Amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943
Det amerikanske bombeangrepet på Kjeller fant sted 18. november 1943. Det var det andre bombardementet som ble rettet mot Kjeller flyplass under andre verdenskrig.
Tyske Luftwaffe hadde en større nærforsvarsøvelse på Kjeller denne torsdagen i november. De fleste norske arbeiderne ved verkstedene på flyplassen hadde derfor fått fri fra jobben.
Finn Garthe Rifseims minne om angrepet
Finn Garthe Rifseim, født 4. oktober 1922, var ansatt ved driftskontoret på flyfabrikken, som da var under tysk ledelse (Brinker Eisenwerke). Fra sin bolig ved Sorenskriverbakken i Rælingen, hadde Finn fritt utsyn over Lillestrøm og Kjeller. Ved middagtider den 18. november kunne han høre en uvanlig flydur, og da han kikket opp i luften, fikk han se en enorm flyformasjon. Han rakk å knipse et bilde av noen av flyene i formasjonen. I et billedalbum han har etterlatt seg, gir han følgende beskrivelse av det han opplevde denne dagen:
”Torsdag – ja hvilken torsdag! Godt og vel henimot middag høres en brummen i det fjerne som stadig tiltar i styrke. Mon tro – hva kan det være. Jo sannelig flydur, er det jeg hører. Der kommer flyene - 10, 20, 30 – for et nydelig skue der disse metallfuglene majestetisk farer hen over himmelen i 4000, 5000 meters høyde. For en manøver tenker jeg uvilkårlig. Manøver skulde det jo være idag, og det av større dimensjoner. Hele Kjeller hadde jo fått fri idag. Flyene er nu kommet så nær at typen kan bestemmes. Flygende festninger farer det gjennom hodet på meg. Det kan ikke være tyske fly likevel. Nu er deres antall ikke lenger 30, men er steget til over 90. Ganske riktig, der høres de første dumpe drønn av bombenedslag. Litt etter høres luftvernbatterienes bjeffen som om de vilde si: "pass Dere". Men flyene lar seg ikke affektere, og de fortsetter ufortrødent sin kurs. Menneskekløkt og betong bøier seg ydmykt for sine overmenn."
Strategiske bombemål i Norge
Frem til sommeren 1943 hadde Norge unngått masseangrep av allierte bombefly, men etter hvert ble visse strategiske mål her til lands også aktuelle som bombemål. Lettmetallfabrikken på Herøya og ubåtbunkeren i Trondheim ble begge angrepet den 24. juli 1943 som en innledning til den såkalte Blitz-uken. Flyene som skulle ta seg av ubåtbunkeren i Bergen, måtte gjøre vendereis på grunn av tett skydekke. Fire måneder senere, tirsdag den 16. november, er tilsammen 388 amerikanske bombefly fra Eight Air Force undervegs med 2258 bomber (500 lbs) for å angripe molybdengrubene i Knaben, tungtvannsfabrikken på Rjukan og flyverkstedene på Kjeller. For at man skulle begrense sivile tap, skulle angrepene skje mellom kl. 11.45 og 12.00, da de fleste arbeiderne var til lunsj. Men denne gangen er det Kjeller som slipper unna på grunn av tett skydekke, og Rjukan får i stedet en ekstra ladning med bomber.
Var Kjeller flyplass et strategisk bombemål?
Selve flyplassen eller flystripa ble nok ikke regnet som et bombemål; Luftwaffe hadde normalt ingen operative flyavdelinger på Kjeller. Men Kjeller var hovedverksted for Luftwaffe og Luftflotte 5 i Norge og Finland. De tyske jagerflyene - og da i første rekke Focke Wulf Fw 190 og Messerschmitt Me 109 (Bf 109) - ble ansett som en trussel mot de alliertes luftoperasjoner over Norge. Kjeller Flyfabrikk utførte større ettersyn og strukturreparasjoner på jagerflyene, men i tillegg hadde BMW og Daimler Benz overhalingsverksteder for sine flymotorer på Kjeller, og det var i første rekke motorverkstedene som ble regnet som et strategisk bombemål.
