Nordre Asak (Skedsmo)
| Nordre Asak | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1390-åra |
| Sted: | Leirsund |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 8 |
| Type: | Matrikkelgard |
Nordre Asak (gårdsnummer 8) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune. Gården ble også kalt Øvre Asak, og dette navnet er benyttet i matriklene 1838, 1886, 1904 og 1945 og i folketellingene 1865 og 1875.
Det er to tolkninger av navnet. Oluf Rygh forklarer navnet ut fra naturomgivelsene ås og åker. Den svenske navnegranskeren J. Sahlgren derimot knytter navnet til et hedensk kultsted. Førsteleddet ås i Asak betegner en hedensk gud, og sisteleddet aka betyr kjøring. Jfr. svensk åska som betyr torevær. Navnet skulle da bety «gudens (Tors) kjøring over himmelhvelvingen», og det peker ut stedet som hedensk kultsted.
Fra gårdens historie
Som på de andre Asak-gårdene er det gjort flere løsfunn her fra steinalderen til og med middelalderen.
Asak-gårdene er første gang nevnt i Biskop Eysteins jordebok fra 1390-årene.
Gården er oppført som fullgård i 1575.
Skedsmo kirke eide Nordre Asak til omkring 1750.
Ifølge matrikkelen 1666 var utsæden 1 tønne blandkorn, 10 tønner havre og en setting humlekorn. Besetningen var 3 hester, 9 kyr, 4 ungfe, 6 sauer. Bruket hadde skog til gjerder og ved.
Nordre Asak ble før 1700 delt mellom to brukere som henholdsvis drev Nor’ i gar’n og Mellomstua. I matrikkelforarbeidet 1723 er Nor’ i garn oppført med brensel, skog til gjerder og hjemmehavn til dyra. Jorda er tungvinn, rå og måtelig, og deler av den er årlig oversvømt av vann fra Leira. Et skifte fra 1759 opplyser at bruket hadde 2 hester, 4 kyr, 3 bingekalver, 5 sauer og 1 gris.
Ei kvernstø i Stordalsbekken tilhørte gården, og der har det trolig vært en bekkekvern. Stordalsbekken rant gjennom skogen og ut i Jeksla som rant over jordene og ut i Leira.
Omkring 1860 ble det anlagt hage der det ble plantet epletrær og ribsbær- og stikkelsbærbusker.
Arealet 1932 var 120 innmark, 162 mål skog og beitemark og 1 mål hage. Øverst mot åsen er det sandjord, i liene leirmuld og nede ved Leira elvesand.
Noen marknavn: Fjøslia, Karilykkja, Rothøgget, Storlia, Tangen, Tjonlia og Sand.
Mellomstua er oppført som egen gårdpart i 1701. Gårdens areal i 1940 var 175 mål innmark og 300 mål skog. Jordbunnen er sand og leire. Gårdens besetning var 3 hester, 11 storfe, 10 ungfe, 8 griser og 30 høner.
Omkring 1850 anla Jens Tostenson Asak fargeri på gården. Se Fargeriet på Asak. Omkring 1860 ble det anlagt teglverk her. Se Teglverket på Asak. Siden det er oppgitt i et skifte fra 1789 at gården hadde mange smiredskaper, var det trolig smie her.
Fra 1600-tallet foregikk det mange bruks- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 125-135.
Husmannsplasser under Nor’ i gar’n og Mellomstua
- Asakeie. I folketellinga 1801 nevnes tre husmenn med jord på Asakeie.
- Asakenga er oppført i Manntallet 1701, i folketellingene 1865 og 1875 som husmann med jord. Plassen hadde ifølge folketellingen 1865 en ku og en sau, og utsæden var 2/8 tønne bygg, 1 ½ tønne havre og ei tønne poteter.
- Asakhagen 1 er nevnt ved et dødsfall i 1834. Plassen ble matrikulert i 1855, og i matrikkelen 1886 fikk den bnr. 2.
- Asakhagen 2 ble solgt fra Nordre Asak og matrikulert i 1848, fikk bnr. 3. En strandsitter er nevnt under bruket Asakhagen i folketellinga 1865.
- Næs er oppført i Manntallet 1701, også kalt Asakneset. Plassen ble solgt i 1844, og oppført i matrikkelen 1886.
Kilder og litteratur
- Arnesen, Elbjørg: Bygdehistorie for Fet. Fra de eldste tider til ca. 1800. Oslo 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Folketellingene 1865 og 1875.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket