Gårdklasser
Gårdklasser var en eldre ordning for å dele inn gårdsbruk i forskjellige skatteklasser. Man tok utgangspunkt i fullgårder som betalte full skatt, og delte så inn i lavere klasser ut fra dette:
- Helgård: Betalte full skatt.
- Fullgård: Det samme som helgård, betalte full skatt.
- Halvgård: Betalte halv skatt.
- Kvartgård: Betalte kvart skatt.
- Ødegård: Gård som ble forlatt, for eksempel under svartedauden. Dersom den ble tatt i bruk igjen betalte den ingen eller lav skatt.
- Åttendedelsgård: Betalte en åttendedel av full skatt. Særlig små ødegårder ble plassert i denne klassen, og kunne da bli kalt halvødegårder.
- Rydningsplass: Betalte en åttendedel av full skatt, som en åttendedelsgård.
- Underbruk: Bruk som ble drevet sammen med en annen gård og dermed unngikk skatt. Ble fra 1685 ilagt dobbel skatt for å få avvikla ordninga.
Ordninga går trolig tilbake til vissøren, en skatt som ble innført i Opplanda av Håkon V Magnusson omkring år 1300. Det ble der skilt mellom fullbønder og einvirker. På 1500-tallet begynte man å omtale disse som full- og halvgårder i jordebøkene. En tilsvarende inndeling finner man i Gulatingslova, Frostatingslova og Hirdskråen. I høymiddelalderen var dette altså et landsdekkende system, men på 1500-tallet eller kanskje noe tidligere ble det utvikla til et øst- og sørnorsk system.
I tillegg til at en rekke skatter ble utlikna etter dette systemet, ble også soldatlegdene regna ut etter det. Først i 1768 ble disse formelt lagt direkte på skylda, men da hadde de rett nok i praksis vært del av skylde en tid. Mindre avgifter, som skrivertoll, lensmanntoll og så videre, ble også fordelt ut fra gårdklasser.
Kilder og litteratur
- Gårdklasser i Norsk historisk leksikon.