Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk
Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk ble offisielt åpnet for drift 1. januar 1912.
Fra 1909 hadde Lillestrøm Cellulosefabrikk AS kjøpt elektrisk kraft fra A/S Glommen Træsliberi. De mange fordelene ved å bruke elektrisk lys både i boliger og verksteder og elektrisk kraft til å drive industrivirksomhet førte til at politikerne tok opp spørsmålet om å opprettet et elektrisitetsverk i kommunen. Da Glommen Træsliberi henvendte seg til Lillestrøm kommune i 1908 om levering av elektrisk kraft, ble saken utredet, og den kom opp i kommunestyret flere ganger før det ble enstemmig vedtatt 16. mai 1911 at kommunen skulle opprette et elektrisitetsverk. Tillatelsen til å sette opp et høyspentanlegg kom fra Arbeidsdepartementet, og Glommen Træsliberi fikk monopol på salg av strøm fram til 1974. I juli satte firmaet AEG i gang anleggs- og installeringsarbeidet, og 8. desember ble det elektrisk lys i butikkvinduet hos kjøpmann Foseid og i noen gatelys i Storgata.
14. desember kunne noen privathus i Storgata, Torvgata, Voldgata og Kirkegata slå på strømmen, og 15. desember ble gatelysa tent i disse gatene. Særlig trakk butikkvinduer med juleutstillinger mye folk til seg. Romerikes Blad forteller at en «masse mennesker var ute og saa paa juleutstillingene» [1] i de elektrisk opplyste butikkvinduene. Opplevelsen av å være til stede da lyset ble satt på, kan en lese om i Kjeldearkivet.
Elektrisiteten ble innledningen til en oppblomstring av industri og handel i kommunen.
Avisene engasjerte seg
Avisene i Skedsmo uttrykte at elektrisiteten ville bety en fullstendig omstilling av dagliglivet. Redaktør Ingebrigtsen skrev i Akershusposten 10. april 1910 blant annet om hvilken omveltning av dagliglivet den elektriske strømmen ville få. Deler av Ingebrigtsens artikkel kan en lese i Kjeldearkivet.
Everkets styre
Til å lede everket oppnevnte kommunestyret et styre på fem medlemmer. Fire ble valgt av kommunestyret og det femte av elektrisitetsverkets arbeidere og funksjonærer. Det ble ansatt en bokholder og på verkets lager en funksjonær. Everkets første bestyrer ble kommuneingeniør Harald Meyer som i flere år hadde ivret for everksaka.
Everkets første styre:
- Overrettssakfører Hans Severin Arnesen (formann)
- Overrettssakfører Olaf Christopher Christophersen
- Maskinist J. M. Johnsen
- Amtsdyrlege Niels Dahle
- Albert Mathisen
Det eldste anlegget
Høyspentanlegget besto av 5000 V jordkabel med fire transformatorkiosker som ble plassert på følgende steder: ved jernbaneundergangen i Nesgata, på Torvet, i krysset mellom Sørumsgata og Eidsvollsgata og i krysset mellom Brandvoldgata og Torvgata.
Finansiering
For å finansiere anlegget søkte kommunen om et lån på 75 000 kroner i Opplysningsvesenets fond (Kirkedepartementet). I 1920 ble det søkt om enda et lån, denne gangen 80 000 kroner i Lillestrøm Sparebank, for å konvertere eldre lån, for å dekke utvidelse av anlegget og til driftskapital for verket. Den sterke utvidelsen krevde et nytt lån på 130 000 i 1925.
Utvidelse
Utvidelsene krevde flere og større lokaler. To rom ble leid i Kirgegata 3 til en månedlig leie på kr. 20. Ett av rommene skulle benyttes til utsalg, det andre til administrasjonslokale. Dermed var organisasjonsformen elektrisitetsforsyning, installasjon og forretning under samme tak.
Sterk ekspansjon under første verdenskrig
En betydelig utvidelse av everket foregikk i åra mellom 1914 og 1918. Nye kontrakter om leveranse av strøm ble inngått med Jernbanen, flyplassen på Kjeller og Lillestrøm Torvstrøfabrikk, og det høyspente ledningsnettet ble utvidet med kabler til disse bedriftene.
