Valstad (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Valstad
Først nevnt: 1377
Sted: Skjetten
Kommune: Skedsmo
Fylke: Akershus fylke
Gnr.: 71
Type: Matrikkelgard
Valstad gård.
Foto: Ukjent/MiA
Valstad gård. Potetopptaking på Såjordet.
Foto: Ukjent/MiA
Valstad gård. Høyonn
Foto: Ukjent/MiA

Valstad (gardsnummer 71) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.

Navnet

Førsteleddet kan være det norrøne mannsnavnet Valdi, et klengenavn for Thorvaldr. Sisteleddet kommer av norrønt -stadir som kan bety bosted. Det forteller at det skriver seg fra vikingtida.

Fra gårdshistorien

At Valstad var et gammelt tingsted, bekreftes blant annet i Diplomatarium Norvegicum i 1377 da vitneprov ble avgitt og en seksmannsdom ble fastsatt der.

Gården ble oppført som ødegård i Lensregneskapene 1577-1588, dvs. den ble gjenryddet etter Svartedauden. I bygnings-, kveg-og leilendingskattelistene fra 1629 er den oppført som halvgård.

I manntallet 1664-1666 er brukeren sundmann, dvs. han fraktet folk og varer over Nitelva etter fastsatte takster. Se sundmannens plikter og rettigheter i Sundstedet Leirsund.

I 1782 ble gården rammet av kvegsyke, og 21 storfe døde.

Deler av gården ligger ned mot Nitelva, og den ble ofte oversvømt i vårløsninga og når det var store nedbørsmengder.

Valstad var fra 1830 delt i fire bruk. Valstad bnr. 1, skjøte i 1830. Brukeren brukte utmarka i fellesskap med de to andre til 1892. Samlet areal i 1932: 232 mål, derav 118 mål innmark, 1 mål hage, resten beite og skog, vesentlig granskog.

Jacob Hansen anla hage i 1850.

Navngitte jordstykker: Sydjordet, Odden, Pilefløttem, Langslyngen, Tyriholen og Tomta.

Valstad, bnr. 2, skjøte 1830. Det ble drevet betydelig fiske i vikene på Valstadslora. Samlet areal i 1932: 252 mål, derav 106 mål innmark, 1 mål hage, 102 mål skog og beite. Det ble høstet lin i 1880-årene.

Valstad, bnr. 3: Oppkjøp av jordstykker fra 1 og 2 i 1839 og 1848. Areal i 1940: 40 mål.

Valstadbråten, bnr. 4: Her var det snekkerverksted etter 1845. En som drev verkstedet, var Lars Iversen som var snekker og organist. Valstadbråten ble innkjøpt til rekonvalesenthjem for ubemidlede damer. Det fikk navnet Valstadbraaten Reconvalescenthjem. Brukets areal var 80 mål innmark og 80 mål skog og beite.

Fra omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Se side 837-859 i Digital versjonNettbiblioteket.

Valstadslora var en engpart som lå ned til Nitelva, og som Skedsmo kirke fikk inntekter av i form av høy. Det var presten Niels Høegh som i 1786 satte opp avtalen for Valstad gård. Når Nitelva gikk over sine bredder, tok den med seg mye høy som skulle benyttes til å betale denne avgifta. Enga ble derfor forpaktet bort til dragon Gulbrand Jacobsen på nabogården Nordby som skulle holde tilsyn med den. For dette fikk han høy, havning og ved. Sammen med Valstad-bonden hadde han plikt på seg til å rydde vierbuskene som grodde i havnehagen. Prestens avtale førte til en langvarig strid mellom Valstad og Nordby. I en rettssak mellom gårdene i 1843 om denne avtalen seiret bonden på Valstad.

Husmannsplasser

Alle plassene hadde jord i 1801.

Finnstua. Husmann med jord er oppført i folketellinga 1865.

Valstadbakken. Plassen er oppført i Manntallet 1701 og i et skattemanntall 1717 der den ble kalt Bakken. Den ble også kalt Valstadeie. Dette er trolig den samme plassen som nevnes i Matrikkelforarbeidet 1723. Plassen var selveierbruk i 1803, og er oppført i matrikkelen i 1838. Den fikk strandrettigheter ved bekken Fiskalsåa. Strandrettighetene var nok ved Nitelva. På Valstadbakken ble det drevet snekkerarbeid ved siden av jordbruksarbeidet i lange tider. Skedsmo kjøpte i 1886 en del av Valstadbakken til skoletomt for Gjellerås skole, og senere deler av plassen til skolejord.

Valstadsletta. Plassen er oppført i Manntallet 1701. Den ble eget bruk i 1803, og oppført i matrikkelen 1838. Plassen/bruket ble også kalt Sletta.

Kilder og litteratur