Melby (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Melby
Først nevnt: 1390-åra
Sted: Skjetten
Kommune: Skedsmo
Fylke: Akershus fylke
Gnr.: 69
Type: Matrikkelgard
Melbygårdene
Foto: Ukjent/MiA
Melby øvre
Foto: Ukjent/MiA

Melby (gardsnummer 69) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.

Navnet

Navnet kommer av norrønt medal som betyr mellom, og bu som betyr gård, bosted eller eiendom. Direkte oversatt betyr navnet mellomgården, dvs. at den lå mellom to andre gårder. I dette tilfelle grenset Melby til Nordby, men ikke til en ‘Sørby-gård’. Den eldste skriftformen en kjenner til, finst i Biskop Eysteins jordebok, eller Røde bok som den også kalles, fra 1390-åra. Da er skrivemåten Mædalby, og i 1660 ble navnet skrevet som i dag.

Fra gårdshistorien

Gården er oppført som ødegård i Lensregneskapene fra 1577-1588, dvs. at den ble gjenryddet etter Svartedauden.

I 1629 er Melby oppført som halvgård i bygningsmanntallet og i liste over leilendingsbønder, i skattemanntallet 1657 som fullgård. Det kan fortelle at bruket ble drevet sterkt fram på kort tid. Omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig eierskifte både av innmark og skog på begge brukene. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på Digital versjonNettbiblioteket.

I 1761 ble gården delt i to like parter: Søndre og Nordre Melby.

Nordre Melby

Torger Olsen fra Melby (1801-1867) utdannet seg til prest. Han var personell kapellanBiri og sokneprest i Øvre Kvinesdal og Nord-Aurdal.

Hjalmar Christian Kielland eide gården fra 1868. Han var utskiftningsformann og ordfører i Skedsmo 1876-1877.

I 1939 var Nordre Melbys areal 302 mål innmark og 698 mål skog og beite.

Søndre Melby

Bonden og hans etterkommere leverte fra 1807 sand til Teglverket på Ryen (Skedsmo) så lenge det produserte tak- og murstein. For dette mottok brukeren 6 riksdaler årlig. Kontrakten ble tinglest.

Melby, bnr. 1 og 4

I 1933 hadde bruket 123 mål innmark og 210 mål skog. Bruket hadde to hester, 13 storfe, tre småfe og 10 fjørfe.

Melby, bnr. 2

Gårdparten ble utskilt i 1823. Areal i 1933: 130 mål innmark, 70 mål skog og 60 mål havn. Den hadde to hester, 15 storfe, to småfe og 35 fjørfe.

Melby, bnr 3

I 1933 var arealet 302 mål innmark, 598 mål produktiv skog og 100 mål beiteland. Den hadde fire hester, 25 storfe og 15 småfe.

Husmannsplasser

Gullhaug er nevnt i 1800, i et skifte i 1808 og som husmannsplass med jord i folketellinga 1865. Plassen ble også kalt Melbyeie i 1865. Den ble matrikulert 1912, og fikk bnr. 5.

Engen er nevnt i en deleforretning i 1766. Den ble lagt til Nordre Melby.

Hagalykkja er nevnt i 1800 og i et skifte i 1821. Dette er trolig Melbyløkka i folketellinga 1875 som var husmannsplass med jord.

Melbybråten ble oppført med jord i folketellingene 1865 og 1875. Den er nevnt i folketellinga 1891. I 1912 ble den matrikulert. Plassen ble også kalt Bråten og Melbyeie.

Tømte er oppført i Manntallet 1701, i skifter 1741 og 1750, i en deleforretning 1766 og i folketellinga 1865 som plass med jord. Husmann Tollef Olsen flyttet husene til Lillestrøm dette året, og plassen ble slettet.

Kilder og litteratur