Torsdag 18. november ble det for alvor Kjellers tur
To dager senere, etter å ha hvilt seg ut et døgn etter det mislykkede toktet mot Kjeller, er de amerikanske bombeflygerne igjen på veg mot Norge og Kjeller. Det var i alt 102 firemotors bombefly av typen B-24 Liberator fra 44th Bomb Group (GP), 93BG, 389BG, og 392BG som tok av fra sine flybaser i Sørøst-England. Denne dagen var det bare noen spredte skyer over Østlandet, og skjebnen ville at de fleste av arbeiderne på Kjeller hadde fått ordre om å holde seg borte fra jobben fordi tyskerne da skulle ha en stor nærforsvarsøvelse ved flyplassen.
En tysk general som inspiserte øvelsen, oppholdt seg på Holtvegen ved Østre Niteberg like ovenfor flyplassen da den store svermen av bombefly kom til syne fra Øyeren i sørøst. Noen tyske offiserer kunne berolige husfruen (Rigmor Norby) og de norske brannmannskapene - som var beordret til å delta i øvelsen - med "keine Angst": "Det er selvfølgelig tyske fly". Luftvernkanonene åpnet ild, for de var ladet med løsammunisjon og var betjent av sivile tyske fagarbeidere ved motorverkstedene (som trakk i uniform under øvelser). Men klokken 11.31 da bombene begynte å falle, gikk det plutselig opp for noen hver at det var blodig alvor og ikke et storstilt øvelsesopplegg.
I løpet av 11 minutter kvittet 78 Consolidated B-24 Liberators seg med 838 høyeksplosive bomber. Bombeflyene fløy i stor høyde - fra 2600 til 3600 meter - og bombene ble spredt over et stort område. Bare på Østre Niteberg falt det 29 bomber, og av disse var det syv som ikke eksploderte.
Under ser vi et bilde tatt fra en Liberator like før bombene begynte å falle. Det hadde falt et tynt lag med nysnø, slik at det er vanskelig å skimte konturene på bakken. Til venstre på bildet ser vi en bue av Nitelva, mens elveleiet Sogna bukter seg forbi flomvollen innover mot nordenden av flystripa. Fetveien ligger i skyggen fra verkstedhallene og de gamle flyskurene (med spisse mønetak), og fortsetter diagonalt til skoglunden ved Mosesvingen (ved Storgaten til Lillestrøm). Flystripa er markert med en stiplet linje, og de tre verkstedområdene med røde bokstaver:
A - Kjeller flyfabrikk (Brinker Eisenwerke)
B - Daimler Benz (flymotorverksted)
C - BMW (flymotorverksted)
På bildet som er tatt i det bombene eksploderer, er hallene til flyfabrikken (område A) skjult under røyken fra bombeeksplosjonene, og det samme gjelder hangar og verksteder til BMW (område C), mens Daimler Benz (område B) ikke har fått noen bombetreff da bildet ble tatt.
Bildet er tatt fra et Liberator-fly klokken 12.30, like før bombene begynte å falle. USAAF (KFF).
Luftfoto fra når bombene eksploderer - USAAF (KFF).
Bombehull på Kjeller. Oversikt i lav ettermiddagssol like etter det amerikanske angrepet.
Angrepsrute og detaljer
Eight Air Force Historical Society ga i en rapport, Misson-rapporten til 44.bomb group, detaljerte opplysninger om det kraftige angrepet. Her kan vi blant annet lese at det ble sendt i alt 102 store bombefly av typen B-24, men at 20 av dem gikk tapt. Videre opplyses at flyene i alt brakte med rundt 210 tonn bomber som alle ble sluppet over Kjeller. Rapporten inneholder også en detaljert oversikt over alle mannskapsmedlemmer som omkom under angrepet.
Flyenes angrepsrute.
