Trondheim

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Nidaros»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden trenger opprydding. Det kan for eksempel dreie seg om innholdsmessig struktur, framstilling eller språk. Se evt. diskusjonssiden for merknader. Kommentar: Trenger rydding og utviding
«Torget sett fra Hotell Phoenix mot Vor Frues kirke».
Foto: ukjent (1920-åra).

Trondheim (tidligere Trondhjem og Nidaros); sørsamisk Tråante, er en by i Trøndelag (før 1. januar 2018 i Sør-Trøndelag), som har gitt navn til Trondheim kommune. Kommunen består foruten Trondheim bysentrum både av urbane og landlige strøk som har blitt innlemmet i kommunen gjennom flere bygrense utvidelser mot områder som tidligere lå under Strinda. Trondheim sentrum ligger ved det nedre elveløpet av Nidelva ved Trondheimsfjorden der også havna en gang lå.

Trøndelag fylkeskommune er etter sammenslåingen i 2018 delt og ledes administrativt fra Steinkjer, mens politisk ledelse og utvalg har sine kontorer i Trondheim. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Nidarosdomen er blant byens best kjente institusjoner.

Navn

Øya og Midtbyen sett fra Byåsen.
Foto: Nasjonalbibliotekets bildesamling
Trondheim med Nidelva og Nidarosdomen.
Foto: ukjent / Nasjonalbibliotekets bildesamling (1920-åra).

Byen var i perioder kjent under navnet Nidaros, som betyr byen ved oset (utløpet) av Nid, det vil si Nidelva. I seinmiddelalderen ble Kaupangen i Trondheimen, altså handelsplassen i Trondheimen tatt i bruk som bynavn. Trondheimen er en betegnelse som hadde vært brukt parallelt med Nidaros opp igjennom middelalderen. Kortformen av navnet ble under unionen med Danmark til Trondhjem.

I perioden 1925–1930 ble flere bynavn fornorsket som ledd i den språklige nasjonalismen som var utbredt i Norge i første del av det 20. århundre (1925: Oslo, 1927: Halden, 1930: Stavern). Ved lov av 14. juni 1929 ble det bestemt at byen Trondhjem fra 1. januar 1930 skulle ha Nidaros som offisielt navn. Det var tidligere, i 1928, avholdt en avstemming om bynavnet: 17 163 stemte mot endring, og 1508 for. Befolkningen og bystyret, som ønsket å beholde Trondhjem som navn, følte seg overkjørt og protestene lot ikke vente på seg.

Etter en opprivende navnestrid ble saken tatt opp på ny i Stortinget. Dette endte med et kompromiss: Ved lov av 6. mars 1931 med virkning fra samme dag ble formen Trondheim innført, et «fornorsket» alternativ lansert av Ivar Lykke, lokal kjøpmann, statsminister 1926–28 og stortingsrepresentant 1915–35.

Trånnhjæm (-em) er likevel fremdeles en hyppig forekommende uttale av bynavnet, og navneformen er fremdeles i bruk som navn på foreninger og bedrifter (eksempler: Trondhjems seilforening, Trondhjems kvinnelige studentersangforening, Trondhjems provincialloge, Trondhjems rørleggerlaug, Trondhjems elektromotor as, Trondhjems Hospital, Studentersamfundet i Trondhjem, Trondhjems Kameraklubb).

Trondheim heter på sørsamisk Råante; byen var også en av få norske steder med en særlig skrivemåte på tysk: Drontheim, men denne formen ble ikke brukt etter 1945.

Litteratur

  • Skjetne, Steinar Haga: «Navnestrid og partipolitikk i Trondheim under Stortingsvalget 1930». I: Trondhjemske samlinger 1974.
  • Slapgard, Bjarne: Omkring namnestriden Trondhjem – Nidaros – Trondheim (1977).

Geografi

Trondheimsfjorden og vassdragene har gitt næringsgrunnlaget for denne regionen. Berggrunnen i Trøndelag tilhører Trondheimsfeltet som består av kaledonske skifre.

Demografi

Trondheim har i følge SSB 215 121 innbyggere (01.01.2024) og er med det den tredje mest folkerike kommunen i Norge.

Offentlige etater

Trondheim er sete for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nidaros bispedømme, Domstoladministrasjonen, Arbeidstilsynet, Direktoratet for naturforvaltning og regionale kontorer for mange offentlige etater.

Helsevesen

Sykehuset St. Olavs hospital ligger på Øya. Byen har høgskoleutdanninger innen helsefag og universitetsutdanninger innen medisin og medisinsk teknologi.

Militærvesen

I Trondheim finnes følgende militæravdelinger:

Tidligere hadde Trondheim følgende militære avdelinger: Distriktskommando Trøndelag, Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag, Sør-Trøndelag Regiment og radarstasjonen Luftforsvarets stasjon Gråkallen på Gråkallen, Marinen og Trøndelag Sjøforsvarsdistrikt.

