Færøyene

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Bøur på Færøyene, oktober 2005.

Færøyene er en øygruppe i det nordlige Atlanterhavet, 17 av de 18 øyene er bebodd. Hovedstaden Tórshavn og Klaksvik er de største byene, med henholdsvis omtrent atten og fem tusen innbyggere i 2009. Språket kalles på norsk færøysk, og innbyggerne kalles færinger.

Historie

Færøyene ble først bebodd av irske eremittmunker fra år 625. De dyrket korn og drev sauehold, men skapte ikke noen varig bosetning eller befolkning. Omkring år 800 kom norske vikinger hit, enten direkte fra Norge eller via vikingbosetningene på de britiske øyene. Færingesaga[1] forteller om disse første ordentlige bosetningene.

Øyene ble kristnet i 999 av Sigmundur Brestisson og underlagt Norge i 1035. Fra da av var Bergen den viktigste maktsenteret for færingene, både religiøst og handelsmessig. Svartedauden halverte befolkningstallet, men innvandring fra Shetland, Orknøyene og Norge gjorde at folketallet stabiliserte seg på rundt 5 000 innbyggere over tid[2]. Tallet økte ikke før i helt nyere tid, fra utpå 1700-tallet da øyene var i ferd med å utvikle seg til et fiskerisamfunn. Til gjengjeld var det da snakk om nesten en tidobling fram mot 1900.

Etter reformasjonen skiftet makten hender på mange vis, og København ble viktigere enn Bergen. Dansk ble mer og mer dominerende, og ettersom færøysk ikke fantes som skriftspråk ennå ble også dansk kirkespråket, som det ble det i Norge. Færøyene ble "værende igjen" da Norge skilte lag med Danmark i 1814, og fungerte fra 1821 som et dansk amt[3]. Under andre verdenskrig var Færøyene okkupert av britene, noe som avskar dem fra all kontakt med Danmark. Flagget, Merkið, kom i bruk, og man organiserte et midlertidig hjemmestyre. Da krigen var slutt ble det avholdt en folkeavstemning som ga et knapt flertall for full selvstendighet. Det ble avvist, og ny avstemning ble holdt. Det endte med at Færøyene i 1948 fikk sin hjemmestyrelov, en slags indre selvstendighet. Innledningen til denne loven slår fast på dansk at Færøyene er "et selvstyrende Folkesamfund i det danske Rige". I den færøyske oversettelsen står det derimot at man er et "sjálvstýrandi tjóð í danska ríkinum" [4]. Tjóð er et ord som på norsk ville ha blitt oversatt med nasjon - og det er ingen tvil om færingene oppfatter seg som en nasjon. Men om det logisk innebærer større eller mindre grad av selvstyre er et annet spørsmål. Den politiske debatten på øyene og mellom Færøyene og Danmark har til tider vært svært hard. Øyene styrer uansett i dag for det meste seg selv, og man kan skryte av at det færøyske parlamentet, Lagtinget, er et av verdens eldste: startet på Tinganes i Tórshavn av de første bosetterne. Men man er fortsatt en del av det danske "Rigsfællesskab" sammen med Grønland, og de "harde" politiske områdene slik som utenriks og forsvar er på danske hender. Hjemmestyreloven kan være vrien å forstå - den stadfester for eksempel ikke om den er bilateral. I 1973 meldte Færøyene seg ut av EU (etter at de hadde kommet inn sammen med Danmark), men det er tvilsomt om det hadde vært mulig i dag[5]. Ross beskriver hjemmestyreloven som "et kommunalt selvstyre av usedvanelig vidtrekkende konsekvenser"[6].

Olav den hellige har vært viktig på Færøyene, og færingene feirer sin nasjonaldag den 29. juli, på Ólavsøka (Olsok), da Lagtinget settes.

Færøysk

Færøysk har vært offisielt språk på Færøyene siden 1937. Det er et vestnordisk språk, som skiller seg fra for eksempel de norske standardspråkene blant annet ved at man har beholdt de fire germanske kasusene. Språket har i likhet med islandsk utvikla seg fra det gammelnorske som nybyggerne tok med seg fra vest-Norge i vikingtida. Båndene til Norden er sterke på Færøyene, og de fleste færinger forstår for eksempel norsk godt. Det gjelder kanskje særlig eldre folk som har vært vant til å høre på den norske værmeldinga på radio før de dro ut på fiske. Den tradisjonelle færøyske uttalen av dansk er også lett for nordmenn å forstå, siden den ligger nært opp mot bokmål, eller kan høres ut som dansk uttalt med norsk tonefall.

Bånd til Norge i dag

Plakett i Oslo rådhus: gave til Oslo kommune fra Færøyenes hovedstad Torshavn i 1950 i forbindelse med innvielsen av rådhuset.

Færinger har tradisjonelt ofte dratt ut av landet i kortere eller lengre perioder, for å arbeide (for eksempel med fisking på Grønland, langs norskekysten eller i Canada) eller for å studere. Mange velger studier i Danmark, men også i Norge. I 1992 gikk det færøyske banksystemet konkurs, og en voldsom økonomisk depresjon, kreppan, fulgte. 10 prosent av den færøyske befolkningen emigrerte, og mange av dem havnet i Norge. De fleste returnerte hjem etter noen år - den færøyske innvandringen til Norge har aldri vært virkelig omfattende, og de fleste ble ikke lenge. Likevel er det mange som har bånd til Norge fremdeles. Det gjelder kanskje særlig til fiskebygder i Nord-Norge og på Vestlandet, og til studiesteder i Norge.

Fotnoter

  1. Kan leses i sin helhet her.
  2. Informasjon hentet fra nowiki..
  3. Eller, som enkelte ser det, en dansk koloni.
  4. Vedeld 2005:2
  5. Vedeld 2005:3
  6. I Nauerby 1996:62.

Kilder

  • Nauerby, Tom 1996: No nation is an Island, SNAI, Aarhus University press
  • Vedeld, Ida Tolgensbakk 2005: Å være færing er å være meg, Hovedoppgave ved IKOS, UiO

Koordinater: 62.018951° N 6.820221° V