Bøler (Skedsmo)
| Bøler | |
|---|---|
.jpg)
| |
| Nedre Bøler i 1949 | |
| Sted: | Leirsund |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 13 |
| Bnr: | 1, 3, 4 |
| Postnummer: | 2015 |
Bøler (gardsnummer 13) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune. Gården ble delt i Øvre og Nedre Bøler i 1827. I 2016 er det tre matrikkelgårder med følgende gårds- og bruksnummer: Bøler, 13/1, Bølerenga, 13/3, og Nedre Bøler, 13/4. Bøler ligger i Leirsund.
Bøler er flertallsformen av det norrøne ordet bøli som betyr oppholdssted eller bolig. Ordet er avledet av intetkjønnsordet bòl, og kan derfor også bety et sted hvor dyra oppholder seg.
.jpg.jpg)
Fra gårdshistorien
Bøler er omtalt som ødegård i lensregnskapene fra 1577, og det tyder på at den har vært ryddet før Svartedauden, men den lå øde en tid etter pesten. Eldre skriftformer på gården er Bøller og Bøhler. Den første oppsitteren vi hører om, er Engebrett Bøller i 1589. Manntallet i 1629 viser at leilendingen Tosten Bøller betaler bygningsskatt og kvegskatt, og at han brukte halvgården Bøler.
Kvegtellingen fra 1657 forteller blant annet om gårdens størrelse. Da hadde eieren Arne Bøller to hester, sju storfe, tre sauer og ett svin. Et skifte fra 1740 etter brukeren og eieren av gården, Hans Tronsen, viser at gården hadde blitt større. Da ble boet oppført med fire hester, 14 kuer, to stuter, to kviger, tre griser, fem svin, åtte sauer. I skiftet er det oppført smed- og snekkerredskaper, mye sølv, messing og tinn og en del utestående penger. [1]. I folketellingen fra 1865 blir det opplyst at gården hadde tre hester, 14 storfe, seks sauer og tre griser.
Akershus Amtsskole leide lokaler på Øvre Bøler i flere år omkring 1900.
Eiere
Fra 1600-tallet foregikk et hyppig eierskifte både av innmark og skog, og gården ble delt i to parter. I denne sammenheng vises det til s. 206-210 i andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952.[2]. Der finner vi også opplysninger om gårdsdrifta.
I 1928 ble Bøler delt, og i matrikkelen fra 1838 endret den bruksnummer fra 65 til 13. Fra 1838 ble de to gårddelene en tid brukt hver for seg under navnet Nedre og Øvre Bøhler.
Bølerengen ble fraskyldt Bøler i 1909 til Frithjof Bøhlerengen som var kjent for å være en dyktig slakter. Dessuten var han fruktdyrker og hadde 80 frukttrær på småbruket. Han var medlem i blant annet likningsnemnda og bolignemnda i Skedsmo.
Kilder og litteratur
- Folketellingen 1801 Skedsmo prestegjeld.
- Folketellingen 1865 Skedsmo prestegjeld.
- Folketellingen 1900 Skedsmo herred.
- Folketellingen 1910 Skedsmo herred.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-52. Digital utgave: Digital versjon på Nettbiblioteket
- Manntallet 1701 Skedsmo og Nitedal prestegjeld
- Matrikkelforarbeidet 1723
- Matrikkelen 1838
- Matrikklutkastet 1950
- Oluf Rygh: Norske Gaardnavne. Bind II, Kristiania 1899
Referanser
- ↑ Haavelmo II 190-1952 s. 208
- ↑ Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket.