Ivan Benkow

Ivan Benkow er gravlagt på Helsfyr gravlund i Oslo (den jødiske delen av Østre gravlund)

Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Annonse fra Benkow i Tidens Krav 5. januar 1916. Konkurrenten Martin H. Aagaard holdt til rett over gata.

Ivan Benkow (født 18. mars 1885 i Grodno i Russland (nå Hviterussland), død 21. januar 1955 på Diakonhjemmet i Oslo) var fotograf med virke flere steder i landet, lengst i Bærum.

Oppvekst og migrasjon

Han var sønn av fotograf Chaim Eliah Benkowitz og Vina. Faren var visstnok keiserlig russisk hoffotograf, og Ivan tok sin fotograflære her. Han flykta fra Russland i 1905 på grunn av pogromer. Han var gift første gang med Sara Dworsky. De fikk sønnen Harry Benkow i 1912.

Etter å ha blitt enkemann ble han gift for andre gang i 1923 med Annie Louise Florence (1895–1942). Hun var født i Skottland av jødiske foreldre som hadde emigrert fra Litauen. Hun var enke, og hadde med seg dattera Rebekka Cecilie inn i ekteskapet.

Ivan Benkow kom til Kristiansund hvor han startet eget fotograffirma i 1914 og tok svenne- og håndverkerbrev i 1915. I 1918 forlot han byen med familien og overlot firmaet til Brun Svendsen. Han hadde så et firma i Kristiania fra 1918, så i Trondhjem fra 1920-tallet. Noen kilder sier 1928, men allerede i kommunal folketelling 1925 er familien å finne i Dronningens gate 38. Dessuten ble parets tredje barn Josef Elias, seinere kjent som Jo Benkow født i Trondhjem i 1924.

Bærum

Familien flyttet til Stabekk i 1930, hvor fotografstudioet lå i Stabekkhuset sentralt plassert ved Stabekk stasjon; Atelier Benkow. Ivan Benkow var viseformann i Oslo krets av Fotografenes Landsforbund og formann i Bærums bokholderi- og kalkulasjonsnemnd. Ivan Benkow har også vært omreisende fotograf og blant annet fotografert gruppebilder av arbeidsstokken ved LKAB i Narvik.

Andre verdenskrig

Ivan Benkow satt arrestert i Grini fangeleir i kortere tid fra 23. juni—dagen etter det tyske angrepet på Sovjet—til 5. juli 1941. Han unnslapp året etter holocaust i Norge ved å flykte sammen med en bror. Sønnen Jo Benkow hadde da allerede dratt. «Kvinnene i familien var», som det heter i Norsk biografisk leksikon, dessverre «blitt tilbake i Norge, sannsynligvis i tro på at de var mindre utsatt. Høsten 1942 ble alle deportert og gasset i hjel i Auschwitz». Ivan Benkow kom tilbake til Norge, og døde på Diakonhjemmet i 1955. Han ble begravet på den jødiske delen av Østre gravlund. Firmaet ble da overtatt av Jo Benkow, som dog ble mer kjent som politiker.

Kilder

Her i Stabekkhuset, Gamle Drammensvei 38 på Stabekk, drev Ivan Benkow sitt Atelier Benkow fra 1930. Familien bodde også her.

Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

• Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
• Ivan Benkow på Digitalt museum.
• Ivan Benkow på KulturNav, som igjen bygger på:

• Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Erlandsen, Roger: Norske fotosamlinger. Utg. Ad Notam. Oslo. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Benkow, Jo: Fra synagogen til Løvebakken, 1985
• Norsk fotografisk tidsskrift 41 (1955) : 2, s. 28 (nekrolog)
• Harnang, Harald. Fotografer i Narvik opp gjennom tidende. Upublisert manuskript i Preus museum (2010)

• Ivan Benkow i folketelling 1925 for Trondheim kjøpstad fra Digitalarkivet
• Dødsannonse, Asker og Bærums Budstikke 21. januar 1955 s. 3
• «Ivan Benkow», Asker og Bærums Budstikke 24. januar 1955 s. 2
• «Ivan Benkows begravelse», Asker og Bærums Budstikke 28. januar 1955 s. 5
• Jo Benkow i Norsk biografisk leksikon
• Ottosen, Kristian (1995). Nordmenn i fangenskap 1940–1945 (1.utg., s. 113). Digital versjon på Nettbiblioteket.
• DIS Norge gravregister

Eksterne lenker

• Ivan Benkow i Historisk befolkningsregister.