Kongsrud (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kongsrud
Først nevnt: 1390-åra
Sted: Leirsund
Kommune: Skedsmo
Fylke: Akershus fylke
Gnr.: 2
Bnr: 2, 3 og 8

Kongsrud (gardsnummer 2) er en matrikkelgard i Skedsmo kommune. Gården ligger i Skogbygda, og er den østligste gården i Skedsmo. Gårdens skog grenser til Fet i sør og til Kopperud i nord. Kongsrud hadde fra 1690 en bruker på gårdens søndre del og en på den nordre. Gårdparter ble solgt i 1860 og 1863.

Navnet

Førsteleddet forteller at kongen har eid denne rydningen. Sisteleddet -rud betyr rydning, og ofte var dette steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –rud vanligvis små utkantgårder. Førsteleddet kunne være et mannsnavn, et tilnavn eller en yrkesbenevnelse. Etter Svartedøden forekom denne navnetypen hyppig på bruk der folket var utdødd under pesten Den eldste skriftformen finnes i Biskop Eysteins jordebok fra ca. 1390, og der skrives navnet Konongsrud. Gårdsnavnet skrives Kongsrudt i lensregnskapene fra 1577, og i Matrikkelforarbeidet 1723 skrives navnet som i 2015.

Fra gårdshistorien

Kongsrud er omtalt som ødegård i lensregnskapene fra 1577, og det tyder på at den har vært ryddet før Svartedøden, men lå øde en tid etter pesten. Den første brukeren vi hører om, er Rasmus Kongsrud, og han brukte gården i 1594. I bygnings- og kvegskatten fra 1629 får vi vite at brukeren var leilending. Manntall 1664-1666 forteller at gården hadde to brukere som hver brukte en halvpart.

Fra 1600-tallet foregikk et hyppig eierskifte både av innmark og skog, og gården ble delt i flere parter. I denne sammenheng vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjonNettbiblioteket.

Bnr. 1

I matrikkelen 1838 er Kongsrud ført opp under Mellom-Asak, og gjennom flere salgsledd endte den hos Halvor Christophersen Eidsval omkring 1856. Han solgte flere gårdparter videre.

Denne gårdparten ble solgt i 1863 til Christopher Olsen (1828-1883). Han er oppført som selveier i folketellingen 1865. Ved siden av bruket drev en senere bruker,Oscar Kongsrud, tømmermanns- og snekkervirksomhet. Dessuten var han en ivrig jeger som særlig fanget mye skogsfugl, rev og hare.

I 1932 hadde bruket 1/2 mål frukt- og bærhage. Den ble trolig anlagt mye tidligere.

Bnr. 2

Halvor Christophersen solgte denne gårdparten til Daniel Hansen (født 1825) som er oppført som selveier i folketellingen i 1865. Hansen ryddet mye jord, og sønnen fortsatte nybrottsarbeidet.

Daniel Hansen anla frukthage i 1860-årene.

Dret ble dyrket lin her i 1875.

Bnr. 3 og 8

Halvor Christophersen solgte denne gårdparten i 1860 til Niels Olsen (født 1820) som i folketellingen i 1865 er oppført som selveier. Han solgte den nordre delen til sønnen Hans Andreas Nilsen (1833-1877). Denne gårddelen fikk bruksnummer 3. Den søndre del ble kjøpt av Kristian Opsahl og fikk bruksnummer 8.

Disse brukene hadde hage på 1/2 mål i 1932. Hagene ble trolig anlagt tidligere.

På begge brukene ble det dyrket lin i slutten av 1800-tallet.

Husmenn

John Johnsen var husmann på Kongsrud fra 1795 (?) til 1860. Husene hans ble deretter flyttet til plassen Finbråten. John hadde før bodd på Kopperud. Peder Olsen var husmann på Kongsrud til 1860. De to husmennene drev de to brukene for Christian Jensen Løken som hadde forpaktet Kongsrud av overkrigskommissær Christian Otto von Heiss.

Kilder og litteratur


Koordinater: 59.9757297° N 10.9684248° Ø