes far, Ole Sørum, som eide og drev gården Vestre Sørum, eide også store grunneiendommer i Lillestrøm. Martinius Foseid fikk leid og kjøpt flere tomter av svigerfaren der han satte opp bygninger til ulike formål.
Foseid var ordfører i Lillestrøm bygningskommune i ni år. Dessuten var han medlem i Skedsmo herredsstyre og formann i skolestyret. Som forretningsmann hadde han flere tillitsverv. Blant annet var han formann i Lillestrøm handelsstands forening og medlem av direksjonen i Kjøpmannsbanken i Kristiania.
Foseidhjørnet var i flere tiår et møtested der menn møttes på ettermiddagstid, særlig i helgene, og uformelt diskuterte tidsaktuelle spørsmål. Noen ganger ble tvister oppgjort, og det hendte at slagsmål forekom etter heftige diskusjoner. Les mer … | 
