Dragon
Dragon var opprinnelig betegnelsen på soldater som kjempa både til hest og til fots. Ordet kommer av at romerske avdelinger av denne typen gjerne hadde en drage, latin draco, som felttegn.
Dragoner opptrer i Norge fra 1500-tallet. Da red de til slagmarka og steg av hesten for å slåss. De var således ikke egentlig kavalerister, men infanterister som kunne bevege seg raskere enn vanlige infanteristyrker – en slags tidlig versjon av mekanisert infanteri. Fra 1700-tallet ble det vanligere at de også kjempa til hest som lett kavaleri, men de ble fortsatt trent også i kamp som infanteri.
Som del av den militære beredskapen i Norge var det tidligere slik at flere gårder, eventuelt én stor gård, skulle stille med en utstyrt rytter til dragontjeneste. Dette ble omtalt som utrederkvarter eller dragonkvarter.
I 1768 ble de norske dragonene organisert i fire regiment:
- Første søndenfjeldske dragonregiment.
- Andre søndenfjeldske dragonregiment.
- Tredje søndenfjeldske dragonregiment.
- Nordenfjeldske dragonregiment.
Dragon brukes i dag som betegnelse på menige i kavaleriet, det vil si panservåpenet.
Begrepet landdragon har også vært i bruk. Dette var infanterisoldater som ikke var utstyrt med hest, og ordet dragon ble brukt på grunn av måten avdelingene ble oppsatt på, ikke ustyret og taktikken.
Kilder og litteratur
- Dragon i Norsk historisk leksikon.
- Dragon på Wikipedia på bokmål og riksmål.