Kroken (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Småbruket Kroken i Nordroa i Skedsmo.
Foto: Haavelmo 1950-1952.

Kroken var et småbruk i Skedsmo kommune. Det lå syd i Nordroa, men er nå borte. Husene var plassert inntil skogkanten langs Salerudveien, i dag Seljeveien. Mellom husene rant en bekk, og det var en pen plass. Til gården hørte 10 dekar jord og 15 dekar skog, besetningen (1932) var 2 kyr, 45 høns og 30 bikuber. På 1940-tallet bodde tre personer her. Det var brødreparet Magnus og Hagen Kroken, og Olina som var husholderske for dem.

Hagen Kroken

Hagen Kroken var skredder, birøkter og herredsgartner.
Foto: Haavelmo 1950-1842.

var født i 1869, og huskes best fordi han hadde bare ett øye. Det sies at han hadde mistet øyet i en ulykke, og satte ikke inn glassøye. Ofte gikk han på butikken uten å bruke lapp, og da vistes et rødt hull i hodet. Hagen hadde gjennomført kurser i bie-, hønse- og hagestell og gått på Statens småbrukslærerskole i 1916. Han hadde lang erfaring i birøkt, og var den første herredsgartner i Skedsmo. Han var med og stiftet Skedsmo og Sørum Birøkterlag med navnet Frogner og Skedsmo Biavlsforening, og var foreningens formann i mange år. Seinere fungerte han som bipestinspektør i Akershus fylke. Videre var han landsstyremedlem i tre år i Den Norske Biavlsforening.

Magnus Kroken

Magnus Kroken, småbruker, skredder og birøkter.
Foto: Haavelmo 1950-1952.

Magnus Kroken var født i 1866, sto som eier av gården og var også levende interessert i biavl. Han var skredder av yrke, det samme som faren og farfaren.

Magnus berettet om virksomheten som i generasjoner er knyttet til stedet. Han fortalte fra da skredderen fartet fra gård til gård, noe som var et umåtelig slit. Veiene var, særlig høst og vår, nesten uframkommelige. Skredderen måtte bære med seg både symaskin og annen redskap, og det var ofte dårlig plass i bondestuene. En måtte så å si lure seg til å varme opp persejernet når det blei laget mat. Det første skredderen gjorde før han tok fatt på sømmen, var å sverte tråd. Til dette brukte han fett og sot som han tok under grytene. Tråden var hjemmespunnet og ikke alltid så jevn som en skulle ønske. Belysningen var dårlig. Ofte måtte en av husets folk stå med tyristikker eller talglys og lyse for skredderen hele kvelden. Det blei derfor stor glede da elektrisiteten kom.

Når skredderen kom til gårds, lå det gjerne store bunker med hjemmevevd vadmel og hjemmevevde forsaker. Omkring 1880 var prisen for søm av en bukse kr 1,20, en vest kr 1,20 og for en jakke kr 3,00. For en hel dress var arbeidslønnen 5-6 kroner. De fineste klærne ble sydd av overskåret vadmel som det het. Det var blankere og finere enn alminnelig vadmel.

Husholdersken Olina overlevde brødrene. Etter deres død måtte hun forlate gården selv om hun var lovet å bo i Kroken livet ut. Men det var nok ikke skrevet noen avtale, og hovedbygningen blei leid ut av arvingene. Etter noen få år blei husene revet til fordel for boliger. I dag er her et rolig villastrøk, og alle spor etter Kroken er borte. Olina gikk rundt på gårdene og spurte etter husrom. Hvor hun havnet, vites ikke.

Jegere

Kroken-kara var kjent som dyktige jegere. De hentet hjem betydelige mengder av skogsfugl og hare. Det fortelles om brødrene at en gang de jaktet hare, så måtte den ene gjøre sitt fornødende, og mens han satt med baken i været, så kom den andre broren. Han trodde han så en hare og sendte avgårde hagleladningen. Heldigvis var holdet langt, for det gikk visst bra, men haglene måtte skytteren pirke ut.

Om forholdene i Nordroa berettes at det i 1880-årene var skog på Myrerslettene og et flott jaktterreng med mye fugl og hare. En annen dyktig jeger, i følge Magnus, var Petter Legvold. Han skjøt en høst 84 harer for hunden sin, og en vinter felte han fire gauper. Magnus fortalte at det i 1830-årene var mye ulv i området, og i 1835 så folk en flokk på åtte ulver på Myrerslettene. Om kveldene kunne en høre ulvene tute mellom åsene. I nærheten av Salerud fantes en ulvegrav. I Bjørndalen, som ligger vest for Ulvedalen, la en ut åte til bjørnen. Her blei det skutt bjørn.


Kilder og litteratur