I denne perioden ble også de første elektriske sagene satt i drift, og i 1920-åra ble det levert strøm til Egeberg Brug og Lillestrøm Dampsag og Høvleri. Samtidig kjøpte Lillestrøm Cellulosefabrikk AS og Lillestrøm Læderfabrikk mer kraft. Dette førte til en utvidelse av anlegget med 17 transformatorkretser. Utvidelsen krevde lån og enda en flytting, denne gang til Solheimsgata 14, i lokalene til det tidligere Folkekjøkkenet.
I 1924/1925 så man virkningene av den økte omsetningen. Overskuddet ble brukt til nedbetaling av gjeld, og en betydelig sum gikk til kommunens driftsbudsjett. Knut Monsen Nordanger som var ordfører i Lillestrøm i tre perioder, uttrykte at everket ga en følelse av et nytt tidsavsnitt med rike utviklingsmuligheter for stedet. [2]
Som en følge av utviklinga økte arbeidsstokken. Den besto nå av en overmontør, fem montører og tre læregutter.
Prisreduksjon i trettiåra
Det var stor arbeidsløshet i Lillestrøm i 1930-åra. For å avhjelpe noe av nøden ble det årlig bevilget pengebeløp fra everket til utdeling blant arbeidsledige, og noen fikk ettergitt strøm- og installasjonsregninger. Strømprisene ble satt ned med 10 % i 1931/1932 og 1933/1934. Til tross for dette fortsatte everket å ekspandere. Fram til 1940 ble det i seks gater satt opp nye trafokiosker, kabelnettet ble utvidet foretatt utvidelser og flere gatelykter ble montert.
Everket en gullgruve for kommunen
For Lillestrøm kommune var everket en gullgruve. Det ble bygd i en heldig tid med gunstige lånemuligheter og økt anvendelse av elektrisitet både i hjemmene og i industrien. Tallet på abonnenter steg, og det samme gjorde overskuddet. De gode inntektene gjorde at gjelden ble fort nedbetalt.
En stor del av overskuddet gikk til kommunekassa for å dekke mest mulig av de kommunale underskuddene. Fram til 1937 fikk everket lite av overskuddet. Verket trengte i stor grad å bli modernisert, og derfor ble en del midler holdt igjen til høyst påkrevde nyinstalleringer.
Overskuddet det første driftsåret 1912-1913 var på 6582 kroner, 10 år senere på 44 056 og 10 år deretter igjen 45 423.[3] Sjøl om mye gikk til kommunekassa, la everket opp fond som skulle benyttes til å møte den framtidige utviklingen.
Oversikten nedenfor viser at everkets bidrag til kommunen i 1932 var på kr 199 233. [4]
| Bidragsmottaker | Sum |
|---|---|
| Lillestrøm kommune | 149300 |
| Kommunalt bad | 13200 |
| Lillestrøm brannstasjon | 5000 |
| Kommunens idrettsplass | 1000 |
| Bidrag til trengende | 6000 |
| Forskudd til Kommunebygget | 24733 |
Etter et sammenbrudd i kabelnettet midt i julestria i 1934 ble det utarbeidet en ny kabelplan, og den ble fullført i 1940.
Abonnenttallet
Etter ett års drift var tallet på abonnenter 302. På dette tidspunktet bodde det omkring 4500 mennesker i Lillestrøm. I 1932 var tallet steget til 1664, i 1940 til 2040 og ved krigens slutt var tallet på abonnenter 2348. Da var folketallet omkring 7500.
Egen administrasjon
Kommuneingeniøren hadde vært everkets bestyrer fra 1911 til 1938, men 13. januar 1938 ble administrasjonen uavhengig av kommuneingeniøren, og det ble ansatt en elektroutdannet driftsbestyrer, Reidar Quamme. Da den nye Lillestrøm brannstasjon kom i 1943, leide everket lokaler der til kontor, utsalg og målerverksted. Arbeidsstokken var nå utvidet til 13 mann.
