Branderud (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Branderud
Kommune: Skedsmo
Fylke: Akershus fylke
Gnr.: 4
Bnr: 1, 2, 3, 4


Branderud (gardsnummer 4) er en matrikkelgard i Skedsmo kommune. Gården ligger i Skogbygda. I sør grenser gården til Fet, i øst til Kongsrud, i nord til Tretjernet og Stampetjernet og i vest til Vestre Asak. Fra 1723 til 1838 hadde Branderud to brukere.

Navnet

Førsteleddet knyttes til det norrøne mannsnavnet Brandi og sisteleddet -rud som betyr rydning. Ofte var gårdsnavn som ender på -rud steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –rud vanligvis små utkantgårder. Førsteleddet kunne være et mannsnavn, et tilnavn eller en yrkesbenevnelse. Etter Svartedøden forekom denne navnetypen hyppig på bruk der folket var utdødd under pesten. Den eldste skriftformen finnes i Biskop Eysteins jordebok fra ca. 1390, og der skrives navnet Brandarud, i 1578 Brannerud, i 1594 og 1617 Branderudt og i 1666 Branderud.

Fra gårdshistorien

På Branderud lå det ei bekkekvern som ble drevet med vann fra elva som renner mellom Branderud og Kopperud. Det er uvisst når mølla ble anlagt, men den er nevnt i matrikkelen 1666. Kverna ble nedlagt før 1900. I den samme matrikkelen er oppført ei bygdesag.

Eiere på Branderud

Fra 1600-tallet foregikk et hyppig eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenheng vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital utgaveNettbiblioteket, s. 47-50.

Bruk nr. 2

I følge Matrikkelen 1838 eide Lars Christiansen denne gårdparten, og han solgte en del jord herfra i 1840-åra. Om eierforholdene se: Digital utgaveNettbiblioteket, s. 51-54.

Folketellingen 1865 forteller at bruket hadde en hest, fire kuer, tre sauer og en gris. Utsæden var 2/8 tønne hvete, 2/8 tønne rug, 6/8 tønne bygg, fire tønner havre, 2/8 tønne erter og fire tønner erter. Dette er et lite bruk.

Bruk nr. 3

Ballerud nevnes i Manntallet 1701 som plass under Branderud. Peder Andersen kjøpte en del av Branderud og la til Ballerud slik at den samlede skylda i matrikkelen i 1838 er oppført med ¾ lispund. Også på Ballerud foregikk det mange eierskifter, og her kan en lese mer om dem: Digital utgaveNettbiblioteket, s. 54-57.

Folketellingen 1865 forteller at gården tilhørte selveier, gårdbruker og maskinbygger Ole Pedersen. Buskapen besto av en hest, seks kuer, tre sauer og en gris. Utsæden var 3/8 tønne hvete, 2/8 tønne rug, en tønne bygg, fem tønner havre og fem tønner poteter.

Bruk nr. 4

Matrikkelen 1838 forteller at eieren av denne parten av Branderud, het Christian Christiansen. Gårdparten hadde mange eiere, og i folketellingene 1865 og 1875 oppgis det at den var ubebodd. Jorda ble brukt, og utsæden i 1865 var 2/8 tønne hvete, 2/8 tønne rug, ei tønne bygg, 10 tønner havre og seks tønner poteter. Eiendommen ble solgt, og eierforholdene kan en lese om her: Digital utgaveNettbiblioteket, s. 57-59.

Bruk nr. 9, 12, 13, 14

Disse gårdpartene utgjør bruket Skogsrud.

Husmannsplasser

Det var fem husmannsplasser under Branderud: Ballerud, Løkken, Nilserud, Sjursrud og Tjernsrud.

Ballerud

Plassen nevnes under Branderud i Manntallet 1701 og i skattemanntallet 1717. I matrikkelen 1838 er den matrikulert og fått bnr. 3.

Løkken

Plassen er nevnt i et salgsdokument i 1836 med mølle, to vannfall og to damstokker.

Nilserud

I følge folketellingen 1865 hadde den 26 år gamle husmannen Christian Helliksen 1 ku, og han sådde to tønner havre og to tønner poteter. Folketellingen fra 1875 forteller om en ny mann på plassen: skredder Nils Christophersen, født i Sørum i 1820.

Sjursrud

Plassen er nevnt i 1752 i et skifte etter husmannskona Malene Rasmusdatter Schiulsrud. Mannen Anders Syversen sitter igjen med barna Syver på 13 og Marte på 7 år. Skiftet nevner at husmannen eier halvdelen av husene. Husmannsplassen ble solgt i 1893 og 1902, og er oppført i matrikkelen i 1903 som et småbruk på 20 mål.

Tjernsrud

Plasssen lå senere under Ballerud, og ble fraskylddelt i 1908. Den ble også i dokument skrevet Kjernsrud, Kjensrud, og Kiends-Tangen.

Kilder og litteratur


Koordinater: 59.9832612° N 11.1406132° Ø