Kjeldearkiv:Lill Nyheims minner fra andre verdenskrig
| Lill Nyheims minner fra andre verdenskrig | |
|---|---|
| |
| Familien Hagen med foreldrene Bernt og Borghild og de tre barna. Lill var yngst. Begge søsknene er døde. | |
| Kjeldeinformasjon | |
| Type: | Intervju |
| Navn: | Lill Nyheim (født Hagen) |
| Født: | 5. februar 1929 |
| Tema: | Om 9. april, hverdagsliv under krigen og om bombeangrepet i 1943, der foreldrene mistet livet. |
| Sted: | Kjeller |
| Tidsrom: | 1939-1943 |
| Nedtegnet: | 29. oktober 2022 |
| Nedtegnet av: | Steinar Bunæs |
| Intervjua av: | Steinar Bunæs |
| Viktig: | Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator. |
Lill Nyheim, født 05. februar 1929 på Kjeller, opplevde under andre verdenskrig å miste begge foreldrene, Borghild og Bernt Hagen, i et bombeangrep. Lill var den yngste av tre søsken. Hennes eldre søster og bror er i dag døde. Familien bodde under krigen i hus nr. 8 i Flyvebyen, et pent hvitt hus i det som i dag heter Vestengveien.
Nedenfor forteller Lill om bombeangrepet i 1943, om 9. april og om hverdagsliv under andre verdenskrig.
9. april 1940
Sammen med en annen gikk Lill tidlig om morgenen opp til familien Ole Reistads hus i utkanten av Flyvebyen. Fru Reistad lå fortsatt på klinikken etter en barnefødsel, og det var ting å ordne opp i. Plutselig kom en sverm av fly rett over dem, og de forsøkte å søke dekning da de hørte bombene begynte å falle. Alt gikk bra, men det oppsto kaos og uvisshet. Ut på ettermiddagen fikk de beskjed om å samles og gjøre seg klar til en evakuering. De ble snart plassert i legens bil, som kjørte dem til en gård på Asak. Der de fikk de bli et par uker, og Lill fikk lov til å gå på Asak skole. Til daglig gikk Lill på Sten skole.
En dag fikk de klarsignal til å vende tilbake til Kjeller. Der hadde mange fått beskjed om å overlate sine hus til tyskere, så de traff ikke mange norske i første omgang, og i hvert fall ingen barn. Men Bernt Hagen hadde nektet å overlevere huset sitt, så de kunne bare flytte inn.
Lill husker dette som en merkelig og skremmende opplevelse. Hun oppdaget tyskere nesten overalt, innenfor og utenfor husene. Ingenting var som før på Kjeller.
Bernt Hagen ung kadett.
Bernt Hagen i uniform.
Bernt Hagens pass.
Bernt og Borghild Hagen familiebilde.
Bernt og Borghild Hagen som yngre.
Lill Hagen som ung.
Minnemarkering på Kjeller 18.11.1993.
Minnemarkering på Kjeller 18.11.1993.
Romerikes Blad ga denne plansjen som et minne til Lill på 50-årsdagen for bombeangrepet 18.11.1943.
Lill Nyheim mottok i 1993 dette minnet fra angrepet 1943. Det var fly av denne typen som bombet Kjeller.
Dette maleriet hang på veggen under bombeangrepet 18.11.1943. Det ble skadet av en splint, men huset fikk ingen andre skader.
Maleriet i nærbilde viser skaden etter bombesplinten når pynterosen er fjernet.
Bernt og Borghild Hagen med familie utenfor huset i Flyvebyen.
Barn i solveggen i hus nr. 8.
Hus nr. 8 i Flyvebyen sett fra Vestengveien.
Staben på Kjeller Flyfabrikk før krigen, Bernt Hagen helt til høyre.
Interiør av messa.
Livet på Kjeller under krigen
Familien Hagen ble boende med tyskerne tett inn på livet. Den tyske messa lå rett over veien, og den stedlige tyske kommandanten bodde i nabohuset. Det var alltid et spent forhold mellom tyskere og nordmenn, men den daglige omgangen førte nok også til at livet normaliserte seg et stykke på vei. Noen eksempler belyser dette.
Okkupasjonsmakten hadde nedlagt et strengt forbud mot bruk av det norske flagget under hele krigen. På 17. mai våget likevel familien Hagen å sette opp små norske flagg på gjerdet mot kommandanten – ja selv på taket av grisebingen ble det satt et lite flagg. Dette ble ikke påtalt av tyskerne, og viser vel at det fantes menneskelighet selv under de brutale omstendighetene.
Senere feiret familien bryllupet til eldstedatteren i sitt eget hus. Midt under selskapet dukket det opp to tyskere i full uniform. De hadde med seg en flaske og ville gjerne få gratulere med dagen. Flere av gjestene var tilreisende fra Arendal, og hadde kanskje et mer anstrengt forhold til okkupantene. I klare ordelag ble de to bedt om å forlate selskapet.
Lill forteller også om ting som sjelden blir berørt i den ordinære historiefortellingen. Ved flere anledninger kunne de observere «damer» fra Lillestrøm som drev en åpenlys trafikk på Kjeller. En gang ble damene stående utenfor et hus og telle opp pengene de hadde tjent. En nabofrue ble skikkelig fortørnet, slang opp vinduet og skjelte dem ut etter noter.
Bombeangrepet på Kjeller 18. november 1943
Høsten 1943 startet Lill på realskolen i Lillestrøm, den lå rett ved siden av politistasjonen øverst i Storgata. De fikk klar beskjed om at de kunne søke tilflukt i kjelleren til husene på motsatt side av Storgata om det ble nødvendig.
På formiddagen 18. november gikk flyalarmen, og de løp over til kjellerne som de hadde fått beskjed om. Angrepet er senere blitt kjent som det amerikanske dagangrepet på Kjeller i 1943. Angrepet varte en god stund, men omsider fikk de lov å komme opp. En av vaktene fortalte at det var sluppet mange bomber over Kjeller. Lill og en annen ville dra hjemover fortest mulig, men ble nektet av vaktene. Lill ble opprørt, og gjorde alt hun kunne for å komme seg hjem. Omsider klarte de å komme seg fri, og startet på en fottur de aldri skulle komme til å glemme. Det var hull etter bombeslag tett i tett hele veien, og de måtte ofte ta omveier rundt.
Endelig var de fremme i Flyvebyen. Men beskjeden som ventet henne var grusom. Foreldrene hadde løpt for å søke dekning i skogen, men så langt kom de ikke. Like ved huset til familien Reistad hadde de blitt truffet av en bombe og omkommet på stedet.
Livet videre
Lill fortsatte skolegangen på Lillestrøm. Hun flyttet inn hos sin eldre søster som var nygift og bodde i Rælingen. Der ble det ventet at hun hjalp til med det meste av husarbeidet, ved siden av at skolegangen jo krevde sitt. Krigshendelser og savnet av foreldrene lå også som en tung skygge over livet hennes. Men omsider ble det fred igjen, og livet gikk videre for Lill som for alle andre. Hun traff sin tilkommende, en kjekk kar fra Nes, og etter hvert kom tre kjekke barn til verden. Til nå har hun fått oppleve hele 94 år, og de aller fleste av dem har vært av den gode sorten.
Kilder
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. 630 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950. 709 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1952. S. 711-1480. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind I. Utgitt av Skedsmo kommune. Lillestrøm 1978. 483 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind II . Utgitt av Skedsmo kommune. Lillestrøm 1978. 396 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |