Skedsmokorset
Skedsmokorset
Navnet Skedsmokorset er av forholdsvis ny dato. Navnet "Korset" kom tidlig i bruk som betegnelse på veikrysset mellom Trondheimsveien og bygdeveien Kjeller-Skedsmo-Gjerdrum etter at veien ble lagt om rundt år 1800. Da Postverket fra 1. juli 1949 besluttet å opprette postkontor på stedet ble navnet fastsatt til Skedsmokorset, og dette har senere ligget fast. Før 1949 måtte Skedsmosokningene hente sin post på Leirsund, og før 1869 endog på Frogner stasjon fra 1854-1869. Se mer om dette under Posthistorie i Skedsmo.
Navnet Skedsmokorset brukes i dag som betegnelse på hele området fra grensen mot Gjerdrum ned mot Ris og Kjeller. Men om vi går etter alder må vi starte med Skedsmo kirkes nærområde.
Skedsmo kirkes omgivelser
Kirken ble reist allerede omkring år 1180, og litt etter litt dannet det seg en bebyggelse rundt. Kongeveien til Trondheim passerte gjennom, etter at den kom over Nitelva ved sundstedet Nitsund. Dagens pilgrimsled til Nidaros følger den gamle kongeveitraseen.
Bygda fikk etter hvert flere postgårder, disse er omtalt under Posthistorie i Skedsmo.
De viktigste bygningene rundt kirken finnes der fortsatt:
- Prestegården hvor i dag prosten i Nedre Romerike prosti holder til.
- En eldre fredet sidebygning til prestegården tilhører i dag Romerike Historielag. Skedsmo Historielag har egne lokaler i annen etasje i samme hus.
- Sten skole, opprinnelig fra 1844 ble revet i 1919. Ny bygning fra 1904 er intakt, men ikke lenger i bruk som skole.
- Kommunelokalet fra 1919 ble bygd med materialer fra gamle Sten skole da denne ble revet. Kommunelokalet er også i annen bruk i dag.
- Skedsmo Sparebanks lokale Tingvoll, bygd 1930, disponeres av ulike foreninger.
Etter krigen kom Sten-Tærud skole i 1953 som en avløsning av de tidligere Sten og Tærud skoler.
Prestegården hvor i dag prosten i Nedre Romerike prosti holder til.
Romerike Historielags hus til venstre. Prestegården med prostens bolig til høyre.
Elever ved Sten skole lytter til 17. mai-talen i 1910. Noen er mer opptatt av fotografen.
Skedsmo Sparebank som ble opprettet i 1865, fikk sitt eget lokale i 1930. Huset blir kalt Tingvoll. Fotografi fra 1940.
Kommunehuset for Skedsmo ved Skedsmo kirke var kommunens hovedsete før Skedsmo Rådhus ble oppført i Strømmen 1956.
Nordvollen gård, Skedsmo.
Skedsmovollen
Området rundt Skedsmo kirke har vært møtested for de som bodde i nabolaget allerede i førkristen tid. Her finner vi gravhauger fra yngre jernalder, og arkeologiske funn viser at det har vært sammenhengende bosetning fra bronsealderen, 1800 – 500 f. kr, og fram til vår tid. Her har folk levd på et sted med lettdrevet sandjord, og med god utsikt over vannveiene i øst og vest. Et gammelt navn på området er Gjoleid, og det betyr landet mellom elvene, Nitelva i vest og Leira i øst. På dette stedet møttes våre forfedre til årlige offerfester, til kappleik og hestekamper. Det var her de de møttes til ting, hvor folk ble dømt for lovbrudd, og tvister om rettigheter til jakt og landområder ble tatt opp til doms. Lov og orden er fundamentet for ethvert samfunn.
