Myrer (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Myrer.
Først nevnt: 1509
Sted: Skedsmokorset
Kommune: Skedsmo
Fylke: Akershus fylke
Gnr.: 56
Type: Matrikkelgard

Myrer (gårdsnummer 56) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.

Navnet

Navnet er flertallsform av norrønt myrr, f. som betyr myr.

Fra gårdshistorien

Myrer er første gang nevnt i et makeskiftebrev i 1509 mellom Skedsmo sokn og Hovedøya kloster.

Bruket er oppført som fullgård i skattemanntallet for bygnings- og kvegskatt i 1629. I kvegtellingen 1657 er gårdens besetning to hester, ni storfe, seks sauer og en gris, og ifølge matrikkelen 1666 sådde bonden seks tønner havre og 2 ½ kvartel blandkorn. På gården ble det dyrket lin fram til 1875. Gården hadde skog til eget bruk.

I 1702 kom Myrer under auksjonshammeren, og den ble kjøpt av by- og rådstueskriver Mogens Lauritzen (1646-1726) for 150 riksdaler.

På 1600-tallet, men særlig i begynnelsen av 1700-tallet, foregikk et hyppig bruks- og eierskifte både av innmark og skog på Myrer. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjonNettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 660-668.

En offentlig takst i 1802 opplyser at Myrer var selveiergods.

Langs gårdsgrensa renner Holmsbekken og Myrerbekken.

2/3 av av Myrer ble solgt i 1751, og ble kalt Nordre Myrer. Den andre delen ble kalt Søndre Myrer. I 1932 var Nordre Myrers areal 344 mål, hvorav 179 mål var innmark, 165 mål var skog og beite og 1 ½ mål var hage. Hagen ble anlagt i 1827, og det ble plantet epletrær og rips- og stikkelsbærbusker. På Søndre Myrer var det ofte eierskifter. Denne gårdparten hadde smie, og brukeren Halvor Clausen er oppført som gårbruker og smed i folketellinga 1801. Jens Hansen samlet de fleste av gårdpartene på Søndre Myrer i 1830 og 1840-åra. Hansen var samfunnsengasjert, og var blant annet politisk varamedlem i formannskapet og aktiv i flere komiteer.

Husmannsplasser

I matrikkelforarbeidet 1723 er det nevnt tre husmannsplasser som til sammen sådde to tønner korn.

  • Brenna er nevnt i et skifte i 1769.
  • Kroken lå under Søndre Myrer. Ifølge folketellinga 1801 bodde en husmann der som også var skredder. Plassen ble solgt omkring 1845, og brukeren Ole Kristoffersen var selveier ifølge folketellingen 1865. Kroken er oppført i matrikkelen 1886 med bnr. 11.
  • Lurud er nevnt i 1718. Plassen ble solgt i 1826, og i folketellingen er brukeren Kristian Jensen oppført som selveier. Lurud er oppført i matrikkelen 1886. I 1865 var utsæden ½ tønne bygg, to tønner havre og ½ tønne poteter.
  • Løken er oppført i et skattemanntall i 1727, i skifter 1732 og 1827.
  • Myrereie under Søndre Myrer er nevnt i 1718 og som husmannsplass uten jord i folketellinga 1865.
  • Salerud under Søndre Myrer, også kalt Sadelmagerstuen, ble det holdt skifte i 1747. Plassen ble fradelt Søndre Myrer i 1761. Den er oppført i matrikkelen 1838 med bnr. 3, og som selveierbruk i folketellingen 1865. Salerudengen ble fraskylddelt Salerud som eget bruk i 1834, og oppført i matrikkelen 1838. I 1865 er det oppført en husmann med jord under Salerudengen.
  • Husmannsplassen Åsen under Nordre Myrer ble også kalt Slengåsen, og den er nevnt i et skifte i 1717. I 1827 ble den eget bruk, og er oppført i matrikkelen 1838 med bnr. 1. I folketellingen 1865 var besetningen en hest, fire kyr, en gris og en sau. Utsæden var ¼ tønne rug, 3/8 tønne bygg, 2 ½ tønne havre og tre tønner poteter. I folketellinga 1891 brukeren er Peder Frantzen (f. 1844) oppført som gårdbruker og landhandler.

Kilder og litteratur