Kjeldearkiv:De første spor av mennesker i Skedsmo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Artikkelen er fra Thor Sørheim: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

To steinøkser, skafthulløkser. Øksa til venstre er funnet på Melby, øksa til høyre på Nittebetg. Foto: Kulturhistorisk museum (Oldsaksamlingen).

De første flokkene med mennesker kom trolig vandrende inn i skogene i Skedsmo for ca. 5000 år siden. Da hadde det lenge levd mennesker langs kysten. De levde av jakt og fiske, og en gang i løpet av den yngre steinalder, 3000-1500 f. Kr., trengte de inn i innlandsbygdene. De fulgte elvene og bosatte seg ved små og store vassdrag.

Grunnen til at vi veit dette, er at vi har funnet spor etter disse menneskene. De tingene som er funnet, kalles for oldsakfunn, og de er oppbevart på Kulturhistorisk museum (Oldsaksamlingen) i Oslo.

Steinalderen

I jorda, i sandhauger og langs elvebredder er det funnet redskaper og våpen av stein og jern, og vi kan regne ut hvor gamle de er. Det er ofte bare deler av ting, og man må være ekspert for å kunne vurdere gjenstandene som blir funnet.

I eldre tider var det vanlig å begrave de døde i gravhauger sammen med redskap og klær som de døde skulle bruke i dødsriket. Disse gravhaugene forteller mye om hvordan folk levde. I Skedsmo er det rester etter gravhauger ved Sten-Tærud skole, på Huseby gård, ved Brånåsgårdene og i Asak. Her er det funnet økseemner i stein fra steinalderen, og det er også funnet andre redskaper som viser at folk var fastboende og ikke lenger omstreifere. Det er f.eks. funnet stein som har vært brukt til slipestein, og det kan tyde på at de hadde begynt å dyrke jorda. Jegere hadde ikke bruk for å slipe våpnene sine på den måten.

Bronsealderen

Fra bronsealderen er det få funn, og det skyldes at bronsen var et meget dyrt materiale som ble innført fra Danmark. Bøndene i Skedsmo hadde ikke råd til så mye av det, og de fortsatte nok med steinredskapen sin.

En annen ting er at de i bronsealderen begynte å brenne likene, slik at gravhaugene ikke er så godt bevart som i fra steinalderen. Likbrenningen fant sted i røyser som lå på høye åser. I Skedsmo kan vi finne slike steinrøyser på Vardåsen. I Haneborgåsen i Lørenskog er det også røyser fra bronsealderen, og det er også en gravrøys i Kongsdalen i Gjelleråsmarka, ikke langt fra Liahytta. De to siste stedene ligger utenfor kommunens grenser, men det er ikke så langt unna Skjetten, så det kan ha vært folk derfra som har reist noen av disse røysene.

Det kan noen ganger være litt tvil om de røysene som vi finner, er gravrøyser fra bronsealderen eller varder fra nyere tid. Dette er tilfelle med vardene på Vardåsen eller Heksebergfjellet, helt nord i Skedsmo. En mulighet er selvsagt at vardene ble bygget på gamle gravrøyser, for da slapp de å bære så mye stein!

Jernalderen

Det er også gjort funn fra eldre jernalder, men det er ikke så mange. Det er litt usikkert hvordan menneskene i Skedsmo levde da. Vi husker fra måsans historie at det har vært noen store klimaforandringer i tidligere tider, og dette kan ha ført til at levevilkårene ble dårligere. Men det har levd folk her i jernalderen også, og fra yngre jernalder er det mange funn.


0231 Skedsmo komm.png Artiklene er basert på Thor Sørheims hefte Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg fra 1976 og den digitale versjonen fra 2006 med tittelen Skedsmos historie - ti tusen år i korte glimt. De som ønsker å foreta endringer i artiklene, kan sende disse til nilvaag(krøllalfa)skedsmo.kommune.no. Artiklene fra Sørheims hefte finner du på denne sida.


Kilder og litteratur