Søndre Kjus (Skedsmo)
| Søndre Kjus | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1377 |
| Sted: | Leirsund |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 17 |
| Type: | Matrikkelgard |
Søndre Kjus (Skedsmo) (gårdsnummer 17) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune. I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2022 utgjør gårdsnummer 16, 17 og 18. Søndre Kjus var i perioder delt i flere bruk.
Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». Navnet er gammelt, og trolig brukt som gårdsnavn i tidlig middelalder. I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i Gjoleid som til omkring 1400 var navnet på Skedsmobygda. I Biskop Eysteins jordebok ble navnet skrevet Kioos. Uttalen med u ble brukt allerede på 1600-tallet.
Fra gårdshistorien
Søndre Kjus var ødegård i 1554, dvs. at gården har vært ryddet før Svartedauen, men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen. I 1802 var bonden selveier.
I 1591 undertegnet bonden på Søndre Kjus, Peder Kius, hyllingsbrevet til Christian IV.
Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.
På gården ble det etter 1900 anlagt en tre måls stor hage med blant annet sitronepler, sitronplommer og moreller.
Noen stedsnavn på brukene på Søndre Kjus: Aspejordet, Brakkenga, Engerhaugen også kalt Potethaugen, Fjøsjordet, Grishusfløtten, Hagajordet, Rundhaugen, Linnejordet, Morstua, Rognfløtten, Rundhaugen, Søjordet, Tajesletta, Trekanten, Trettholen, Trondsjordet, Vestre Næsa, Østre Næsa.
På gården var det sandtak.
Den gamle smia på gården brant i 1860, og en ny ble oppført.
I 1945 hadde gården en frukthage på tre mål der det ble dyrket blant annet sitronepler, sukkerplommer og moreller.
Husmannsplasser
En husmann er nevnt i manntallet 1666. I 1701 er plassene Søndre Farseggen og Kjusneset oppført. De samme plassene er nevnt i 1723, og da har de en utsæd på tre tønner korn.
- Dammen. En husmann oppført i folketellinga 1891.
- Kjuseie er oppført som husmannsplass med jord i folketellinga 1865. Plassen hadde dette året to brukere.
- Kjusneset omtales i skattemanntallet 1717 og i skifter 1752 og 1801. I folketellingen 1801 hadde husmannsplassen jord, og brukeren var i tillegg bondeskomaker. Folketellinga i 1865 forteller at husmannen var fattiglem.
- Malerstua var husmannsplass med jord i 1865. I 1875 bodde en husmann og snekker på plasen.
- Søndre Farseggen er oppført i Manntallet 1701.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.