Alf Hagen
Alf Hagen ble født i 1900 og vokste opp i Slemmestad, hvor hans far Ole var kontorsjef ved Christiania Portland Cementfabrik (CPC). Rundt fabrikken var det mest jordbruksland og langt til kommunesentrum. Da Alf gikk for presten måtte han helt til Røyken. Dit var det ti kilometer, men Alf var heldig og fikk låne hest og kjerre på fabrikken. På strekningen var det 23 grinder som alle måtte åpnes og lukkes, så turen tok sin tid.
Etter gymnas i Kristiania startet han i 1920 på NTHs maskinlinje i Trondheim. Etter seks måneders militærtjeneste og to måneders tilleggstjeneste oppnådde han premierløytnants grad. Arbeidsmarkedet var dårlig, så han bestemte seg for å dra til USA. Men det var ikke stort bedre der, så etter fire år vendte han hjem. I februar 1932 fikk han midlertidig ansettelse som assistent ved Kjeller Flyvemaskinfabrik med tegninger for «Tiger Moth» som arbeidsoppgave. Senere fikk han fast ansettelse, og steg i gradene. Han ble der i 36 år.
Hendelser natt til 9. april og situasjonen i dagene før
(Sitat fra Anders Lunde, wikitilpasset.)
Løytnant Olav Bakke Stene var sjef for Konstruksjonskontoret i 1940. Han noterte ned en håndskrevet rapport om forholdene på Kjeller like før 9. april, natta til 9. april og om bombeangrepene på Kjeller på formiddagen 9. april. Ut fra denne har Anders Lunde skrevet det etterfølgende.
Ved fabrikken var følgende personell: Direktør E. Eckhoff, kontrolloffiser Th. Slaatten, motoring. S. Nielsen, driftsing. A. Andersen, konstruktør O.B. Stene. Følgende ingeniører ellers: A. Hagen, G. Brun, G. Damsleth, W. Bulukin og T. Simonsen. Det var ca. 15 funksjonærer på forskjellige kontorer og ca. 150 arbeidere i alle avdelinger. Ved fabrikken var dessuten løytnantene Engen og Brandvold for å sette seg inn i behandlingen av Curtiss. En amerikaner, P. Molley fra Curtissfabrikken, var ved fabrikken for å hjelpe til med montasje av Curtiss. I tillegg var fire befalselever mobiliseringsdisponert til fabrikken. Se mer om dette i Kjellers militære administrasjon 9. april 1940.
Av fabrikkens personell hadde ltn. Slaatten vært i Italia og kom hjem om kvelden 8. april. Ing. Andersen hadde vært i USA og kom hjem lørdag 6. april. Seks av fabrikkens montører var sendt til Sverige i februar for å hjelpe til med å montere «Brewster»-jagere for Finland. Disse seks var ikke kommet tilbake.
Fabrikkens hovedoppgaver var montering av de 19 nyinnkjøpte Curtiss Hawk 75 A jagerfly. Alle var kommet til landet, og av dem var 10 stk. fraktet til Kjeller. Resten sto i kasser på kaia i Oslo. Av dem som var fraktet til Kjeller, var 5 stk. ferdigmontert og kjørt over til Flybataljonens (Jagerbataljonens) hangar, hvor våpen og annet utstyr ble montert. Mitraljøser var montert på 4 av disse, men de manglet sikter, ammo og radio. Flyene var heller ikke testfløyet fordi flyene manglet ski. Av de 5 som var ved fabrikken var ett ferdigmontert og gjennomgikk motorprøver, ett var nesten ferdig montert og de tre andre var delvis utpakket. Arbeidene på Curtiss foregikk i det nye «skur» (dvs. hall IV). Ellers var det ikke mange andre fly inne ved K.F., men det var en Gladiator som hadde landet uten ski, en Tiger Moth som var inne til hovedettersyn og en Falk for reparasjon av duk. Det var fem ferdige kropper til Caproni Ca 310 som var kassert, tre ferdig sveiset kroppsskjelett til Ca 312, en ving til Ca 310 kjøpt i Italia var bygget om til Ca 312 og en Ca 312 ving var under sammensetning. Ellers var vingebjelker til tre fly under arbeid. Vesentlige deler til Ca 312 var ikke levert fra Italia, bl.a. samtlige motorer, propellere og understell.
