Ole Reistad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Byste av Ole Reistad (1898-1949) i skolegården ved Furuset skole i Oslo. Her har den stått siden 1991, den sto tidligere inne i aulaen. Den er en dublett av Joseph Grimelands tilsvarende byste på Bardufoss fra 1958.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Tørst svartbjørn på besøk i "Slappkista" i Little Norway

Ole Imerslun Reistad (født 26. juni 1898 i Kristiania, død 22. desember 1949) var idrettsmann, flyger og offiser, oppvokst på Furuset i det daværende Aker (i dag Oslo, bydel Alna).

Familie

Reistad var sønn av gårdbruker og handelsmann Christen Reistad (1862–1950) og Gudborg Imerslun (1866–1946). Foreldrene dreiv rundt 1900 gården Lerdal, men kjøpte noen år seinere Nedre Stubberud. Ole Reistad ble i 1927 gift med Bergljot Huseby (1900–1990), og de fikk barna Ole, Ragnhild og Kjell.

Liv og virke

Reistad var elev ved Hærens Flyveskole 1922–23, og deretter ved den franske militære flyskolen, der han fikk flysertifikat i 1926. Han gikk deretter i tjeneste for Hærens flyvåpen.

Reistad var sjef for Little Norway, flyvåpenets treningsleir i Canada, under krigen. Etter krigen ble han utnevnt til oberst og sjef for Luftkommando Nord ved Bardufoss flystasjon, en posisjon han hadde fram til han døde av sykdom i 1949. Reistad tok med seg svartbjørnbinna «Funny» med to unger («Per» og «Pål»), som nordmennene hadde fått i gave fra kanadiske venner.

Jann Sørensen fra Harstad avtjente verneplikten under oberst Ole Reistad på Bardufoss. Med sitt medfødte dyretekke falt det naturlig at han ble bjørne-vokter og -lufter. Her er det mor «Fanny» som får en godbit. Navnet ble fornorsket ved ankomst Bardufoss
Foto: Ukjent.

Reistad var med på å stifte Furuset idrettsforening i 1914. Han var Norgesmester i femkamp 1922 og vant demonstrasjonsøvelsen i militært patruljeløp i OL i 1928, hvor han for øvrig var norsk flaggbærer. Som 18-åring hoppet han i Holmenkollen. Han mottok Egebergs ærespris i 1922. Under OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen var han hovedleder for den norske troppen.

Mellom 1935 og 1946 var Reistad formann for Norsk Aero Klubb.

Om hjemkomststevnet på Furuset i 1945

24. juni 1945 ble det avholdt et stort hjemkomststevne på Furuset stadion (der IKEA mange år seinere oppførte sitt forretningskompleks) for Ole Reistad. Aftenposten hadde fyldig omtale dagen etter, og kunne blant annet rapportere:

St. Hansdagen 1945 vil komme til å bli husket som en av de største dager i Furusets historie. Den vil bli husket som den dag da hele bygden hilste sin store sønn, oberstløytnant Ole Reistad, velkommen tilbake til hjemstedet etter over fem års utlendighet, og den vil bli husket for den vakre ramme hans klubb Furuseth I.L. hadde gitt hele arrangementet deroppe på Furuseth stadion.
Hele entreen på Furuseth Stadion, fra han dukket opp i porten til han tok plass på hedersplassen sammen med sin hustru og deres tre barn, Ole, Ragnhild og Kjell, formet seg som et eneste triumftog. Brunbarket og rank, i flyvåpenets kledelige blågrå uniform, vandret han mellom rekkene av skolebarna med de viftende flaggene frem til plassen foran talertribunen, hvor en tropp av hjemmestyrkene paraderte under Furusethgutten Ivar Maanums ledelse.

.

Ettermæle

Faksimile fra Aftenposten 25. juni 1945: Utsnitt av artikkel om Ole Reistads hjemkomst til hjembygda Furuset i Østre Aker etter krigen.

Ole Reistad døde 22. desember 1949 som følge av en hjernesvulst. I en nekrolog samme dag i Aftenposten skrev Leif Bøhn blant annet:

Med ham er en av Norges mest særpregede offiserstyper og en sportsmann av de helt sjeldne gått bort. Det vil vekke sorg i vide kretser at denne lysluggete kraftkaren, et jern i arbeidet for forsvaret og for idrettsungdommen, er revet vekk mens han ennu sto i sin fulle kraft, og med en erfaringssum fra livet i forsvarets og idrettens tjeneste som representerte en stor og levende kapital. … Utrettelig var Ole Reistad i sitt arbeid for forsvaret og idretten. ”Frisk på leveren” som han alltid har vært har han nu og da sunget ut om saker og ting så tydelig at det til dels er blitt unådig opptatt og det tør vel hende at han i sin impulsivitet ikke alltid har vært helt i bildet, men et friskt vær har det alltid stått av ham.

Reistad takket nei til dekorasjoner for sin krigsinnsats, men like før han døde tok han i mot utnevnelse som kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.

På Furuset skole, der han var elev, står det en byste av ham, og bekraning av denne inngår fast i skolens 17. mai-arrangement. Den er en dublett av tilsvarende byste på Bardufoss, laget av Joseph Grimeland (1958). Han har også fått et årlig skiløp mellom Bardu og Målselv oppkalt etter seg, Reistadløpet.

Det finnes flere veier og gater i Norge som er oppkalt etter ham.

Reistad er gravlagt ved Østre Aker kirkegård i Oslo.

Kilder og litteratur

Ole Reistads gravminne på Østre Aker kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)