Administrative bydeler

Trondheim hadde tidligere seks administrative bydeler: Sentrum, Strinda, Byåsen, Nardo, Saupstad og Heimdal. Den 1. januar 2005 ble det innført en ny bydelsinndeling basert på NAVs organisering.

De nye bydelene er:

Vennskapsbyer

Trondheim har fra 2004 vært vennskapsby med Ramallah på Vestbredden samtidig som kontakten er styrket med Petah Tikva i Israel. Den er også vennskapsby med Odense i Danmark, Norrköping i Sverige, Dunfermline i Skottland, Tampere i Finland, Darmstadt i Tyskland, Graz i Østerrike, Vallejo i California, USA, Tiraspol i Moldova/Transnistria, Klaksvík på Færøyene, og Kópavogur på Island. Keren i Eritrea har siden 1991 vært vennskapsby med bydelen Heimdal i Trondheim.

Samferdsel

Trondheim er knutepunkt mellom jernbane, hurtigruten og europavei 6. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i Midt-Norge. I middelalderen kom folk langs veiene inn til Nidarosdomen og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover 1500-tallet og 1600-tallet avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomfartsby for både mennesker og gods på vei mot Christiania og resten av Europa.

Trondheim havn

Daglige anløp av sydgående og nordgående hurtigrute. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk fra Trondheim den 2. juli 1893. Skipet DS «Vesteraalen» hadde ni anløpsteder mellom Trondheim og Hammerfest: Rørvik, Brønnøysund, Sandnessjøen, Bodø, Svolvær, Lødingen, Harstad, Tromsø og Skjervøy.

Nordre avlastningsvei

Nordre avlastningsvei er en øst-vest forbindelse i Trondheim. Krysset i Ila-området stod ferdig i april 2007, hele forbindelsen over Brattøra ble åpnet i 2010.

Buss

Busstilbudet i Trondheim drives av Team Trafikk. De frakter daglig ca 60 000 passasjerer med 200 busser fordelt på 41 ulike busslinjer. Trondheim er også utgangspunktet for en rekke regionale og lengre bussruter og ekspressbussruter som blir operert av blant annet Nettbuss, Klæburuten, Gauldal Bilag og Fosen Trafikklag

Jernbane

Jernbanen kom til Trondheim i 1864 da Trondhjem-Størenbanen ble åpnet for trafikk. Den gang lå jernbanestasjonen på Kalvskinnet like ved dagens Elgeseter bru. I forbindelse med anleggelsen av Meråkerbanen i 1883 ble det åpnet en ny jernbanestasjon på Brattøra. I dag er stasjonen både jernbanestasjon og knutepunkt for regionbusser.

Trikk

Fram til bybanen åpnet i Bergen i juni 2010 hadde Trondheim Norges eneste trikkelinje utenfor Oslo, Gråkallbanen. Trikkens eksistens var i mange år et omstridt tema i trondheimspolitikken. Den kommunale driften ble nedlagt i 1988 etter at over 100 millioner kroner var investert i nye trikker og vognhall. I 1990 ble driften på en mindre strekning gjenopptatt av et idealistisk grasrotselskap. I 2005 ble Gråkallbanen overtatt av det internasjonale konsernet Connex.

Fly

Trondheims flyplass heter Værnes og ligger i Stjørdal kommune nord-øst for byen. En rekke flyselskaper betjener Værnes, bl.a. SAS, Norwegian, Widerøe, KLM og Coast Air. Trondheim hadde i perioden 1967 til 2013 også en sjøflyplass; Trondheim sjøflyplass, Jonsvatnet beliggende på Jonsvatnet.

Utdanning

Videregående

I Trondheim er det 11 videregående skoler: Adolf Øiens skole, Brundalen videregående skole, Byåsen videregående skole, Gerhard Schønings skole, Heimdal videregående skole, Ladejarlen videregående skole, Ringve videregående skole, Skjetlein videregående skole, Strinda videregående skole, Tiller videregående skole, Trondheim katedralskole og Kristen videregående skole Trøndelag (KVT, privatskole).

Katedralskolen ble grunnlagt i 1152 og er således Norges eldste skole. Heimdal vg skole er kjent for at mange av landets beste ski-idrettsutøvere og sangere har vært elever der.

Universitet og høgskoler

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er Norges nest største universitet med ca. 20.000 studenter. NTNU ble opprettet i 1996, som en videreføring av Universitetet i Trondheim (UNIT). UNIT ble opprettet i 1968 ved en integrering av Norges tekniske høgskole (NTH), Norges lærerhøgskole (NLHT) og Vitenskapsmuseet (DKNVS, Museet).

NTNU har en campus på Gløshaugen for tekniske og naturvitenskapelige fag, en campus på Tyholt for skipsteknikk, og en campus på Dragvoll for humanistiske fag. Også Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet i Trondheim ble i 1996 innlemmet i NTNU.