Fabrikkens arbeidsforhold var vanskelige pga. ombygging og utvidelser. Fra hovedbygningen var monteringshall, tegnesal og driftskontor flyttet ut. Direktør- og sekretærkontor var fortsatt der. Tidligere motor- og fileverksteder var flyttet ut. Snekkerverkstedet var i sine lokaler samt i fabrikkens gamle garasje. I 1929 ble det satt i gang utbygging av verkstedene og i begynnelsen av 1940 var det nye «skur», nåværende Hall IV, ferdig der den tidligere hangar A eller «flylageret» lå. Arbeidet med hallen hadde tatt ca. ett år, konsulent var dr.ing. Aas Jakobsen, Oslo og entreprenør var firma Gunnar Skjevestad i Lillestrøm. Etter datidens forhold var det flotte lokaler. I disse lokalene var følgende verksteder og kontorer flyttet inn: Monteringsavdelingen, fileavdelingen, malerverkstedet, systuen, tegnesal og driftskontor. Innflyttingen var foregått i løpet av uken før 9. april, og ingen var kommet i orden. Motoravdelingen holdt midlertidig til i den gamle systua og malerverkstedet.
Ved Kjeller flyfabrikk var det ikke tilrettelagt noen spesielle beredskapsmessige tiltak da plassens nærforsvar lå under Flybataljonen. Av passivt luftvern var det luftvernsirener og den nesten ferdig utsprengte tunnelen i fjellet under Kjeller gård. En tidligere utgått ordre om å søke tilflukt i skogen mot Kjellerholen og bak kasernen var stilltiende lagt på hylla, og ny ordre var ikke utsendt. Det var ikke tatt spesielle tiltak eller gitt noen forholdsregler ved Kjeller flyfabrikk den 8. april.
Løytnant Stene hadde vært i Oslo om kvelden den 8. april, og kjørt til Kjeller ved midnatt. Etter diverse stopp pga. flyalarm i Oslo og på Grorud, kom han til Kjeller ca. kl. 01.15. Der var alt stille, men like etter fikk han telefon fra ltn. Bull fra Oslo som kort klarla situasjonen og ba han vekke avdelingssjefene. Like etter kom plasskommandanten, oberstløytnant Nordby, som allerede var alarmert, rittmester Normann, kaptein Reistad og kaptein Clason. Stene kom ned på fabrikken ca. kl. 02.00. Der var direktør Eckhoff, ingeniør Nielsen og noen arbeidere kommet, og de satte i gang med å trekke ut Curtiss-flyene fra det nye skuret. De to flyene som var montert ble satt ute på plassen, og de tre som var under utpakking ble satt på lastebiler og spredt bortover veien mot Kjellerholen og oppover veien mot Skedsmokorset. Det kom ca. 60 soldater som hjalp til med dette arbeidet, som var avsluttet ca. kl.05.00. Besiktigelsesmann Gunnar Reine har fortalt at han var en av disse soldatene. Han ble innkalt til nøytralitetsvakt på Kjeller 15. februar. Tjenesten var delvis vakttjeneste og delvis arbeid i verksteder og på «line» fram til 9. april 1940. Han ble vekket kl. 03.00 og møtte i «det» nye på fabrikken for å hjelpe til med spredning av de nye flyene son var til montering. Han hadde sertifikat og fikk ordre om å kjøre en lastebil med en flykropp til Kjellerholen og vente på en ny ordre der. Det kom ingen ny ordre, og etter å ha blitt beskutt av et tysk fly i lav høyde, kjørte han bilen med flykroppen opp i Brånåsdalen og fikk gjemt den der før han returnerte til Kjeller. Flyangrepene på Kjeller var da over.
Flyskolens fly var allerede mandag ettermiddag flyttet ut på Øyeren etter initiativ av rittmester Normann. Speidervingens fly som fortsatt var på Kjeller, ble påmontert skiunderstell og fløyet ti Steinsfjorden. Siste fly gikk kl. 07.00 med Ole Reistad som flyger. Bombevingens fly var på Sola.
Storparten av den sivile befolkningen på Kjeller hadde samlet seg langs veier og sto og diskuterte i opphissede klynger. Det forelå ingen positive meldinger så langt. Etter hvert falt det ro over plassen da ingen visste hva som egentlig foregikk. Men etter hvert kom det radiomeldinger om angrepet i Ytre Oslofjord og i Kristiansand. De fleste var da trukket opp til messa eller gått hjem i påvente av nærmere opplysninger.
