Mellom-Asak (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Mellom-Asak
Først nevnt: 1390-åra
Sted: Leirsund
Kommune: Skedsmo
Fylke: Akershus fylke
Gnr.: 7
Type: Matrikkelgard

Mellom-Asak (gårdsnummer 7) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.

Navnet

Det er to tolkninger av navnet. Oluf Rygh forklarer navnet ut fra naturomgivelsene ås og åker. Den svenske navnegranskeren J. Sahlgren derimot knytter navnet til et hedensk kultsted. Førsteleddet ås i Asak betegner en hedensk gud, og sisteleddet aka betyr kjøring. Jfr. svensk åska som betyr torevær. Navnet skulle da bety «gudens (Tors) kjøring over himmelhvelvingen», og det peker ut stedet som hedensk kultsted.

Fra gårdens historie

På gården finnes rester etter flere gravhauger, og som på de andre Asak-gårdene er det gjort flere løsfunn her fra steinalderen til og med middelalderen.

Asak er første gang nevnt i Biskop Eysteins jordebok fra 1390-årene.

Matrikkelen 1666 fører opp Mellom-Asak som fullgård. Videre opplyser matrikkelen at det ble sådd 2 ½ tønne blandkorn, 13 tønner havre og ei tønne hummelkorn. Besetningen var 6 hester, 10 kyr, 8 ungfe, 12 sauer og 6 geiter. Bruket hadde ikke skog.

Fra 1600-tallet foregikk mange bruks- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjonNettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 102-117.

Skogen var uthugget ifølge en åbotsforretning i 1680.

Mellom-Asak hadde fiskerettigheter i tjernet som lå mellom Leirsundenga og Kjusenga. Fisket foregikk med garn, ruser og vad.

I Manntallet 1701 er gården oppført som dragongård. I et skifte fra 1754 er det oppført dragonutstyr.

Matrikkelforarbeidet 1723 opplyser at gården har skog bare til gjerder.

I 1766 hadde ikke gården skog, og havna var liten. Deler av jordene lå under vann når Leira gikk over sine bredder.

Et skifte fra 1741 nevner at det fantes en smie på gården.

Heiss-familien eide Mellom-Asak og deler av Søndre og Nordre Asak i flere generasjoner fra siste halvdel av 1700-tallet og framover. Speielt drev Maren Sophie Heiss gården med stor dyktighet i de lange periodene mannen, generalkrigskommissær Christian Otto Heiss, var på sine mange og lengre reiser. Heiss-familien hadde sitt eget gravsted på gården. Se omtalen av gravstedet på Kjeldearkivet.

I 1932 hadde gården 486,5 mål innmark, 5 mål hage og 755 mål skog og beitemark. Besetning var 6 hester, 40 kuer, 20 ungfe, 10 griser og 30 høns. Innmarka var sand- og leirjord.

Saltbekken renner overeiendommen.

Husmannsplasser

En husmannsplass er nevnt i 1723.

  • Asakbakken nevnes i Matrikkelforarbeidet 1723, i 1840 da husmannen døde og som husmannsplass med jord i folketellinga 1865. Asakbakken var husmannsplass til 1912. Den siste husmannen, Karl Johansen Asakbakken, fikk Kongens fortjenestmedalje i 1924 for sitt arbeid i herredstyret og annet politisk arbeid, og for et langvarig arbeid for å bedre arbeiderklassens kår.
  • Asakbråten hadde jord, og husmannen var i tillegg skomaker. Plassen ble utskilt fra Mellom-Asak i 1916 og fikk bnr. 11. Brukets areal var 55 mål innmark og 7 mål skog og beite, og besetningen var en hest, fem storfe, fire ungfe og 20 høns.

Kilder og litteratur