Historisk institutt ved NTNU forvalter Sosialhistorisk minnesamling for Trøndelag.

Medier

Trondheim er Midt-Norges mediesentrum. Byen er dominert av to medievirksomheter: det børsnoterte mediekonsernet Adresseavisen som har hovedkontor på Heimdal, og NRK, som har et av to hovedkontorer samt redaksjonen for to riksdekkende radiokanaler på Tyholt.

Aviser

Trondheim hadde tidlig en rekke dagsaviser. Av disse er det kun Adresseavisen som har overlevd. Avisa Trondheim (opprinnelig Arbeider-Avisa) gikk inn i 1996. Trondheimsavisa opphørte i 1991 (som dagsavis under navnet Nidaros i 1957), Dagsavisa i 1954, Ny Tid i 1947 og 1939, og byens største avis frem til den andre verdenskrigs slutt, Dagsposten i 1945.

Gratisavisa Byavisa ble etablert av tidligere ansatte i Avisa Trondheim i 1996 og kommer ut hver tirsdag. 10. januar 2008 ble den nye ukeavisa, Arbeideravisa, lansert. Studentavisen Under Dusken kommer ut annenhver tirsdag.

TV

Trondheim har én TV-stasjon, Adresseavisens TV-kanal TV-adressa som sender lokale nyheter og TVNorges programmer. I tillegg sender NRK1 den lokale nyhetssendingen Midtnytt.

Radio

NRK har lagt hovedsetet for to av sine nasjonale radiokanaler (P1 og P3) samt musikkkanalen mpetre til Trondheim. Foruten NRKs lokale sendinger har Trondheim også en rekke lokale radiostasjoner, blant annet Radio Adressa, som er eid av Adresseavisen. Studentradion i Trondheim er trondheimsstudentenes egen radiokanal, med nære bånd til Studentersamfundet og Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT).

Historie

Trondheim ble ifølge historien grunnlagt av Olav Tryggvason i år 997, men mye tyder på at det på det tidspunktet var et betydelig tettsted der allerede. Byen var Norges hovedstad i perioden 1030–1217. I 1070 startet byggingen av Nidarosdomen, over Olav den helliges grav. Kirka stod ferdig for første gang ca. 1320. Trondheim ble sete for den norske erkebiskopen da Norge ble en egen kirkeprovins i 1152. Reformasjonen ble fullført da den siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektsson, måtte flykte fra landet i 1537.

Johan Caspar de Cicignon

Byen er blitt hjemsøkt av bybranner utallige ganger; den mest kjente brannen var Hornemansbrannen 19. april 1681. Etter denne brannen ble Johan Caspar de Cicignon tilkalt for å lage en ny plan over byen. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på barokke byplanidealer i Norge. Mellom de brede gatene fra 1600-tallet ligger fortsatt mange av de gamle middelalderske gateløpene i form av veiter.

Myndighetene forsømte i 1681 å innføre murhus-tvang i sentrum, det vil si at husene skulle bygges i mur, ikke i tre, slik blant annet London hadde gjort etter brannen i 1666. Dette resulterte i at Trondheim opplevde en ny storbrann i 1708, og flere andre, mindre, branner helt til murtvangen ble innført etter storbrannen i 1841 og i 1842.

I 1901 fikk kvinner for første gang stemmerett ved kommunevalg, og ble også valgbare. Dette året ble seks kvinner valgt inn til bystyret i Trondheim, nemlig Sofie Dessen, Henriette Kindt og Wilhelmine Midelfart for Høyre, Antonie Løchen og Thora Storm for Venstre, og Alise Schare for Avholdspartiet.

Opprinnelig utgjorde Trondheim by bare selve byhalvøya, mens områdene rundt tilhørte Strinda herred. Trondheim ble utvidet en rekke ganger, og fikk sine nåværende grenser 1. januar 1964 da kommunene Srinda, Byneset, Leinstrand og Tiller ble innlemmet i Trondheim. Kommunens areal ble dermed mangedoblet. Mye av de senere års utbygging har foregått i disse nyervervede områdene. I 2020 ble Klæbu også innlemmet i Trondheim komune.

Kultur

Tusenårssted

Kommunen valgte fem ulike tusenårssteder, og disse er:

Les mer her: Trondheim kommunes tusenårssteder

Museer

Severdigheter

Organisasjoner

Romaner med handling fra Trondheim

Dette er romaner der hele eller en del av handlingen er lagt til Trondheim. Ikke alle har Trondheim som hovedarena. En samlet oversikt finnes i bibliografien En liten provinsby helt oppe under Nordpolen nesten. Diktertekster om 1000 år i Trondheim, redigert av Einar Rædergård, utgitt i 1997.

Kjente personer fra Trondheim kommune

Næringsliv

Trondheim har flere vinmonopol, blant annet på Lade og i Nedre Elvehavn.

Kilde

Eksterne lenker


Koordinater: 63.4307° N 10.3926° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Trondheim&oldid=2410141»