Snekkerverkstedet bombet 1940.
Reparasjon av tysk fly 1941.
Juleselskap Eckhoff 1938.
Åpning av rullebane 1949.
Thorleif Slaatten og forsvarsminister Jens Chr. Hauge.
Alf Hagen og Per Kildahl.
Kjellers ledergruppe
Forhandlingsmøte i 60-årene. Alf Hagen nummer 4 fra venstre.
Angrepet på Kjeller 9. april
(Sitat fra Anders Lunde, wikitilpasset.)
Det første angrepet på flyplassen av tyske fly var et lavangrep av 5-6 fly. Klokken var da ca. 07.45. Flyene kom i lav høyde over Strømmen og kastet sin første serie på 4-5 bomber hver mot skur 11 og 12 ("Hundremeterne"). Passeringshøyden var ca. 15-20 meter. Etter første passering, trakk flyene opp og fortsatte resten av bombingen fra ca. 3-400 meters høyde mot skurene 11 og 12. Neste angrep ble foretatt med Heinkel He-111. Flyene passerte i alle høyder, fra 15-20 meter og opp til 4-500 meter, og i alle retninger. Kort tid etter at dette angrepet begynte, kastet en He-111 brannbomber mot skur 11 og 12 som begge ble antent. 2-3 He-111 tok seg av flyskolen og fabrikken, men det så ut som de ikke la an på å ødelegge flyskolen. Mot fabrikken ble det sluppet tre serier, hver på 5-6 bomber, både spreng- og brannbomber. Etter det ble seriene forlagt utover plassen mot de to Curtiss-fly som sto der. Dette var hovedangrepet, og det sluttet ca. kl. 09.00-09.30. Senere angrep var mer spredt og tilfeldig og lot til å være mer av forstyrrende art. Bombeflyene avsluttet sine angrep over Kjeller ca. kl. 11.00.
Samlet ble det sluppet ca. 60-80 sprengbomber. De fleste var på 50 kg. Disse hadde relativt liten virkning på åpen mark. Skur 11 og 12 ved Flybataljonen brant ned til grunnen, ellers små skader. På Flyskolen var det ingen synlige skader på bygninger bortsett fra sprengte vindusruter mot plassen. På Kjeller Flyfabrikk var det gamle snekkerverkstedet brent ned til grunnen. Det nye skur ble truffet av en 50 kg bombe som traff ca. 2 meter over bakken og gikk gjennom veggen mellom to bærende søyler og eksploderte inne i hallen. Alle overlysvinduer og det meste av andre vinduer ble knust av eksplosjonen. Alle tredører inn til hallen var splintret eller slått av hengslene. Portene var kastet av skinnene, men sto for øvrig på plass, ca. ¼ åpne. Selve betongkonstruksjonen var ikke skadet. Hovedbygningen og de andre eldre bygningene var uskadde, bortsett fra knuste vindusruter. Ødelagte og skadde fly var: 1 Fokker CVE brent, 2 Tiger Moth brent eller helt ødelagt, 7 Curtisser som var spredt rundt på plassen var lite ødelagt, men med noen huller etter bombesplinter, og 3 Curtiss-kropper var kjørt ut på veiene rundt Kjeller. Personellskader var beskjedne, bare to ansatte på fabrikken hadde fått lettere sår etter bombesplinter. Fra dette har Kari Løken fortalt om sin opplevelse:
Kari ble vekket kl. 04.00 om morgenen. Faren var med i det sivile bedriftsvern på fabrikken og ble utkalt. Da bombingen av Kjeller begynte senere på morgenen, løp moren og barna til bomberommet. Mange voksne gråt, men det var ingen direkte panikk. Moren hennes ble redd og gråt da broren ble borte inne i bomberommet, men han kom til rette i god behold. Kari var speider og måtte være beredt til å hjelpe andre når det trengtes. Mor hadde på forhånd pakket et matspann som hun delte med andre som ikke hadde noe med seg. De ble i bomberommet til 11-12-tiden da det var trygt å gå ut. Det var store ødeleggelser som møtte dem. Snekkerverkstedet som var farens arbeidsplass var truffet av bomber og var brent. Faren kom uskadd fra sin beredskapstjeneste, og like etter 9. april flyttet familien fra Kjeller til Brånås for å bo et mindre utsatt sted. De antok at Kjeller kunne bli et bombemål senere, noe som slo til i 1943 og 1944. Under det amerikanske bombeangrepet på Kjeller den 18. november 1943 omkom både Bernt Hagen og hans frue. Etter bombeangrepet ble det satt i gang arbeider med å slukke branner i fabrikken. Snekkerverkstedet var brent ned, men noen av bygningene som lå nær dette var truet. Det lyktes å redde disse. Ca. kl. 14.00 kom meldingen «Oslo er overgitt – Kjeller luftvernkommando er oppgitt.»
