Vestre Nitteberg (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vestre Nitteberg
Nitteberg vestre 1938 .png
Først nevnt: 1395
Sted: Kjeller
Kommune: Skedsmo
Fylke: Akershus fylke
Gnr.: 34
Type: Matrikkelgard

Vestre Nitteberg (gårdsnummer 34) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.

Ole Nitteberg kjører melk på Nitteberg vestre i 1920.
Foto: Ukjent fotograf/MiA
Vestre Nitteberg. Hest og trille foran hovedhuset.
Foto: Ukjent fotograf/MiA

Navnet

Førsteleddet Nitja er det norrøne navnet på Nitelva som renner like nedenfor gården. Navnet har usikker betydning. Berg viser til høyden hvor gårdstunet ligger. I Biskop Eysteins jordebok fra 1390-tallet ble det skrevet Nidbergh og i Diplomatarium Norvegicum i 1395 Nidbergh. På 1500-tallet kom skrivemåten Nødberge og Nøtteberig inn og i 1666 Nitteberg.

Fra gårdshistorien

På gården er det funnet rester etter en bygdeborg fra folkevandringstida, dvs fra tida mellom 400 og 550. I 1880 ble det funnet bruddstykker av en steinøks og i 1887 en hel steinøks.

Åse Gudmundsdatter fra Nitteberg ble av retten i 1576 frikjent for beskyldningene for å fare med trolldom. Fordi det ikke fantes gode nok vitner, ble hun ikke dømt for å være heks.

I lensregnskapene 1577 er Nitteberg oppført som to fullgårder, og slik er det også i kilder på 1600- og 1700-tallet.

Inger Evensdatter ble hundre år. Hun var født i 1611 og døde en måned etter hundreårsdagen i 1711. Dette var en høy alder på denne tida.

På 1600-tallet foregikk bruk- og eierskifter på Nitteberg. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjonNettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 421-435.

I 1802 var Østre Nitteberg selveiergård.

Elva Sogna, som er en arm av Nitelva, danner grense mellom Nitteberg og Kjeller gård.

Brukerne på Nitteberg drev i mange år et betydelig fiske i Nitelva.

Omkring 1870 ble det anlagt hage med bærbusker og eple- og plommetrær.

Det ble dyrket lin på gården fra slutten av 1800-tallet.

Gården hadde egen smie.

I 1940 hadde Nitteberg 245 mål innmark, 150 mål produktiv skog og 120 mål beiteland. Besetningen var fire hester, 20 storfe, 10 småfe og 25 fjørfe.

Husmannsplasser

En husmann er nevnt i manntallet 1664. Navnet hans var Lauritz Schredder, og det forteller at han hadde et håndverksyrke ved siden av. I Matrikkelforarbeidet 1723 er to husmannsplasser nevnt.

  • Kamperud nevnes i skattemanntallet 1717, i et skifte 1726, i en rettssak i 1731.
  • Nittebergenga er oppført med jord i folketellingene 1865, husmenn i 1875 og 1891.
  • Nittebergflaen er oppført med jord i folketellingene 1865 og med navnet Nylenne. I 1875 heter plassen Nittebergflaen.
  • Nittebergkleiva er trolig plassen som er nevnt i 1801. I 1865 bodde det en husmann med og en uten jord på plasssen. Jord ikke nevnt i folketellinga 1891.
  • Nittebergstranda var husmannsplass til 1822. Den ble også kalt Stranda. I matrikkelen 1838 fikk bruket bnr. 4. I 1940 hadde Stranda 85 mål innmark, og besetningen var to hester, fem storfe, tre småfe og 15 fjørfe.

Kilder og litteratur