«Skedsmo» kommer av «skeid» som betyr «runde» eller «tur». Det var på denne sletta, eller moen, hestene ble sluppet om våren og hvor unge gutter måtte bestå den store manndomsprøven: Å ri en runde på banen på en usadlet hest uten å falle av. Da var du en mann. Ordet «skeid» eller «ski» går igjen i mange stedsnavn i Norge. Det minner oss om hestens sentrale stilling i forfedrenes liv. Ritualet foregikk på en åpen lekeplass, eller leikvoll, dette er opphavet til gårdsnavnet Løken. Like sør for kirken ligger Løken gård i dag.
Inne på kirkegården står en høy bauta til minne om eidsvollsmannen Peter Blankenborg Prydz (1776–1827), denne må ikke forveksles med minnestøtten over hans farfar på Festningsplassen på Akershus festning. Eidsvollsmannen Prydz var major og bodde på Nitsund gård. Han ble ikke valgt som representant for folket i Skedsmo, men som representant for Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment som ett av armeens ni infanteriregimenter.
Offersteinen
Offerfestene var knyttet til en stor stein som lå like ved kirken. Vi finner ikke spor av den i dag, bortsett fra i navnet Sten skole, som var den første skolen i området. Ofringen til de førkristne gudene var nært knyttet til jordbrukskulturen. Bønn og offergaver skulle sikre årets avling. Like ved Olavsbautaen finner i dag to steiner som er av historisk interesse. En rundslipt stein, som trolig er formet i jettegryte gjennom mange hundre år, ble funnet på kirkegården for noen tiår siden, og plassert ved siden av bautaen. Den kan være et fallos-symbol, eller fruktbarhetssymbol, som ble benyttet i forbindelse med offerritualene. Den andre steinen har tydelige riper, og man trodde først at det kunne være en runestein. Men ingen av strekene gir noen mening. Derfor heller man i dag til at steinen kan være en primitiv slipestein til bruk for spissing av piler for eksempel.
Olavsbautaen
Det største slaget i Lillestrøm kommunes historie fant sted i 1022. I Olav den helliges saga kp. 114 i Snorre står det at Kong Olav kom med hæren sin ned gjennom Nittedal, og raumerne, de som tilhørte Romerike, møtte ham ved elva Nitja, ikke langt fra Hellerud gård. Raumerne gikk straks til kamp, men de klarte ikke å drive kongshæren bort. De ble derfor «banket til bedring» som det heter i Snorre. I nynorskgaven «fekk dei svolk til dei folk». Til minne om dette historiske slaget ble det i 1934 reist et minnesmerke ved Hellerud gård. Det er i dag ikke fastslått nøyaktig hvor slaget sto, og derfor ble bautaen flyttet opp til Skedsmo kirke i forbindelse med kirkens 800-årsjubileum i 1980. Etter slaget måtte raumerne bygge en kirke på det gamle offerstedet på Skedsmovollen. Først ble det bygget en trekirke, og rundt 1180 ble det reist en steinkirke, som ble utvidet til korskirke på 1860-tallet.
Mer om Romerike Historielags hus
Huset ligger på gården Skedsmovollen, som fra 1883 var prestegård i Skedsmo. Historielaget holder hus i sidebygningen. Dette er det eldste huset på gården og stammer fra tiden den var gjestgivergard. Første etasje er fra 1700-tallet, kanskje delvis enda eldre. Denne består av to tømrete hus bygd tett inntil hverandre. Annen etasje ble påbygd rundt år 1800. Den opprinnelige grunnplanen nede og oppe er stort sett bevart. Det samme er mange dører, paneler, listverk og andre bygningsdetaljer. Huset ble fredet av Riksantikvaren i 1992.
Huset var hovedbygning på gården fram til rundt 1840. Garden hadde da vært lensmannsgård siden 1802, lensmannen bodde da selv i huset. I 1841 ble Skedsmovollen sorenskrivergård, det var kanskje da det ble satt opp ny hovedbygning. Sidebygningen ble kontorbygning og senere forpakterbolig etter at gården ble prestegård. Den var bebodd til 1980, året før Romerike Historielag ervervet huset.
Olavsbautaen flankert av to steiner fra førkristen tid.