Detaljert angrepsplan.
Detaljer fra angrepsplanen.
Skadeomfang og omkomne
I følge en tysk rapport ble verkstedene til BMW 80% skadet (zerstört), Daimler Benz 60% (wieder aufbaufähig) og Brinker Eisenwerke (Kjeller flyfabrikk) 70% skadet (wieder aufbaufähig nach erstellung einer Halle). Den tyske rapporten forteller videre at det var små tap av menneskeliv (Personen Verluste geringe). Til sammenligning kan opplyses at en etterretningsrapport fra Stockholm anslår skadene på de tre nevnte verkstedområdene til henholdsvis 100%, 75% og 50%. Vi får videre høre at 15 fly og 150 flymotorer ble skadet. Det høres imidlertid helt usannsynlig ut når det i den samme rapporten oppgis at 200 tyske soldater mistet livet, og at dobbelt så mange ble såret. Krigsgravtjenesten har funnet at det er registrert syv tyskere som omkom under bombeangrepet på Kjeller den 18. november 1943.
Tre nordmenn mistet livet under bombingen. I boligfeltet på Kjeller ble materialforvalter Bernt Hagen og hans hustru Borghild drept mens de skrekkslagne løp ut av huset for å søke ly i skogen. Og i sorenskrivergården i Rælingen omkom en ung mann som sammen med sin forlovede var kommet dit for å bli viet.
Men tapene på bakken kunne ikke måle seg med de amerikanske tapene i luften. Seks B-24 Liberators - hver med 10 manns besetning - ble skutt ned av tyske jagerfly på tilbaketuren over Skagerak og Nordsjøen. Amerikanerne mistet 91 mann etter angrepet på Kjeller, men 30 av disse hadde kommet seg velberget til Sverige. I tillegg ble det oppgitt to omkomne og ni sårede flymannskaper i bombeflyene som kom seg tilbake til England. På tysk side ble det rapportert sju døde.
Misson-rapporten til 44.bomb group om angrepsmålet Kjeller flyplass.
Minst ett av de amerikanske flyene søkte nødhavn i Sverige etter angrepet på Kjeller. På Örebro flygfält landet dette B-24. Det gikk bra, men besetningen ble internert en tid. Foto Örebro Stadsarkiv.
Alternative bombemål
Som allerede nevnt skulle bombeangrepet mot Kjeller ha skjedd to dager tidligere, og da samtidig med at 349 'Flygende festninger', Boeing B-17 Flying Fortress, skulle bombe Knaben og Rjukan. Formasjonen med B-24 Liberators som var på veg mot Kjeller, hadde Rjukan som alternativt mål, og på grunn av været ble det til at Rjukan fikk to bombeangrep denne dagen, hvor 22 nordmenn omkom.
I en oversikt fra 8th Air Force November 1943 gis det følgende opplysninger (hvor KIA, MIA og WIA er henholdsvis 'omkommen', 'savnet' og 'såret' i tjenesten):
TUESDAY, 16 NOVEMBER 1943
STRATEGIC OPERATIONS (Eighth Air Force): VIII Bomber Command Mission 131. Two targets in Norway are hit with the loss of 2 bombers.
1. 130 of 189 B-17's hit the industrial area at Knaben at 1133-1238 hours; they claim 2-0-4 Luftwaffe aircraft; 1 B-17 is lost and 7 damaged; casualties are 1 WIA and 10 MIA.
2. 147 of 160 B-17's hit the industrial area at Rjukan at 1143-1145 hours; 1 B-17 is lost and 1 damaged beyond repair; casualties are 2 KIA and 10 MIA.
3. 29 of 39 B-24's hit the industrial area at Rjukan at 1204-1212 hours; no losses or casualties.