Vi har ingen opplysninger om Alf Hagens tilstedeværelse på Kjeller denne dagen. Han bodde i Voldgata i Lillestrøm med to små barn, og jeg antar at han prioriterte å ivareta familien. Hans sønn Ole, har funnet etterlatte notater som Alf har skrevet om forholdene etter 9. april 1940 og ved frigjøringen våren 1945. her gjengis det første notatet ordrett:
«9. april ble slutten på den norske aktivitet på Kjeller. I tiden utover sommeren bygget tyskerne opp en bedrift under ledelse av personell fra Jungner (Junkers?). Jeg ble satt som leder av Flymonteringen. Avdelingen var bygget opp med personell ofte med lite eller ingen erfaring med fly. At det ikke gikk noe større bra – det var jo på en måte bra – men for oss som hadde ansvaret for fremdrift var det ofte meget nifst. Det forkom uttrykk som: «Ob das Flugzeug bis Montag nicht fertig ist, da sollen Sie was erfaren.» Flyet ble ikke ferdig, men det skrev seg fra mangel på deler. Det var en fæl tid og bombingen kom som en lettelse selv om det i første omgang ble til at bedriften ble flyttet til Oslo. Bedriften hadde der en døende tilværelse. Fra 1.12.1944 til 7.5.1945 arbeidet jeg i Innenriksdeptet/Oppgjørsavdelingen som sekretær.»
Helikopter PK-X1. Helikpteret var utviklet på Kjeller. PK står for initialene til konstruktøren Paul Kjølseth.
Driftskontorets stab ca 1960. Alf Hagen ytterst til høyre i første rekke.
Hall IV med modifikasjon på jetjageren F-5A.
Helikopter UH-1B i jigg og slutt-test.
Reidar Arnessen og Alf Hagen.
Boken om Alf Hagen, forside.
Alf Hagen Tilsettingsbrev 1967.
Alf Hagens diplom med Kongens takk for innsats i Hjemmestyrkene.
Motstandskamp ved fabrikken
(Sitat fra Anders Lunde, wikitilpasset.)
Arbeiderne ved fabrikken hadde ikke noe reelt valg om de ville arbeide der eller ikke. Rasjoneringskort ble utlevert ved fabrikken, og sluttet man ble kortene inndratt, så valget var å bli eller sulte. De fleste gikk inn for passiv motstand mot tyskerne. Parolen var å arbeide langsomt og dårlig. De norske kontrollørene var meget pirkete og forlangte ofte at jobben måtte gjøres om igjen. Sabotasje ble utført i det stille ved at olje ble forurenset og deler skadet. For å sikre seg mot dette, ble det forlangt at en norsk arbeider måtte være med ved testtur hvis det var en maskin med to eller flere seter. En måtte være forsiktig med hva en sa til hvem. Det vart ikke godt å vite hvem som fortalte ting videre til tyskerne eller NS. Etter hvert ble det stadig høyere sykefravær, og sykemelding fra norsk lege ble overprøvd av tysk militærlege. Karl Johan Andersen forteller at han høsten 1942 fikk brev fra ledelsen om at han i løpet av året hadde vært borte i to dager uten sykemelding. Han ble truet med rapportering til tyske myndigheter og beordring til et annet sted. Det ble også brukt bøter for så forseelser som å glemme adgangskort til fabrikken. Tyskerne presset stadig på for å holde produksjonen oppe, og samtidig økte motviljen blant arbeiderne. Sommeren 1944 kom et omstridt oppslag fra den tyske driftsingeniør Müller: «De norske arbeidere og funksjonærer som er ansatt ved bedrifter underlagt Generalluftzeugmeister blir regnet som tilhørende den tyske Wehrmacht. Arbeidsnektelse, henholdsvis ulovlig eller uten grunn å forsømme arbeidet, blir ifølge dette å straffe etter den tyske Wehrmachts disiplinære straffelover. Enhver som i fremtiden uten gyldig grunn blir borte fra sitt arbeide, blir meldt vedkommende tyske tjenestested for å bli straffet. Følge herav må den enkelte være forberedt på.» Fagforeningen protesterte heftig, men tyskerne holdt på at reglene skulle følges. Saken fikk liten betydning da bedriften ble innstilt like etterpå.
