Ramsås (Bærum)

Utsikt fra Ramsås sett østover mot Tanum og Tanum kirke, og Fornebu og Oslofjorden bak. Nordstrandshøgda i Oslo kommune skimtes på andre siden av fjorden.

Foto: Trond Taugbøl/Museene i Akershus (1991).

Ramsås er et stort åsområde i Vestmarka i Bærum kommune, med flott utsikt østover. Høyeste topp på Ramsåsplatået er Tjennshaug, 420 moh. Ramsåsen danner en østvendt skrent med rasmarker, bergvegger og stup. Navnet kan være etter den skarptluktende ramsløken som vokser i store mengder på nordøstsiden av fjellområdet, men andre forklaringer er også mulige.

Hytta og krigsminnet Ramsåsstua står på Ramsåsen.

Ramsåsen naturreservat ble opprettet 1982, utgjør etter en utvidelse i 2005 449 dekar og er fredet som del av fylkesplanen for vern av edelløvskog.

Ramsåsallmenningen

Ramsåsallmenningen var et utmarksområde som strakte seg vest til Lier mellom Gupuskogen i sør og Risfjellet i nord. Den tilhørte cirkumferensen til Bærums Verk og var blant skogeiendommene som eierne av Verket ønsket å kontrollere. På 16- og 1700-tallet var det en del tvister om grenser, eiendomsforhold og bruksrettighetene som endte med en utskifting av allmenningen i 1774.

I 1717 var det rettssak om allmenningen. Da vitnet Henrik Johansen, som hadde kommet til Bærum seinest i 1696, at han aldri hadde hørt snakk om noen allmenning vest for Ramsåsen. Gamle Abel Grini vitnet om et ting på Berger der futen hadde spurt allmuen om de ville kjøpe den allmenningen som fantes i Vestre Beærum. De eldste hadde da svart nei på allmuens vegne, og i stedet hadde Anna Krefting d.e. (1634–1701) skaffet seg rådighet over allmenningsskog som Abel ikke kjente grensene til. Arne Johannessen Hauger vitnet at dette gjaldt allmenningen i nord ved Holmenvannet (Bjørumallmenningen), men mellom Ramsåsen og Lier-grensa var det kongen som var eier. Arne mente Anna Krefting hadde tatt seg friheter hun ikke hadde lov til, og forbudt bruksberettigede bønder å gjøre seg nytte av allm|enningen. Madamme Krefting hadde seinere rettsforfulgt Arne Hauger for å ha ryddet en rugbråte i allmenningen som hun rådde over. Hun hadde først ment den lå i Horni-skogen som var hennes, uten å få medhold i det. Enden på visa ble at Arne avsto ca 30 tønner rug som han hadde avlet i bråten. Veden var allerede blitt brent til kull og kjørt til Verket. Seinere lå sønnen Johannes Arnesen Hauger i disputt med Anna Krefting d.y. (1683-1766) om skogen i Vestmarka, og dro med Lars Økri til København for å klage.

I 1766 påstod futen selv at Anna Krefting d.y. år om annet hadde bemektiget seg betydelige strekninger av allmenningene i Bærum, og hadde forbudt allmuen all hogst, kullbrenning og seterdrift i allmenningene, og på den måten presset dem til å betale avgift for bruk av skogen, blant annet hamneleie.

Resultatet av disse prosessene ble altså en utskifting av allmenningen, og i 1774 ble det nedtegnet et kart over grensene til "Ramsaas eller Almending". Kartet forteller oss om setre, kølabånner og andre stedsnavn:

• Skogområdet grenset i vest mot "Qvese Eyendeele" (Kveise) fra i sør ved A "Urs Elvs Vaed" (det øvre vadestedet ved Urselva), forbi B "Første Pynt af Ramsaas Fiæld" og til C "Ende af Ramsaas og Qvese Deelet". Deretter sørover langs "Horne Eyendeele" (Horni) til D "Ende af Ramsaas og Horne Deelet". Så bøyde grensa av sørøstover langs "Ringe Eyendeele" (Ringi) forbi E "Kjærns Øyet" (Tjernsøyet) til F "Et lidet bierke Træ" hvor grensa igjen bøyde av sørover langs G "Svarte Bækken" (Svartebekken) til H "Haugs Sæteren" (Haugsvollen), hvor den igjen bøyde av sørøstover et kort stykke til et sted I "Diget kaldet" (Diket). I den sørlige delen av allmenningen finner vi fra nord K "Staavie Sæter" (Stovivollen), L "ditto Kulle-Baand", M "En ditto" og N "Butterud Kulle Baand" (Butterud).
• Fra den sørligste spissen fulgte allmenningsgrensa "Gaarden Gupus Eyendeele" (Gupu) vestover langs O "Brue Bækken" (Brubekken) og forbi P "Rogn Aasen" (Rognåsen) til den ved Q "Langs Kulle-Baand" dreide av i nordvestlig retning forbi R "Tokeruds Kulle-Baand" (Tokerud) og S "Furuset Kulle-Baand" (Furuset, langs T "Steendahls-Bækken" (Steindalsbekken) til Z "En deele Steen" ved grensa mot Lier. I denne østlige delen av allmenningen finner vi nok en U "Butterud Kulle-Baand", V "Tanum Sæter" (Tanumvollen), X "Grøndland Sæter" (Grønland seter) og Y "Ring Volden" (Ringivollen).
• Så fortsatte grensa nordover mot "Toverud Eyendeele" (Toverud i Lier) forbi Æ "Kalve Myren" (Kalvemyr) en kort vei til Ø "Kalve Myr Vandet" (Kalvemyrpytten). I nærheten var a "En nye Kulle Baand". Derfra grenset allmenningen mot "Aaremerket" nordøst til b "Svarte Vandet" (Svartvann). Så lå "Riis-Fiældet" (Risfjellet) i nord og grensa gikk østover langs c "Urselven" til utgangspunktet. I den nordlige delen av allmenningen finner vi d "En gammel Kulle Baand", e "Christophers Kulle-Baand", f "Kleve Kulle-Baand" og g "Staavie Kulle-Baand".

Kilder og litteratur

• Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon (første versjon av artikkelen er basert på leksikonet).