Den tyske okkupasjonen merkbar for everket
Okkupasjonsmakta påla everket å føre strøm til den tyske brakkeleiren i Nittedalsgata og øke kapasiteten til Kjeller flyplass. Strømrasjoneringen fra 1. november 1941 medførte et betydelig merarbeid for everket. Strømmen ble ofte stengt både for industrien og vanlige abonnenter, og dette førte særlig til problemer for industriproduksjonen. Under hele krigen var det rasjonering, installasjonsavdelingen manglet materialer og anleggssektoren fikk mange vansker. Lavtspentnettet ble nedslitt. Likevel gikk driftsregnskapet i overskudd pga den begrensede muligheten til nyinvestering i anleggene. Overskuddet ble samlet i et driftsfond som ved krigens slutt var på 824 569 kroner. Driftsbestyrer Reidar Quamme ble arrestert av tyskerne for illegalt arbeid.
Åra etter krigen
Store investeringsbehov meldte seg i etterkrigstida. Det lavspente fordelingsnettet måtte legges om pga overbelastning, og gatelysnettet trengte ombygging. En ny sekundærstasjon var påkrevet, og Lillestrøm transformatorstasjon på Nesa sto ferdig i 1952.
Utbyggingen av nettet krevde nye og større trafokiosker. Før krigen var det plassert kiosk under Lillestrøm kirke, og etter krigen ble det bygd en i kjelleren på Frelsesarmeens bygning og i 1965 på Volla skole. For å få plassere trafokiosken på Volla skole, betalte everket for utbyggingen og innredningen av sangrommet ved skolen.
Fra kommunene kom det krav om tilskudd til kommunale formål, og de første om lag 20 åra etter krigen bidro everket med ¾ million til kommunen. I 1972 falt tilskuddsordningen bort, og everket disponerte heretter sine midler sjøl.
Transport
Første bilen ble anskaffet 1946, og det var en tidligere tysk ambulansebil. Den ble døpt Blå Maria etter bilens farge. Før den kom, ble det benyttet hestetransport, drakjerrer og kjelker. Everket var det første i distriktet med hydraulisk plattformbil til bruk ved arbeid i høyden, og den kom i 1961. Like etter kom radiotelefon og servicevogn til installasjonsavdelingen. Mellom trafokioskene var det lagt ned svakstrømslinjer slik at arbeiderne kunne kommunisere med hverandre når de jobbet.
Flomperiodene
Det var krevende å opprettholde strømforsyningen til de flomrammede i 1966 og 1967. Det høyspente fordelingsnettet med transformatorer og brytere ble holdt i drift helt til vannet nærmet seg spenningsførende deler. Den lavspente fordelingen 220 V ble i mange tilfeller kjørt med full spenning under vann, og på den måten skaffet everket lys fram der det trengtes mest.
Everksbutikk
I 1953 etablerte everket egen everksbutikk som i de første åra var et beskjedent lagerutsalg. Den utviklet seg til en forretning som tilbød det meste av elektriske utstyrsvarer. I tillegg til salg stod butikken for utleie og drift av høyttaleranlegg ved større frilufts- og innendørsarrangementer i Lillestrøm.
Julegata i Lillestrøm
Juledekorasjonen i Storgata har blitt montert av everket siden 1957. Det var Reidar Quamme som fikk ideen til hvordan den burde se ut.
Forbruket
Den bratte kurven i diagrammet til høyre er en god illustrasjon på behovet for elektrisk kraft både til bedrifter og boliger i Lillestrøm.
Everkssjefer
- 1912-1913: Kommuneingeniør Harald Meyer.
- 1913-1937: Kommuneingeniør H. Krabbe Tønnes.
- 1938-1971: Ingeniør Reidar Quamme.
- 1971-1997: Ingeniør Finn Bigum.
Sammenslåing av kraftverk
I 1960-åra ble det foreslått å slå sammen nabokraftverk for å få større enheter i kraftforsyninga. Kykkelsrud kraftverk som gikk inn i Hafslund, og som hadde levert kraft til Lillestrøm gjennom A/S Glommen Træsliperi, sluttet å levere strøm til everket i 1974.
Kilder og litteratur
- Bigum, Finn (red.): Lillestrøm Kommunale Elektrisitetsverk 1912-1972. 60-års jubileum – Beretning i tekst og bilder. Lillestrøm 1972.
- Hals, Harald (1934): Lillestrøms historie. I. Lillestrøm 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hals, Harald (1934): Lillestrøms historie. II. Lillestrøm 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nordanger, Knut Monsen Nordanger: Lillestrøm. Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum. Oslo 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sætherskar, Johs. (red.): Det Norske næringsliv. 12 : Akershus fylkesleksikon, Bergen 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.