Berg (Lillestrøm gnr. 25)
| Berg | |
|---|---|
.jpg)
| |
| Først nevnt: | 1225 |
| Sted: | Kjeller |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 25 |
Berg (gardsnummer 25) er en matrikkelgard i Lillestrøm kommune. Navnet kommer av et germansk ord *berga- som betyr høyde, og det passer til gårdens beliggenhet.
Fra gårdshistorien
Berg er første gang nevnt (to ganger) i Håkon Håkonsons saga i 1225. Kongen overnattet hos Gunnar på Berg. En kan derfor gå ut fra at Gunnar var en rik og mektig mann på dette tidspunktet. Videre nevnes Berg i Diplomatarium Norvegicum i 1325, 1415 og 1445, i lensregnskapene i 1577, som fullgård i bygningsskattmanntallet 1594, i bygningsskatt-, kveg- og leilendingsmanntallet i 1629. I kvegskattlistene dette året oppføres brukeren på Berg med tre hester, 12 storfe, seks sauer og tre svin. I matrikkelforarbeidet 1723 sår brukeren 2 tønner blandkorn, 17 1/1 tønne havre og høster 60 lass høy. Feet på gården har nå økt til 5 hester, 20 kreaturer og 15 sauer. Økningen i utsæd og tallet på fe kan følges i nettutgaven av Halvor Haavelmos bok Skedsmo. Bygdens historie. II. S. 322-328: Digital versjon på Nettbiblioteket. I 1794 ble gården delt. Gården hadde ikke skog.
._Storstua.jpg)
.
Christopher Berg var lagrettemann i 1663. Dette året brant alle husene på gården ned til grunnen.
Gården hadde egen smie.
I 1942 hadde gården 400 mål innmark, 95 mål var kulturbeite.
Se også Olai Berg.
Eierforhold
Fra middelalderen foregikk hyppige eierskifter. Her vises det til den digitale utgaven av Halvor Haavelmos bok s. 324 ff.: Skedsmo. Bygdens historie. III. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Husmannsplasser
- Hagen er nevnt i 1717.
- Bergstuen er nevnt i et skifte 1789. Boet eide husene på plassen.
- Bergsbråten er oppført i folketellingene 1865 og 1875 som husmannsplass med jord. Den ble også kalt Bergseie. I 1912 ble plassen solgt og matrikulert. Den fikk bnr. 8.
- Dalengen er oppført i folketellingen 1875.
Berg. Bygging av låve. 1907. Fotokilde MiA.
Berg gård sett fra Riis etter angrepet i november 1943. Foto tyske soldater. Bryde.
Vannbasseng/reservoar ved Berg gård til venstre. Pumpeanlegg mv i tilknytning til huset. Foto Steinar Bunæs.
Alleen inn mot Berg gård fra Skedsmo kirkevei. Foto Steinar Bunæs.
Låven på Berg gård fra 1907 sett fra tunet. Foto Steinar Bunæs.
Låven på Berg gård innvendig. Foto Steinar Bunæs.
Treledningen for Skedsmo vannverk fra 1923 passerte Berg og inngikk i vannforsyningen til Kjeller flyplass og senere til forskningsinstitusjonene fram til 1970-årene. Hallvard Berg har tatt vare på en hel lengde som det ikke ble bruk for i 1923. Foto Steinar Bunæs.
På låven har Hallvard Berg tatt vare på treledninger av ulike størrelser som ble brukt av Skedsmo vannverk fra 1923. Foto Steinar Bunæs.
Det delvis nedgravde bassenghuset sett fra renseanlegget. Berg gård i bakgrunnen. Foto Steinar Bunæs.
Fasaden av renseanlegget med boligdelen fra den siden som vender mot Berg gård. Foto Steinar Bunæs.
Kilder og litteratur
- Borgedal, Paul og Lars Berg (red.): Norske Gardsbruk. Akershus fylke. Oslo 1941. S. 748. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Håkon Håkonssons saga
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Forord og indledning. Kristiania 1899. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Videre lesing
- Skogvold, Jens: «Før og under en bondebegravelse på gården Berg i Skedsmo.» I Skytilen nr. 1, 1994, s. 5.
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |
v