Mange drev intens agitasjon mot NS og nazismen. Det ble presset på fra ulike NS-organer om å melde seg inn i partiet. Ifølge Quisling ville ingen som var ansatt i Staten, kommune eller private foreninger kunne fortsett hvis de kjempet nyordningen i Norge.
I slutten av februar 1941 ble en arbeider arrestert for å ha plystret «Internasjonalen» i fabrikken. Arbeiderne reagerte kraftig, og i et møte med 400 deltakere på spisesalen, ble det truet med streik hvis ikke vedkommende ble løslatt. På møtet var det angivere som rapporterte til den tyske ledelsen, og dagen etter kom to tyskere i skinnfrakk og arresterte ytterligere tre arbeidere. Den ene av disse var en jøde, Benjamin Bild. Fagforeningens formann måtte møte på Victoria Terrasse for avhør, men ble sluppet fri etter et par timer. De fire arresterte ble sendt til en leir i Nittedal der tre av dem slapp fri, men Bild ble deportert til Tyskland, der han døde i fangeleir kort tid etter. Han var den første norske jøde som ble deportert til fangeleir i Tyskland.
For å roe gemyttene på fabrikkene, kalte direktør Eckhoff sammen til allmøte. Direktøren fikk hard kritikk fra de ansatte og møtet endte i kaos. Fagforeningen fikk forbud mot medlemsmøter i ni måneder. 15. desember 1941 meldte Eckhoff seg inn i NS med den begrunnelse at han dermed kunne forsvare de ansatte bedre mot tyskerne. Han var også på den tid overbevist om at tyskerne ville gå seirende ut av krigen.. Men 15. mai 1943 meldte han seg ut av NS igjen, og somoffiser kom han i tysk fangenskap. I rettsoppgjøret etter krigen fikk han en bot på 300 kroner.
Alf Hagens situasjon under krigen
9. april 1940 var Oddfrid og Alf Hagen bosatt i Voldgata 21 i Lillestrøm med sine to små barn. Det tyske bombeangrepet på Kjeller 9. april var sikkert belastende for familien. Kjeller var et strategisk mål, og en måtte anta at det før eller senere ville bli allierte angrep, noe man fikk bekreftet både i 1943 og 1944. Familien skaffet seg derfor et «landsted» på Grini i Rælingen, ca. 15 km fra Kjeller. Dette dreide seg om to rom på småbruket til Hildus Grini. Her bodde familien med korte avbrudd under hele krigen. Datteren Tordis hjalp til i fjøset hos Grini, og Alf syklet fram og tilbake til Kjeller på støvete, hullete og kuperte veier.
Kort etter 9. april fortsatte han i sin jobb på Kjeller. Mesteparten av tiden var han driftsingeniør under major Eckhoff som fortsatt var direktør. Samarbeidet med de tyske sjefer var en balansegang mellom lojalitet og passiv motstand. Dette understrekes av at mange ved fabrikken ble arrestert og sendt til Grini for en periode i 1943. Det var ingen av de arresterte som sprakk under avhør, og alle ble frigitt og kom tilbake i sine jobber på Kjeller.
Motstandsarbeidet i Lillestrømområdet startet allerede høsten 1940, med utspring blant arbeidere og offiserer fra Kjeller. Daværende løytnant Thorleif Slaatten var kontrollingeniør ved fabrikken. Han planla å plassere betrodde befalingsmenn i nøkkelstillinger ved fabrikken, slik at disse sto klar til å overta når tiden var inne. Selv nektet han å underskrive en lojalitetserklæring til tyskerne, så allerede på høsten 1940 kom han seg over til England.
