Kragerud (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kragerud
Kragerud gård 1920.png
Først nevnt: 1390-åra
Sted: Skjetten
Kommune: Skedsmo
Fylke: Akershus fylke
Gnr.: 61
Bnr: 1
Type: Matrikkelgard

Kragerud (gårdsnummer 61) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.

Kragerud familiefoto 1909.
Foto: Ukjent fotograf/MiA
Karl Kragerud på Fordson traktor 1922.png
Foto: Ukjent fotograf/MiA

Navnet

Det er usikkert hva førsteleddet kommer av, men det kan som noen andre steder være fuglenavnet kråke. Flere steder er det et elvenavn, men det finnes ikke en elv eller bekk det kan knyttes til på Kragerud. Sisteleddet kommer av norrønt -rud som betyr rydning. Ofte var dette steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –rud vanligvis små utkantgårder. Skrivemåten er Krakostad, en feilskrevet form i Biskop Eysteins jordebok fra 1390-åra, Kragerud på 1500- og 1600-tallet og Kraagerud i 1723.

Fra gårdshistorien

Kragerud er oppført som ødegård i lensregnskapene 1577-1588, dvs. at den ble gjenryddet etter at den ble liggende øde under Svartedauen.

Kragerud er en av de få gårdene i Skedsmo som ikke har blitt delt opp i flere bruk med hvert sitt bruksnummer.

I 1723 var utsæden 1 ½ tønne blandkorn og 11 tønner havre, og et ble høstet 36 lass høy. Gården hadde tre hester, 10 storfe og seks sauer.

På 1600-tallet, og særlig i begynnelsen av 1700-tallet, foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog på Myrer. I denne sammenhengen vises det til tredje bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjonNettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 745-757.

I Folketellingen 1801 er Niels Hansen på 24 år oppført som tambur ved det Skedsmoske kompani.

I 1929 ble det høstet lin på Kragrud.

I 1932 var det smie i bruk på gården.

Navn på jordstykker: Hagalykkja, Hagasletta, Nedre Damjordet, Nyjordet, Rykkinnsletta, Tjonjordet, Øvre Damjordet.

I 1932 hadde gården 267 mål innmark, 39 ½ mål beitemark, 201 mål skog og 1 ½ mål hage. Besetningen var fire hester, 22 kyr, ni ungfe, to sauer, fem griser og 15 høner.

Husmannsplasser

Kragerudhagen nevnes i en skatteliste i 1717 og i folketellingene 1865 og 1875. I folketellinga 1865 er det oppført to husmenn med jord, en med jord og en fattigunderstøttet uten jord. I 1805 var det en gammel stue, en stolpebod og et lite brøstfeldig fjøs på plassen.

Rykkinn Navnet er et imperativnavn, og forekommer flere steder som navn på hvilesteder og skjenkestuer, og det betyr kom inn (rykk inn). Plassen var på 1600-tallet og framover også et kjent hvilested som lå ved den gamle kongeveien. Der tok farende folk inn og fikk servering. Den er blant annet nevnt i Titus Bülches manntall 1663-1666, med navnet Røchind i matrikkelen 1664, i et skattemanntall 1717, i et skifte 1719 og i Matrikkelforarbeidet 1723. To husmenn er nevnt i folketellingen 1801. I 1800 fikk det gamle brukerekteparet på Kragerud forbeholdt seg plassen til føderåd. Med føderådet fulgte blant annet en hest, to melkekyr, tre sauer og et årsgammelt svin.

Kilder og litteratur