Vestre Asak (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vestre Asak
Først nevnt: 1390-åra
Sted: Leirsund
Kommune: Skedsmo
Fylke: Akershus fylke
Gnr.: 6
Type: Matrikkelgard

Vestre Asak (gårdsnummer 6) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.

Navnet

Det er to tolkninger av navnet. Oluf Rygh forklarer navnet ut fra naturomgivelsene ås og åker. Den svenske navnegranskeren J. Sahlgren derimot knytter navnet til et hedensk kultsted. Førsteleddet ås i Asak betegner en hedensk gud, og sisteleddet aka betyr kjøring. Jfr. svensk åska som betyr torevær. Navnet skulle da bety «gudens (Tors) kjøring over himmelhvelvingen», og det peker ut stedet som hedensk kultsted.

Fra gårdens historie

I fortegnelsen over korsbrødrekommunens gods i Oslo i 1420 står det at Fru Raghna på Vestgaarden Asak ga bort del av bruket til klostergods. Det ble ikke bygd kloster her, men en antar at det ble reist et hospits på gården. Både pilegrimer og andre reisende tok inn her, og det ble holdt sjelemesser og gudstjenester.

Gården ble lagt under kronen i 1550-årene. Den ble i en periode på attenhundre og begynnelsen av nittenhundre delt i Vestre og Søndre Asak.

I bygningsskattemanntallet 1629 er gården oppført som fullgård.

Ifølge matrikkelen 1666 sådde brukeren Torgeir 1 ½ tønne blandkorn, 14 tønner havre og to settinger hummelkorn. Han hadde 13 kyr, 8 ungfe, 12 sauer og 5 hester. Gården hadde skog til gjerde og ved og noe rydningsland. Han ble som alle andre bønder pålagt av myndighetene å anlegge humlehage.

I 1701 er Søndre Asak oppført som dragongård.

Fra 1600-tallet foregikk et bruks- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjonNettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 88-93.

Gårdens areal var i 1932 439 mål innmark, 318 mål skog og beitemark og 4 mål hage. Innmarka besto for det meste av muldjord. Besetningens størrelse var 5 hester, 25 kuer, 9 ungfe, 5 griser og 40 høns.

Noen marknavn: Badehusbakken (badstua sto her), Bråtan, Elvefløtten, Engelyfløtten, Furuholen, Gamlevollen, Midtfløtten, Nesalykkja, Nordjordet, Nygårdsfløtten, Rimsa, Støkket under fjellet, Sørjordet, Trekanten, Trollmyra, Vestnesa, Østnesa.

Husmannsplasser

  • Asakmoen, også kalt Moen, er nevnt i Manntallet 1701, i et skattemanntall 1717, i Matrikkelforarbeidet 1723 og som husmannsplass med jord i folketellingene 1865, 1875 og 1891. I 1723 ble det sådd 1 ½ tønne korn, i 1865 var utsæden 2/8 tønne bygg, 2 tønner havre, og 2 tønner poteter. Plassen hadde 2 kyr og 2 sauer. Det ble utstedt skjøte på plassen i 1916, og den fikk bnr. 4. Eiendommens areal var da 30 mål innmark og 15 mål skog og beite.
  • Asakneset er oppført som husmannsplass med jord i folketellingene 1875 og 1891. Plassen hadde i 1865 to kuer og en sau, og utsæden var 2/8 tønne bygg, 2 tønner havre og 2 tønner poteter.

Kilder og litteratur