Værhaug (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Værhaug
Værhaug gård.jpg
Først nevnt: 1545
Sted: Matrikkelgard
Kommune: Skedsmo
Fylke: Akershus fylke
Gnr.: 46
Gateadresse: Solbergveien 133
Postnummer: 2030 Skedsmokorset


Værhaug (gårdsnummer 46) er en matrikkelgard i Skedsmo kommune. Gården ligger på Skedsmokorset.

Navnet

Førsteleddet knyttes til det norrøne kvinnenavnet Végerd og sisteleddet til -haug, og den opprinnelige skriveformen var Végardarhaugr. Gården er første gang nevnt i Diplomatarium Norvegicum i 1545 med navnet Wegordhaug. Senere er skriftformen preget av dansk skrivemåte og dialekten på stedet. I 1617 var skriftformen Wegerhoug, i 1636 Wærhoff, Wehrhoug i 1666 og Werhoug i 1723. Nåværende form vises første gang i folketellingen fra 1900.

Fra gårdshistorien

En delvis gjengrodd kjerrevei fra førreformatisk tid er registrert mellom Værhaug og Høgtveita. Den varierer i bredden, og det viser tydelig at den er vedlikeholdt med grus i bløte og leirete partier. Den brukes nå som ridevei. I kartbok for Oslo og Akershus er den beskrevet som Pilegrimsvei. Ned mot Tveitabekken er det registrert en hulvei med et parallell-løp. I sørlige delen av Værhaug der det nå vokser skog, er det observert tidligere dyrket mark og beite.

I 1545 eide presten i Skedsmo, Laurens Anderson, en del av gården. I 1593 nevnes Værhaug som fullgård. I skattelister for kvegskatt, bygningsskatt og leilendingsskatt i 1629 er Gulbrand Wærhoff oppført som eneste bruker.

Fra omkring 1650 foregikk et hyppig eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjonNettbiblioteket. Se også Eiendom Værhaug

I de nominative folketellingene 1801, 1865, 1875, 1900 og 1910 er alle som bodde på gården i dette tidsrommet, tatt med. I tillegg til navna får en oppgitt alder eller fødselsår, familiestilling, sivilstand, yrke, fødested og bostatus (De to siste kategoriene er ikke med i 1801-tellingen). I 1865-tellingen er utsæd og husdyr oppgitt.

Dagens drift

Gården drives av den tidligere verdens- og olympiamester i skiskyting, Ola Wærhaug. På Værhaug driver en hestedrift og kornproduksjon. I 2008 brant driftsbygningen ned til grunnen. 25 hester mistet livet, og bare åtte ble reddet. Brannen rammet både gårdseieren og de mange hesteeierne som hadde hestene sine her. Bygningen er gjenoppbygd, og driften går som før. Totalt har gården 450 da kornåker, 40 da eng, 635 da skog og ca. 140 mål beiter. I tillegg disponeres noe av arealet til luftegårder for hestene. Nabogården Skolsegg er kjøpt opp av Værhaug.

Husmannsplasser

Under Værhaug kjenner en til tre husmannsplasser: Høgtveita, Værhaugsand, eller Sand, og Byengen. Høgtveita ble småbruk under navnet Tveita.

Høgtveita

Gårdbruker Jacob Isaksen Wærhaug festet plassen Høgtveita til sin svoger Jens Larsen i 1770. I folketellingen i 1865 opplyses det at plassmannen Halvorsen hadde jord, i tellingen fra 1875 får vi vite at sønnen Hans, som var født i 1865, pakket fyrstikker, trolig for Nitedals Tændstikfabrik. Matrikkelen fra 1932 opplyser at Wilhelm Lund eide Høgtveita under navnet Tveita, og det hadde bruksnummer 2.

Værhaugsand

En annen husmannsplass under Værhaug var Sand eller Værhaugsand. Plassen nevnes i 1800 i forbindelse med et dødsfall og i folketellingen 1801. I 1861 ble det holdt skifte etter husmann og snekker Hans Pedersen, og den forteller at på Sand var det snekkerverksted, stue, stolpebod, løe, skykke, fehus, sommerfjøs og grisehus. Boet eide tre kuer, to sauer og en gris.

Byengen

Plassen Byengen nevnes i folketellingen 1875 der enken Kari Mathisdatter bodde sammen med den 20 år gamle sønnen Torger Gulbrandsen. Hun hadde ei ku, en kalv og en gris. I folketellingen fra 1891 bodde skomaker Christian Gulbrandsen sammen med kona Anne Line Johansdatter og fire barn på plassen.

Kilder og litteratur


Koordinater: 60.0052872° N 10.9983091° Ø