Vi ser her at B-24 (som hadde Kjeller som primærmål) kom til Rjukan ca 20 minutter etter hovedangrepet med "Flygende festninger" (B-17). Det kan nevnes at B-17-formasjonen tok en ekstra runde før Rjukan for å unngå å komme for tidlig inn over bombemålet. Om bombeangrepet mot Kjeller den 18. november 1943 fremkommer det:
THURSDAY, 18 NOVEMBER 1943
STRATEGIC OPERATIONS (Eighth Air Force):
VIII Bomber Command Mission 132. 82 of 102 B-24's hit the Oslo/Kjeller Airfield in Norway; they claim 10-7-5 Luftwaffe aircraft; 9 B-24's are lost, 3 are damaged beyond repair and 10 damaged; casualties are 2 KIA, 9 WIA and 91 MIA.
Ved angrepet mot Kjeller den 18. november var den tyske flyplassen ved Rygge i Østfold et alternativt bombemål, men denne dagen var det ingen værhindringer på Kjeller. Men fire av de amerikanske Liberator-bomberne som ikke kom inn over Kjeller i riktig posisjon for bombing, la da kursen sydover mot Moss og slapp 44 bomber over den nye tyske jagerflyplassen Lille Rygge, som da var base for en skvadron Messerschmitt Me 109.
Bilder fra bombeskader på Kjeller 18. november
BMWs flymotorverksted holdt til i Ytre flyplass (den såkalte «Hundremeteren») ved Mosesvingen i vegkrysset mellom Fetveien og Storgaten til Lillestrøm. Denne hangaren ble bygget i 1939-40 for Flybataljonen til Hærens flyvåpen. Hangarhallen hadde to seksjoner med en takkonstruksjon av forspent betong, og da den vestre delen av hangaren fikk en fulltreffer under bombeangrepet, falt den ene halvdelen av hangaren ned. På den gjenstående halvdelen (bildet til venstre under) kan en se at tyskerne hadde bygget et kamuflasjetak som - i likhet med hangarhallene for Kjeller flyfabrikk - skulle få hangaren til å se ut som en stor låvebygning. Denne gjenstående halvdelen falt ned under det britiske nattangrepet 29. april 1944. Foran hangaren kan en se en stor stabel med transportkasser for flymotorer. Kontorfløyen til høgre står fortsatt og disponeres i dag av Kjeller flyhistoriske forening (KFF).
Den gjenstående halvdelen av BMW-hangaren ved Mosesvingen, med kamuflasjedel på toppen. Foto: Finn Rifseim (KFF).
Den sammenraste hangarhalvdelen med betongbuen for takkonstruksjonen, som gikk på tvers av portåpningen. Foto: Finn Rifseim (KFF).
Bildet til venstre viser en samling av skadede flymotorer etter bombingen. Foto: Finn Rifseim (KFF).
Flere av de gamle flyskurene fra 1917 ble lagt i ruiner under bombeangrepet. Foto: Finn Rifseim (KFF).
Reparasjons- og vedlikeholds-virksomheten til Luftwaffe på Kjeller ble helt lammet for en kortere tid etter det amerikanske bombeangrepet. Men BMW gikk straks i gang med å flytte deler av motoroverhalingen til Gresvigs sykkelfabrikk på Alnabru i Oslo. Her ble det også bygget kjørehus for testing av flymotorene.
Daimler Benz holdt til i den lange murbygningen til Hærens flyskole, ved siden av flyfabrikken og like ved Fetveien. Bygningen ble oppført i 1922, og Norges første betonghangar var en del av bygningen. Flyskolebygningen ligger innerst til venstre på bildet til høyre av motorprøvebukken. Daimler Benz hadde et eget anlegg med motorkjørebukker langs Fetveien ved Flykafeen, der hvor den nye rundkjøringen på Kjeller er i 2010. Som bildet viser fikk motorkjørehuset en fulltreffer under bombeangrepet.
Daimler Benz hadde i tillegg motorverksted i et langt brakkebygg, som lå foran (mot syd for) flyskolebyningen. Også denne bygningen fikk en fulltreffer.
