Strandsitter
Hopp til navigering
Hopp til søk
En strandsitter var en person som leide husgrunn ved kysten, og som eide sitt eget hus. De ble etter en forordning fra 1752 regna som en form for husmenn, eller mer spesifikt bygselshusmenn. Mange av strandsitterne holdt til i ladested eller andre tettsteder, men tilhørte ikke borgerskapet eller embetsstanden. I motsetning til husmenn i innlandet hadde de ofte et yrke som ga avkastning, slik at de kunne betale grunnleien og dermed unngikk arbeidsplikten som de fleste husmenn hadde. Sosialt tilhørte de ofte underklassen, men en del strandsittere kunne regnes med til den lavere middelklassen.