Midlertidig tavle med omtale av de to steiner fra førkristen tid.
Milestein for pilgrimsleden til Nidaros ved Skedsmo kirke.
Innskrift på minnestøtte for Peter Blankenborg Prydz. Eidsvoldsmann og offiser i Nordenfjelske Infanteriregiment.
Familiegravsted for Peter Blankenborg Prydz, norsk offiser og eidsvollsmann.
Retterstedet på Skedsmokorset
Den siste henrettelsen i Skedsmo fant sted i 1868. En svensk forbryter hadde myrdet ei kone på en husmannsplass under Vestvollen gård, og litt etter ble han arrestert i Christiania. Han ble dømt til døden og brakt tilbake til Skedsmo, der det ble kunngjort dødsdom ved halshogging noen dager etter. Skedsmo Historielag har satt opp en minnetavle på stedet. Om du skanner QR-koden vil du få opp en muntlig fortelling som du også finner her: *Henrettelsen.
Minnetavle for retterstedet på Skedsmokorset. Formgiver Svein Stidahl.
Retterstedet lå i nærheten av Skedsmo kirke. Foto Steinar Bunæs
Mer om Skedsmokorset
Veikrysset mellom Trondheimsveien og Gjerdrumsveien utgjorde tidlig en alternativ sentrumsdannelse til kirkeområdet, bare en kilometer unna. Her var det livlig trafikk i begge retninger. Veikrysset ga etter hvert navnet til stedet – fra gammelt "veier som krysser". Men navnet Skedsmo er enda eldre. Det kommer av norrønt Skeiðismór, av skeið, 'bane til kappløp eller -ridning', mo, 'tørr sandslette'. Hesterittene eller hestekampene foregikk på slettene ved Skedsmo kirke.
Motstandsarbeidet under andre verdenskrig er omtalt under Milorgaktivitetene i Skedsmo. Siden andre verdenskrig er det etablert store boligfelt i Prestegårdshagen, Åsenhagen, Tæruddalen, Vardåsen, Holt-Vestvollen og Brånåsen. I 2020 antas at områdene under Skedsmokorset har mer enn 17.000 beboere.
Skedsmokorset. Trondheimsveien nordover til høyre. Gjerdrumsveien mot venstre.
Hvilestedet rett ved krysset Skedsmokorset ble i mange år drevet av Marta Isingrud, og ble etter hvert bare kalt "Marta Korset".
Kafé Gimle lå i Trondheimsveien, mindre enn 200 meter fra krysset som ga Skedsmokorset sitt navn.
Skedsmokorset veiskilt 1963.
Skedsmo kommunale sandtak 1935.
Melding om nytt poståpneri på Skedsmokorset mars 1949 i Romerikes Blad.
Postnummer 2020 Skedsmokorset postkontor i LISAs forretningsbygg rundt 1975. Kilde KulturNav.
Postnummer 2020 Skedsmokorset postkontor i MEGAs forretningsbygg rundt 1990. Kilde KulturNav.
Annonse fra Skedsmo Idrettslag i Akershus Arbeiderblad 22.02.1946.
Nyere utgravninger ved Huseby gård har avdekket en rekke rester av eldre bosetning, og underbygger vissheten om at Skedsmos historiske sentrum – opprinnelig kalt Skeidismo – lå i området rundt kirken. Skedsmo Bygdemuseum Huseby danner i dag en naturlig kjerne i dette.
Berger sandtak
Ved Berger nordøst for tettbebyggelsen har det siden istiden ligget igjen et ra med store grusforekomster. Les mer om dette under Sandtakene på Berger i Skedsmo. Rett ved Berger ligger i dag Norges eneste geopark, der det er vist fram en rekke eksempler på steiner som i istiden er blitt fraktet hit fra store deler av Sør-Norge. Les mer om geoparken her: Geoparken i Skedsmo kommune.
Kilder
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. 630 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gyldendals store konversasjonsleksikon, tredje utgave. Oslo 1972.