Bildene under viser de to hangarhallene IV og III, verkstedhallene II og I, med restene av motorverkstedet til Daimler Benz i bakgrunnen. Foran hangarene sees halen av et transportfly Junkers Ju 52. Også hall III fikk en fulltreffer som blåste ut deler av veggen og hangarporten. De fire hallene hadde - i likhet med BMW-hangaren - fått et overbygg med kamuflasjetak som skulle minne om låvebygninger.
Som det fremgår av bildene, fikk Hall III betydelige skader. Den ble bygget av tyskerne i begynnelsen av krigen, og det var Brinker Eisenwerk (med Kjeller flyfabrikk) som disponerte hangar- og verkstedhallene i de fleste krigsårene. Hall IV unngikk større skader under bombangrepet, og Messerschmitt-jagerne inne i hallen har tilsynelatende også unngått skader. Hall IV ble bygget i 1939, og hangaren med tilhørende verksteder var innflyttingsklar og ble tatt i bruk av Kjeller flyfabrikk den 9. april 1940. Jagerflyene på plattingen foran hangaren bærer preg av skader.
Hall IV - I, med Daimler Benz i bakgrunnen - Finn Rifseim (KFF).
Hall III innvendig - Finn Rifseim (KFF).
Baksiden av Hall III - Finn Rifseim (KFF).
Hall IV innvendig - Finn Rifseim (KFF).
Me 109 og Fw 190 - Finn Rifseim (KFF).
Brakkebygningen til Daimler Benz - Finn Rifseim (KFF).
Sivile skader utenom flyplassen
Bildet viser et bombekrater i et boligfelt Elvengveien på Kjeller. Det var her ekteparet Hagen omkom under bombingen. Foto: Finn Rifseim (KFF).
Bildet viser den bombeskadede sorenskrivergården i Rælingen, hvor en brudgom omkom under vielsen. Foto: Finn Rifseim (KFF).
Ueksploderte bomber
Noen av bombeflyene som ikke kom inn i riktig posisjon over bombemålet, fortsatte i en sving og kvittet seg med bombelasten - med sikkerhetspinnen på plass - over Vardeåsen og Heksebergåsen. Men også på Kjeller falt det et stort antall bomber som ikke eksploderte. Russiske krigsfanger - fra fangeleiren på Kjeller (som lå der hvor Høgskolen i Akershus ligger i 2010) - fikk den farefulle jobben med å grave opp og kjøre bort bombene.
Amerikanske bomber. Foto: Finn Rifseim (KFF).
Bildet viser tyskernes kjempestore vedlager, der et jernbanespor trer tydelig fram i rotet.
Øyenvitneskildring av flyformasjonen over Askim
Finn Aarum fra Askim, (1937- ), har i 2022 bidratt med en historie slik han som fem-seksåring observerte det fra Askim – i luftlinje rundt 4 mil rett sør for Kjeller. Han kan bekrefte at flyene passerte over Askim både på fram- og tilbaketuren, se Angrepet på Kjeller i 1943 opplevd fra Askim.
Minnemarkering 18. november 1993
Den 18. november 1993 - på femtiårsdagen for bombeangrepet i 1943 - ble det holdt en minnemarkering på Kjeller, hvor generalinspektøren for Luftforsvaret, Einar Smedsvik, avduket en minnetavle over de som omkom under bombetoktet. Skedsmo kommune holdt lunsj for amerikanske krigsveteraner og inviterte gjester.
En av veteranene som deltok på minnemarkeringen, Forrest S. Clark, måtte hoppe ut i fallskjerm på tilbaketuren, og opplevelsen fra Kjeller-toktet finnes i utskriften fra et radiointervju med ham.
Avduking av minnestein 1993. Foto: Luftforsvaret (KFF).
Fra minnegudstjenesten i Lillestrøm kirke. Foto: Luftforsvaret (KFF).
Kilder
- Kjeller flyplass 75 år; 1912-1987
- Tungtvannsanlegget på Rjukan - Norsk Skoleforum
- Knut Kinne
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |