Gårdssmier i Skedsmo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Gårdssmier fantes på et stort antall gårder i Skedsmo. I smia ble vanligvis enkelt og nødvendig grovsmedarbeid utført av bonden sjøl eller andre i familien. Der ble det blant annet laget hengsler, ulike beslag, spiker og nagler og noen laget hestesko. Ikke minst ble redskaper reparert i gardssmia. Ei smie på romeriksgårdene kunne være en tømmerbygning på 4 x 5 meter, og den ble på grunn av brannfaren gjerne lagt et par hundre meter fra tunet. Smiebygningen kunne også være plassert på en husmannsplass der husmannen primært levde av å være smed.

Smedarbeid som krevde en del kunnskap, gikk bonden vanligvis til bygdesmeden med, eller han fikk utført smedarbeid i en av de større smiene i Lillestrøm, Sagdalen og Strømmen. Ved de store bedriftene kunne bonden også få utført smedarbeid, som f. eks. ved de største sagbrukene, jernbaneverkstedet i Lillestrøm, Strømmen Trævarefabrik og Strømmens Værksted.

Skifteprotokollene er en god kilde til registrering av smier og smieredskaper.

Smier drevet som næring i Skedsmo, finnes i tabellen Smier og mekaniske verksteder under Bedrifter i Skedsmo. Der er eksempel på låsesmed, børsesmed, ljåsmed, knivsmed, øksesmed, og smeder som laget beslag til hestevogner, sleder og tømmerdoninger. Bøndene benyttet disse når en trengte mer ekspertise.

Tabell over gårder med egne smier.

Gård Kilde Merknad
Berg Skifteprotokoll 1797.
Branderud Haavelmo 1950-1952, s. 55, Sslgsdokument 1866. Smia lå på Bollerud som var husmannsplass under Branderud, men plassen ble matrikulert i 1838. Smia på Bollerud ble under den dyktige smeden Ole Pedersen (f. 1814), og den ble trolig drevet som bygdesmie siden han drev avansert smedarbeid.
Østre Brøter Skifteprotokoll 1793 Verdi på smieredskapen var 6 riksdaler.
Søndre Brånås I en åbotsforretning 1802, og i branntakst 1832. Smia hadde bakhuntak, og var ifølge kilden godt brukelig.
Bråte En besiktigelse i 1645. Denne smia var da trolig ny. En smie ble revet i 1926 ifølge Haavelmo III, s. 985.
Bøler Skifteprotokoll 1740 En del smie- og snekkerredskaper oppført i skiftet.
Enger Haavelmo II, s. 174. En gammel tømmersmie ble tatt ned i 1884, og en ny smie ble oppført på samme sted. Ole Eriksen Enger var kjent som en dyktig sølvsmed. En stor sølvskei som ble smidd av Eriksen i 1830, har initialene O. G. (Ole Gedde) og A. E. (Anne Eriksen). Kilde: Haavelmo 2 s. 174.
Farseggen Skifteprotokoll 1749
Fjellet Skifteprotokoll 1728 Fjellet var husmannsplass under Ryen
Fletstein Rettssak 1696, skifteprotokoll 1738 Var bygdesmie på husmannsplassen Fletstein en periode fra 1695 med Jens Nilsen som smed.
Holm Skifteprotokoll 1741
Huseby Johan Kristoffersen (f. 1830) var kjent som en dyktig smed.
Huseby (Skedsmo gamle prestegård) Folketellinga 1891 Her ble Haakensensmia etablert.
Høgslund Haavelmo 2 1950-1952, s. 511. Oppført av Julius Høgslund (1857-1937)
Jogstad Besiktigelse 1697
Kjeller Haavelmo 3 1950-1952. I smia er essen avdekket i tillegg til såkalte sylsteiner, det vil si steiner som var underlag for bjelkelaget. Flere jernnagler er også funnet her.
Kongsrud En gammel smie sto på gården i 1880.
Kragerud Skifteprotokoll 1801
Lahaug Kirkeboka 1710. Tre smeder nevnes på Lahaug i perioden 1710-1715. Smia ble revet i 1900.
Leikvoll Smieredskaper nevnt i skifte 1742. Smia var i bruk til 1927.
Leirsund En smietomt oppført i matrikkelen 1945.
Luke Smie nevnt i 1891, men bygd tidligere. Ljå- og låsesmed i 1850-åra nevnt i i Haavelmo 3, s. 1262.
Melby Skifteprotokoll 1788
Mellom-Asak Skifteprotokoll 1741 Lå på husmannsplassen Fluerud
Myrer Folketellinga 1801. Bonden oppgav smed som yrke ved siden av å være gårdbruker.
Nordre Asak Skifte i 1759 Smieredskaper oppført i skiftet.
Vestre Nitteberg Haavelmo 2, 1950-1952. S. 430. Smia som er nevnt i 1920-åra, var ikke i bruk.
Østre Nitteberg Besiktigelse 1792
Ringnes Skifteprotokoll 1751
Ryen Besiktigelsesforretning 1669. Nedlagt 1961 ifølge Haavelmo 3 1950-1952.
Skogvoll Haavelmo 2 1950-1952 s. 366. I 1905 sto det en gammel smie på Skogvoll.
Skrimstad Haavelmo 2 1950-1952, s. 535. I bruk til 1906, ble revet i 1909.
Stav Skjøte 1834. Revet i 1890.
Søndre Kjus Haavelmo 2, s. 233. En gammel smie brant ned i 1860. Ny smie ble oppført.
Torgenrud Skifte 1766. "En hel del smieredskap" er oppført i skiftet. Smia ble revet i 1920.
Valstad Skifte 1738
Vestby Nevnt i skiftet etter gårdbruker Jacob Jensen i 1746.
Vestre Tærud Skifteprotokoll 1802
Værhaug Skifteprotokoll 1795.

(Tabellen skal settes opp etter gnr.)

Kilder og litteratur