Matrikkelen 1838
Matrikkelen 1838 er et landsomfattende register over jordeiendommer og deres verdi. Dette var den første reviderte, helhetlige matrikkel siden matrikkelen 1665. Denne ble fullført i årene mellom 1665 og 1670. Skattefordelingen var allerede da den ble fullført ufullkommen, og etterhvert som gårdenes bruksverdi endret seg innbyrdes kunne den være urimelig. Allikevel ble den stående uendret helt til 1836, bare justert av jordavgiften fra 1802.
I 1723 ble det gjort et forarbeid for å revidere matrikkelen. Matrikkelforarbeidet 1723 inneholder flere opplysninger om gårdene, men den ble trukket tilbake. Bare for nyrydninger etter 1665–1670 fikk den virkning for skyldsetting. I stedet fortsatte man å bruke oppdaterte oppgaver sammen med den gamle matrikkelen.
I 1818 ble så arbeidet med en ny matrikkel startet. Man innførte da noen nye prinsipper for matrikkelføringen. Det ble i hvert tinglag valgt ut en representativ normalgård, som fikk et sammenligningstall. Deretter fikk de andre gårdene i tinglaget satt tall i forhold til dette. I forarbeidene er det detaljerte regnskaper for normalgårdene, mens de andre gårdene blir mer summarisk behandlet. Selv om dette ga en forbedring i forhold til den gamle matrikkelen ble det blant annet en del skjevheter mellom landsdelene, og matrikkelen ble gjenstand for kritikk.
Allerede i 1863 begynte arbeidet med en revidering, som endte i utgivelsen av en ny matrikkel i 1886.
Skyldsetting
En nyhet i 1838-matrikkelen er skyldsetting i mynt. Man brukte enheten skylddaler, der en skylddaler svarte til en verdisetting på 400 speciedaler. Denne er så delt inn i 5 ort, som i sin tur er delt i 24 skilling. I matrikkelen er også gammel skyld angitt, men uten av skyldenhetene (skippund/lispund) er omregnet.
Nummersetting
I matrikkelen 1665 ble et system med faste matrikkelgårder brukt. Disse fikk så nummer i løpet av 1700-tallet, benevnt i 1838-matrikkelen som «gammelt nummer». Tankegangen bak nummereringen, som ble gitt som nummerrekker innen tinglag eller fogderier, minner om den senere nummerordningen. Svakheten var at fradelte bruk under en matrikkelgård ikke fikk egne numre.
I 1838 fortsatte man med numre for matrikkelgårdene, nå mer en nummerrekke for hvert tinglag. For å bøte på problemet med fradelte bruk innførte man i tillegg løpenummer for tinglaget. Man brukte forholdene omkring 1820 som grunnlag for dette. I den fortløpende oppdateringen av matrikkelen kunne man fortsette å bruke disse løpenumrene, men da med tillegg av bokstaver og tall. Dersom bruk 138 ble delt kunne nye enheter bli 138a og 138b. Skulle en av disse så bli delt ville det bli 138a1 og 138a2. Systemet fanget opp realitetene bedre enn det gamle, men var allikevel tungvint. Særlig var det en utfordring dersom bruk ble slått sammen, da det ikke er like enkelt å reversere systemet. I 1886-matrikkelen ble det derfor erstattet av gårdsnummer og bruksnummer, den første versjonen av systemet som brukes i dag.
Oppsett
Matrikkelen er sortert etter amt, under dette fogderi, så tinglag og til sist prestegjeld. Under hvert prestegjeld er gårdene så ført inn etter beliggenhet.
Opplysningene som gis er:
- Nytt matrikkelnummer
- Gammelt matrikkelnummer
- Gårdsnavn
- Løpenummer
- Bruksnavn
- Oppsitters navn
- Gammel skyld (i skippund / lispund)
- Ny skyld (i skylddaler, ort og skilling)
- Sum skyld for hele matrikkegården (i skylddaler, ort og skilling)
Kilder
- Matrikkel i Norsk historisk leksikon
Eksterne lenker
- Skannet versjon av matrikkelen 1838 på Digitalarkivet
- Søkbar versjon av matrikkelen 1838 fra Registreringssentral for historiske data (ufullstendig)