Alf og kontrollør Gunnar Tanderø fikk hver sine sentrale oppgaver i Hjemmefronten. Tanderø ble sjef for gruppe 1213.2 som omfattet flyplassen, Skedsmo og Frogner. Alf ble medlem av Lillestrømgruppen 1213.1 som ble ledet av hans svoger Reidar Arnessen.
Flere ganger i løpet av krigen ble deler av den illegale organisasjonen på Romerike avdekket og medlemmer arrestert. Noen flyktet over til Sverige. Rett før jul 1942 ble flere tatt, og i februar 1943 ble 23 mann arrestert. De arresterte ble sendt til Grini. 11 av disse arbeidet på Kjeller. Tre av de arresterte fra Kjeller ble løslatt i forbindelse med Hitlers juleamnesti 20. desember 1943. De kom tilbake til Kjeller og gjenopptok arbeidet i Hjemmestyrkene. Andre ble sendt til fangeleiren i Sachsenhausen. To fra Kjellers motstandsgruppe ble arrestert senere, og skutt ved standrett på Akershus 17. mars 1945. Alf Hagen forteller at han ga disse to permisjon, men han visste hva de skulle bruke permisjonen til og spurte heller ikke om permisjonsgrunn.
Etter at virksomheten på Kjeller ble avviklet i slutten av 1944, ble Alf plassert i Innenriksdepartementets oppgjørsavdeling. Det ble sagt at denne plasseringen var påvirket av Hjemmefrontens ledelse. I overføringsskrivet ble det tatt forbehold om NS Generalsekretariat hadde innvendinger til overføringen. I sluttattesten fra avdelingen får Alf et meget godt skussmål, og avdelingen gir ham sine beste anbefalinger. Han jobbet her til 7. mai 1945, da han på ordre fra Hjemmefronten tok over de sivile ansatte ved Kjeller flyfabrikk fra tysk ledelse 9. mai. Alf Hagens håndskrevne notater om dette har følgende ordlyd:
«2. mai 1945 fikk jeg henvendelse om å møte sekretær Rød som var den norske regjerings representant i Oslo. Sekretær Rød anførte at da det var regnet med snarlig kapitulasjon av tyskerne, var det bl.a. bestemt at jeg skulle overta Kjeller flyfabrikk fra tyskerne og at det skulle stilles kr. 200.000,- for å holde folk i arbeide – vesentlig private bygningsfirmaer. Endelig beskjed ville jeg få fra min overordnende i Milorg om tidspunktet. Ordren kom, og i samsvar hermed troppet jeg opp på Kjeller den 9. mai kl. 09.00. Jeg fikk for Kjeller flyfabrikk overta et privat hus merket 24 som lå i Granaveien på Kjeller like ved kasernen. Vi startet her med 2-3 rom så vi kunne flytte over fabrikkens kontorer. Bedriftens kontorpersonell ble innkalt. Kontorsjef som sjef for regnskapskontoret med lønningslister og lønnsutbetalinger. Det ble bestemt at driften på Kjeller skulle begynne, og etter hvert kom man i gang. Major Slaatten kom tilbake som sjef for fabrikken.»
En nær venn og kollega av Alf – Per Kildahl – ble ansatt ved Kjeller flyfabrikk 1. mars 1940, og var ved krigsutbruddet med på å montere Curtiss-jagerne. Han opplevde å få en dramatisk bryllupsfeiring. Han giftet seg med sin Åse 8. april 1940, og selskapet ble holdt på hotell Bristol. Bryllupsnatten ble hovedsakelig tilbrakt i kjelleren på hotellet pga. flyalarmer. På Kjeller jobbet Per vesentlig ved driftskontoret. Da driften ble nedlagt i slutten av 1944 ble Per plassert i Patentstyret hvor han jobbet til 9. mai 1945. Da driften ved Kjeller flyfabrikk ble startet opp etter frigjøringen ble Per leder for driftskontoret, og Alf ble leder for verksteddriften.
Frigjøring og gjenreising
Etter tyskernes kapitulasjon ble det naturligvis tid for å feire, men det var også en tid for å rydde og komme i orden etter fem års okkupasjon.
Milorggruppene 1213.1 og 1213.2 var raskt på pletten for å overta vakthold og sikring av området på og rundt flyplassen. 9. mai overtok den britiske kommandør Wetham formelt Kjeller fra de tyske styrkene der, og Alf Hagen overtok Kjeller flyfabrikk og de sivile ansatte på vegne av Hjemmefronten og etter oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Ved krigens slutt var det rundt 500 personer i den sivile arbeidsstyrken, mange av disse var bygningsarbeidere.
Kjeller ble samle- og interneringsleir for personell fra Luftwaffe. De tyske styrkene godtok ikke Hjemmefrontstyrkene som formelle representanter for de allierte, og den 10. juni ankom den engelske offiseren Carrington, en underoffiser og fire soldater til Kjeller for å dekke de formelle kontakter mellom tyske og allierte styrker. Tyskerne innredet deler av fabrikken og administrasjonsbygningen til midlertidige forlegninger. I en rapport av 16. juni skriver major Slaatten at dette ble gjort uten å ta hensyn til knappheten på bygningsmaterialer og heller ikke til gjeldende byggeforskrifter. Han pekte spesielt på sanitærforholdene fordi avløpssystemet var defekt etter bombeskader og flom i Nitelva.
Et omfattende ryddearbeid ble iverksatt. Hall III var skadet og måtte gjenoppbygges. Hall I hadde vært brukt som stall og krevde en grundig rengjøring. Videre ble Kjeller av Forsvarsdepartementet pålagt å fungere som et midlertidig landsdelsverksted for tysk bilmateriell.
Verksteder var ribbet for alt utstyr og faste installasjoner. Alt måtte skaffes på nytt, noe som ikke var lett under de rådende forhold. Mye av utstyret var plassert i mange bedrifter som tyskerne hadde rekvirert i Oslo-området. Dette måtte samles inn igjen av erfarne Kjellermedarbeidere. Ofte var det nødvendig med tvang for å få dette gjennomført.
Ved den tidligere hundremeterhangaren opprettet britene en ødeleggelsesavdeling der materiell av mange slag ble samlet og destruert i en hydraulisk presse. På kveldstid rykket Kjelleransatte inn for å ta hånd om utstyr som var brukbart i fabrikken. Det fortelles at det måtte etableres forsterket vakt ved bilparken som etter hvert ble samlet, fordi det nesten hver natt var folk inne for å stjele bildeler.
Virksomheten i verkstedene tok seg etter hvert opp, og i en rapport fra LTE (Luftforsvarets Tekniske Etat) til Forsvarsdepartementet våren 1947 meldes at det er 263 ansatte ved Kjeller flyfabrikk. 23 militære fly er inne for ettersyn, videre meldes at 18 sivile fly har vært til ettersyn. 12 motorer er levert og 24 er i arbeid.
Slaatten, Bulukin, Heglund, Hagen og Heisholt.
Paul Kjølseth.
Hagens leilighet lå i Hærens flyskoles bygning, på høyre side av tårnbygget fra 1923, foto fra 1925.
Leiligheten vendte ut mot Fetveien, her sett mot sør-øst. Foto 2021.
Alf Hagens militære sjefer 1945-1968
- 1945-1952 Oberstløytnant Thorleif Slaatten
- 1952-1957 Oberstløytnant Wsewolod Bulukin
- 1957-1963 Oberstløytnant Svein Heglund
- 1963-1965 Oberstløytnant Arne Gunnar Heisholt
- 1965-1968 Oberst Paul Kjølseth
Alle fem er utførlig omtalt i Anders Lundes bok.
Bolig inne på flyplassen
Det var mange som bodde på Kjeller, men det var bare noen ganske få som fikk oppleve å bo innenfor flyplassgjerdet. Alf Hagen hadde i alle år måttet bevege seg fra Lillestrøm sentrum til Kjeller - under krigen sågar på sykkel fra langt ute i Rælingen, så han syntes de burde slå til da sjansen bød seg i 1954. Familien Hagen bodde i Flyskolens ominnredete lokaler inne på flyplassområdet fra 1954 til 1963. Før denne tid bodde familien i Voldgata 21 i Lillestrøm.
Kilder
- «Alf Hagen slik vi husker han» av Anders Lunde. Kjeller flyhistoriske forening 2006.
- Sønnen Ole Hagen har fortalt om sine år på Kjeller, se Kjeldearkiv:Bolig inne på Kjeller flyplass.
- Alf Hagen i Historisk befolkningsregister
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |