Vissøre
Vissøre, fra norrønt víseyrir, var en skatt som ble innkrevd i distriktene under Eidsivatinget og i Valdres og Hallingdal. Den ble første gang innkrevd omkring 1300, og holdt seg stort sett uendra inn i tidlig nytid.
Utlikninga fulgte som hovedregel gårdklasser, slik at en fullgård betalte omtrent det dobbelte av en halvgård. Ødegårder betalte som hovedregel ikke vissøre, men et unntak fra dette finner man på Romerike. I Østerdalen, Sigdal, Eggedal, Krødsherad og det meste av Modum ble det betalt en fast sum per gård, uavhengig av gårdklasse. I Valdres og Hallingdal ser det ut til at betalinga var kobla til landskylda.
Skatten ble krevd inn årlig, med unntak av en del av Modum der den bare ble krevd inn hvert tredje år. I Hedmark ble det krevd inn dobbel vissøre hvert tredje år. Dette skjedde for å kompensere for at andre distrikter måtte betale leidangsskatt. En teori omkring vissøre er at den ble innført nettopp for å dekke opp for at ikke alle deler av landet betalte leidangsskatt, men dette virker ikke riktig. Det ble nemlig fra slutten av 1200-tallet krevd inn leidangsskatt hvert tredje år i dette området, med unntak av Hedmark.
Fordi skatten ikke endra seg over tid, ble den etter hvert svært lav. På 1500- og 1600-tallet skal den ha vært nede i omkring to skilling per fullgård. Stabiliteten førte også til at den i Hallingdal så sent som i 1577 ble betalt med varer.
Kilder og litteratur
- Vissøre i Norsk historisk leksikon.
- Vissøre - skatt i Store norske leksikon.